Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heihei!

Vi har nå tatt opp igjen agility treningen siden jeg nå kan kjøre til treninger selv og er mer fleksibel, men har fortsatt det samme problemet som før når vi sitter på sidelinjen å ser på andre på banen...I sommer kunne jeg bare sette han i bilen når han var på det verste og bare overse det, men nå er vi innendørs og det er iskaldt ute i bilen så vill ikke sette han igjen der.

Problemet er at Caro blir helt bajjas når vi ser på andre (gjeterinstinkter flommer over for å si det sånn) han bjeffer, piper, vill løpe etter osv. Jeg står der da og er litt hjelpeløs..prøver å "blokkere" uten å si noe til han, bare stå foran han og ta oppmerksomheten. Dette funker i 2 min til han blir lei og nesten sprenger seg forbi. Han var ekstrem nå sist, men det kan og være litt mye energi til overs siden jeg ikke rakk å lufte han skikkelig å lot han løpe litt før vi gikk inn + det var første trening på ca 1 mnd.

Men med det samme vi kommer oss ut på banen er han helt vidunderlig, han har full fokus på meg, driter i den lille hann hunden som bjeffer pån, ser kun på meg og banen. Hva kan jeg gjøre for å roe han ned på sidenlinjen, hva skal jeg ikke gjøre og hva kan det være jeg gjør feil??? :/

Skrevet

Jeg har også samme problem, desverre :/ Så fort vi kommer ut på banen selv er det greit. Det koker helt over hvis han sitter å ser på. Det som funker her er å kreve oppmerksomheten hans hele tiden, sitte forran han men han er jo minst like heit i hue selvom han tilsynelatende sitter stille og ser på meg.. Blir ikke så mye agilityrreninger når det er kaldt og han ikke kan sitte utenfor i bilen kan du si :P Har du prøvd bur med pledd over så han ikke kan se? Min funker ikke det på, da han hører de andre hundene gå og eierne rope og da biter på burdøra (og har ødelagt litt av fortennene på det) så det funker ikke for oss, men kanskje verdt et forsøk?

Skrevet

Jeg har også samme problem, desverre :/ Så fort vi kommer ut på banen selv er det greit. Det koker helt over hvis han sitter å ser på. Det som funker her er å kreve oppmerksomheten hans hele tiden, sitte forran han men han er jo minst like heit i hue selvom han tilsynelatende sitter stille og ser på meg.. Blir ikke så mye agilityrreninger når det er kaldt og han ikke kan sitte utenfor i bilen kan du si :P Har du prøvd bur med pledd over så han ikke kan se? Min funker ikke det på, da han hører de andre hundene gå og eierne rope og da biter på burdøra (og har ødelagt litt av fortennene på det) så det funker ikke for oss, men kanskje verdt et forsøk?

huff...det er slitsomt...Jeg klarer å få full oppmerksomhet hvis jeg virkelig vill og ingen voldsomme bevegelser skjer på banen og de fleste andre står i ro, men med det samme det skjer noe er han på hugget...Prøver å belønne når han sitter å ser på meg, men ussikker på når det er best å rose siden han fortsatt er veldig anspent og gira når han ser på meg...:S Satte han i ett bur nå sist som sto på sidelinjen av banen, det gikk jo greit selv uten teppe over, men hvis den som var på banen løp forbi eller fikk kommandoer som "igjennom" "hopp" så spretter Caro opp og hyler/piper og vill ut. Ellers når han da får beskjed om å legge seg ned, ligger han å hyler/piper og ruller rundt....:S Skal prøve med teppe utenpå og se om det hjelper. :) Hehe sist nå så stod jeg foran han med ryggen til banen og da fikk han pressa snuten igjennom beina mine så jeg "holdt" han fast der å da roet han seg ned, han såg jo ingenting..men kan jo ikke stå med bikkja mellom beina hele tiden heller da :P (må påpeke att jeg ikke holdt han fast da, han kom seg unna om han ville! :) )

Skrevet

Da jeg har hatt sånne problemer med Isak har jeg brukt trikset vi lærte på valpekurset for å roe de ned. Jeg sitter på gulvet med han mellom beina mine slik at han har ryggen mot meg. Hver gang det kommer lyd tar jeg bare hånda foran øynene hans og tar den ikke vekk før han er rolig. De første gangene gjorde jeg ikke noe annet enn å ta hånda foran øynene, ta den av, ta den foran øynene osv, men etter et par økter så roet han seg ned, og nå forbinder han dette med å være i ro. Det er viktig å ikke bli sint og urolig mens man lærer inn dette, men bare sitter der og være helt rolig. Hvis han blir sånn i andre settinger kan det kanskje være greit å trene på dette først, så han får den assosiasjonen når dere kommer inn på trening og du setter deg ned med han :)

Hvis han hadde skikkelig raptus som valp og jeg ville ha han til å sove satte jeg meg bare på gulvet på samme måte og bare satt der til han sovnet :) Vi trente mye på å være i ro på valpekurset, og dette har jeg hatt stor nytte av på Isak :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...