Gå til innhold
Hundesonen.no

Bajjas på trening...


Caro
 Share

Recommended Posts

Heihei!

Vi har nå tatt opp igjen agility treningen siden jeg nå kan kjøre til treninger selv og er mer fleksibel, men har fortsatt det samme problemet som før når vi sitter på sidelinjen å ser på andre på banen...I sommer kunne jeg bare sette han i bilen når han var på det verste og bare overse det, men nå er vi innendørs og det er iskaldt ute i bilen så vill ikke sette han igjen der.

Problemet er at Caro blir helt bajjas når vi ser på andre (gjeterinstinkter flommer over for å si det sånn) han bjeffer, piper, vill løpe etter osv. Jeg står der da og er litt hjelpeløs..prøver å "blokkere" uten å si noe til han, bare stå foran han og ta oppmerksomheten. Dette funker i 2 min til han blir lei og nesten sprenger seg forbi. Han var ekstrem nå sist, men det kan og være litt mye energi til overs siden jeg ikke rakk å lufte han skikkelig å lot han løpe litt før vi gikk inn + det var første trening på ca 1 mnd.

Men med det samme vi kommer oss ut på banen er han helt vidunderlig, han har full fokus på meg, driter i den lille hann hunden som bjeffer pån, ser kun på meg og banen. Hva kan jeg gjøre for å roe han ned på sidenlinjen, hva skal jeg ikke gjøre og hva kan det være jeg gjør feil??? :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også samme problem, desverre :/ Så fort vi kommer ut på banen selv er det greit. Det koker helt over hvis han sitter å ser på. Det som funker her er å kreve oppmerksomheten hans hele tiden, sitte forran han men han er jo minst like heit i hue selvom han tilsynelatende sitter stille og ser på meg.. Blir ikke så mye agilityrreninger når det er kaldt og han ikke kan sitte utenfor i bilen kan du si :P Har du prøvd bur med pledd over så han ikke kan se? Min funker ikke det på, da han hører de andre hundene gå og eierne rope og da biter på burdøra (og har ødelagt litt av fortennene på det) så det funker ikke for oss, men kanskje verdt et forsøk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også samme problem, desverre :/ Så fort vi kommer ut på banen selv er det greit. Det koker helt over hvis han sitter å ser på. Det som funker her er å kreve oppmerksomheten hans hele tiden, sitte forran han men han er jo minst like heit i hue selvom han tilsynelatende sitter stille og ser på meg.. Blir ikke så mye agilityrreninger når det er kaldt og han ikke kan sitte utenfor i bilen kan du si :P Har du prøvd bur med pledd over så han ikke kan se? Min funker ikke det på, da han hører de andre hundene gå og eierne rope og da biter på burdøra (og har ødelagt litt av fortennene på det) så det funker ikke for oss, men kanskje verdt et forsøk?

huff...det er slitsomt...Jeg klarer å få full oppmerksomhet hvis jeg virkelig vill og ingen voldsomme bevegelser skjer på banen og de fleste andre står i ro, men med det samme det skjer noe er han på hugget...Prøver å belønne når han sitter å ser på meg, men ussikker på når det er best å rose siden han fortsatt er veldig anspent og gira når han ser på meg...:S Satte han i ett bur nå sist som sto på sidelinjen av banen, det gikk jo greit selv uten teppe over, men hvis den som var på banen løp forbi eller fikk kommandoer som "igjennom" "hopp" så spretter Caro opp og hyler/piper og vill ut. Ellers når han da får beskjed om å legge seg ned, ligger han å hyler/piper og ruller rundt....:S Skal prøve med teppe utenpå og se om det hjelper. :) Hehe sist nå så stod jeg foran han med ryggen til banen og da fikk han pressa snuten igjennom beina mine så jeg "holdt" han fast der å da roet han seg ned, han såg jo ingenting..men kan jo ikke stå med bikkja mellom beina hele tiden heller da :P (må påpeke att jeg ikke holdt han fast da, han kom seg unna om han ville! :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg har hatt sånne problemer med Isak har jeg brukt trikset vi lærte på valpekurset for å roe de ned. Jeg sitter på gulvet med han mellom beina mine slik at han har ryggen mot meg. Hver gang det kommer lyd tar jeg bare hånda foran øynene hans og tar den ikke vekk før han er rolig. De første gangene gjorde jeg ikke noe annet enn å ta hånda foran øynene, ta den av, ta den foran øynene osv, men etter et par økter så roet han seg ned, og nå forbinder han dette med å være i ro. Det er viktig å ikke bli sint og urolig mens man lærer inn dette, men bare sitter der og være helt rolig. Hvis han blir sånn i andre settinger kan det kanskje være greit å trene på dette først, så han får den assosiasjonen når dere kommer inn på trening og du setter deg ned med han :)

Hvis han hadde skikkelig raptus som valp og jeg ville ha han til å sove satte jeg meg bare på gulvet på samme måte og bare satt der til han sovnet :) Vi trente mye på å være i ro på valpekurset, og dette har jeg hatt stor nytte av på Isak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...