Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min har nå og da opp gjennom livet hatt perioder hvor hun rett og slett ikke gidder å gå tur.

Dette skjer som oftest ikke med meg og søsteren min(hun har vært familiehund i alle år, men mest meg og søster sin), men når pappa skal ta henne med på tur, hender det hun er i perioder hvor hun nekter. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor, hun har alltid vært sprek og fin, har en funksjonell pels som fungerer i alt vær.

Hørte bare da jeg Skypet med mamma og pappa her om dagen(er på utveksling), at Dixie var inne i en sånn periode nå, når det er dårlig vær gidder hun ikke gå tur :P Hun er så rar.

Jeg tror ikke det har noe med å gjøre at hun begynner å bli gammel(hun er 9 år), siden dette har skjedd mange ganger opp gjennom livet hennes.

Jeg synes bare det er litt trist, siden jeg synes synd på pappa :P Det er jo kjempebra at han vil ha henne med på tur (foreldrene mine er ikke veldig hundemennesker, men pappa prøver når han kan å gå lange turer med henne), jeg er jo så bekymret for at hun ikke får nok mosjon hjemme. Han blir jo litt irritert når han har kledd på seg og har kommet et stykke, og Dixie bare setter seg på ræva og nekter å bli med lenger :P Det stemmer sikkert ikke, men jeg innbiller meg at pappa blir litt såret hahaha.

Noen andre som har så rare hunder? Hun er ikke i dårlig form på noen måte, hun går gjerne 3 timers lange turer(sikkert mer enn det og, men de lengste er som regel ikke lenger enn 3), og jeg pleier som regel ikke å ha disse problemene med henne. Hune r jo kjempeglad i pappa, så jeg skjønner ikke problemet hennes :P

Eneste forslaget jeg hadde til han var å kjøre til et mer spennende sted og gå tur, ikke bare gå hjemmefra huset til de vanlige stedene han pleier å gå.

Noen råd? Dette er selvsagt ingen krise, vil hun ikke så vil hun ikke, men det er jo innmari sært. Hun er så teit :P

Skrevet

Vet ikke om jeg har råd til deg, for jeg har samme problemet, en unghund/valp som ikke liker å gå tur.

Men jeg fikk et godt råd her av deg, kjøre til en annen plass å gå, sånn at han får oppleve noe annet enn det kjedelige hjemme.

Så jeg takker for tips...

Skrevet

Hehe :)

Jeg for min del merker at hun er mye mer entusiastisk når vi kjører andre steder og går tur, gjerne i skoger der hun kan løpe løs. I områdene hjemme og rundt der er hun så vant til å gå, pluss at det bare er grusstier eller asfalt å gå på, ikke veldig spennende eller utfordrende, så da pleier hun å tusle ganske avslappet i motsetning til når vi går tur i skog, hvor det er full fart.

:)

Skrevet
Hehe :)

Jeg for min del merker at hun er mye mer entusiastisk når vi kjører andre steder og går tur, gjerne i skoger der hun kan løpe løs. I områdene hjemme og rundt der er hun så vant til å gå, pluss at det bare er grusstier eller asfalt å gå på, ikke veldig spennende eller utfordrende, så da pleier hun å tusle ganske avslappet i motsetning til når vi går tur i skog, hvor det er full fart.

:)

Kjenner meg veldig igjen i dette, for slik har min egen vært i alle år.

Har nok noe med at han godt vet at det kun er å snu et lite stykke så er vi hjemme igjen, kommer vi bare på tur utenfor en viss sone er han mye mer villig til å gå lenger. :) Eller om vi kjører andre plasser, er han jo helt innstilt på tur.

Jeg lokker han bare med meg den første biten av turen, og går alltid steder han kan slippes etter et stykke med asfalttråkking (som jeg selv heller ikke synes er morsomt). Og da går han jo som bare det igjen uten å prøve å snu.

Be foreldrene dine å prøve det? Sålenge hunden ikke fryser eller liknende såklart og sier ikke at de skal bruke makt, men lokk og vær litt bestemt om at jo, vi skal faktisk gå litt lenger i starten av turen. Så kanskje hun blir mer villig etterhvert som min, eller be de kjøre andre steder når de har tid til det? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...