Gå til innhold
Hundesonen.no

Hun gidder ikke gå tur, særingen


Orca
 Share

Recommended Posts

Hunden min har nå og da opp gjennom livet hatt perioder hvor hun rett og slett ikke gidder å gå tur.

Dette skjer som oftest ikke med meg og søsteren min(hun har vært familiehund i alle år, men mest meg og søster sin), men når pappa skal ta henne med på tur, hender det hun er i perioder hvor hun nekter. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor, hun har alltid vært sprek og fin, har en funksjonell pels som fungerer i alt vær.

Hørte bare da jeg Skypet med mamma og pappa her om dagen(er på utveksling), at Dixie var inne i en sånn periode nå, når det er dårlig vær gidder hun ikke gå tur :P Hun er så rar.

Jeg tror ikke det har noe med å gjøre at hun begynner å bli gammel(hun er 9 år), siden dette har skjedd mange ganger opp gjennom livet hennes.

Jeg synes bare det er litt trist, siden jeg synes synd på pappa :P Det er jo kjempebra at han vil ha henne med på tur (foreldrene mine er ikke veldig hundemennesker, men pappa prøver når han kan å gå lange turer med henne), jeg er jo så bekymret for at hun ikke får nok mosjon hjemme. Han blir jo litt irritert når han har kledd på seg og har kommet et stykke, og Dixie bare setter seg på ræva og nekter å bli med lenger :P Det stemmer sikkert ikke, men jeg innbiller meg at pappa blir litt såret hahaha.

Noen andre som har så rare hunder? Hun er ikke i dårlig form på noen måte, hun går gjerne 3 timers lange turer(sikkert mer enn det og, men de lengste er som regel ikke lenger enn 3), og jeg pleier som regel ikke å ha disse problemene med henne. Hune r jo kjempeglad i pappa, så jeg skjønner ikke problemet hennes :P

Eneste forslaget jeg hadde til han var å kjøre til et mer spennende sted og gå tur, ikke bare gå hjemmefra huset til de vanlige stedene han pleier å gå.

Noen råd? Dette er selvsagt ingen krise, vil hun ikke så vil hun ikke, men det er jo innmari sært. Hun er så teit :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg har råd til deg, for jeg har samme problemet, en unghund/valp som ikke liker å gå tur.

Men jeg fikk et godt råd her av deg, kjøre til en annen plass å gå, sånn at han får oppleve noe annet enn det kjedelige hjemme.

Så jeg takker for tips...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :)

Jeg for min del merker at hun er mye mer entusiastisk når vi kjører andre steder og går tur, gjerne i skoger der hun kan løpe løs. I områdene hjemme og rundt der er hun så vant til å gå, pluss at det bare er grusstier eller asfalt å gå på, ikke veldig spennende eller utfordrende, så da pleier hun å tusle ganske avslappet i motsetning til når vi går tur i skog, hvor det er full fart.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :)

Jeg for min del merker at hun er mye mer entusiastisk når vi kjører andre steder og går tur, gjerne i skoger der hun kan løpe løs. I områdene hjemme og rundt der er hun så vant til å gå, pluss at det bare er grusstier eller asfalt å gå på, ikke veldig spennende eller utfordrende, så da pleier hun å tusle ganske avslappet i motsetning til når vi går tur i skog, hvor det er full fart.

:)

Kjenner meg veldig igjen i dette, for slik har min egen vært i alle år.

Har nok noe med at han godt vet at det kun er å snu et lite stykke så er vi hjemme igjen, kommer vi bare på tur utenfor en viss sone er han mye mer villig til å gå lenger. :) Eller om vi kjører andre plasser, er han jo helt innstilt på tur.

Jeg lokker han bare med meg den første biten av turen, og går alltid steder han kan slippes etter et stykke med asfalttråkking (som jeg selv heller ikke synes er morsomt). Og da går han jo som bare det igjen uten å prøve å snu.

Be foreldrene dine å prøve det? Sålenge hunden ikke fryser eller liknende såklart og sier ikke at de skal bruke makt, men lokk og vær litt bestemt om at jo, vi skal faktisk gå litt lenger i starten av turen. Så kanskje hun blir mer villig etterhvert som min, eller be de kjøre andre steder når de har tid til det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...