Gå til innhold
Hundesonen.no

Tannfelling og doble sett


Fillerya
 Share

Recommended Posts

Det kommer nok litt an på rase, og hvordan bittet ser ut forøvrig.

Selv er jeg ganske kald når det gjelder det der - jeg vil være sikker på at det der ordner seg uten veterinærhjelp da jeg jo vurderer å evt. avle på mine hunder senere. (Beardiser har ofte ganske snaue underkjever og hjørnetenner opp i gommen når de er små)

Doble hjørnetenner i overkjeven uroer jeg meg aldri for - de er liksom ikke i veien for noe. De nye presser de sakte men sikkert ut..

Nede derimot gir meg ofte litt mere uro..

På valpen jeg har nå, Messi, så hadde hun doble nede også til hun var godt over 4 mnd. De nye kom fram og det så greit ut på den ene siden, litt snaut på den andre. Men rett før den nye touchet overkjeven ramlet valpetannen ut, og den nye sklir på utsiden/riktig sted med et "nødskrik". Det var bare noen dager før Kongsbergutstillingen, og da skulle hun bli 5 mnd midt i uken etterpå.

Mange veterinærer er kjappe med å anbefale operasjon/tanntrekking, så det lureste er vel egentlig å spørre en oppdretter av samme rase om det ser "faretruende" ut eller ikke. Etter et tyvetalls valper så blir man litt mere avventende enn med de første, da..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da bare passer du på at ikke tannen (tennene) peker inn i tannkjøttet - er de bare på utsiden av kjeven over/under, så vil hunden ikke få noen problemer med det, selv om det kanskje er litt skjevt...

Men troligvis blir det et perfekt bitt, da!

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at tennene falt ut av seg selv! :D

Ang doble sett tenner:

På hjørnetennene i underkjeven anbefaler min veterinær å trekke tennene dersom de nye hjørnetennene er blitt like lange som valpetennene. Da vil de nye tennene ha god tid til å skli på plass. 6 mnd på en liten rase kan være veldig seint, og også for seint, så det er lurere å se på tennene enn å telle mnd. :) Risikoen med å vente for lenge er jo at tannen vokser opp i kjeven, og lager seg et spor/grop, som da hindrer at tannen faller på plass selv etter valpetannen er trukket. Det kan jo selvsagt også gå bra selv om man velger å vente lengre.

I overkjeven kan man ha mer is i magen, som det allerede er blitt nevnt lengre oppe i tråden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tennene hennes slutter aldri å forundre meg. Nå har det kommet dobbelt sett med nye hjørnetenner i underkjeven der den gamle falt ut for noen dager siden. Disse sitter utenpå hverandre. Det virker som om den ytterste er litt løs, men den er for liten til at jeg får noe tak sånn at jeg får dratt den ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at alt datt av når hun mistet hele tannen? Av og til kan valpetenner knekke helt ved tannkjøttet, og så blir restene presset opp når den nye tannen fortsetter å vokse.

Dersom ting er løst, og bittet ser ut til å bli greit (altså at nye tann vokser ut der den skal, og ikke opp i kjeven), så kan du se det an. Men jeg ville tatt kontakt med vet dersom du har mistanke om at den lille tannen du ser kan være rester av valpetannen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at alt datt av når hun mistet hele tannen? Av og til kan valpetenner knekke helt ved tannkjøttet, og så blir restene presset opp når den nye tannen fortsetter å vokse.

Dersom ting er løst, og bittet ser ut til å bli greit (altså at nye tann vokser ut der den skal, og ikke opp i kjeven), så kan du se det an. Men jeg ville tatt kontakt med vet dersom du har mistanke om at den lille tannen du ser kan være rester av valpetannen.

Sjekket på nytt igjen nå, og da var den borte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det er vel bare hjørnetennene som man uroer seg spesielt for. (I alle fall hvis man ikke skal ha en utst.hund som har krav om at alle premolarer også MÅ være tilstede..)

Men det gjør ingenting å jevnlig sjekke tenner og tannkjøtt til valpen sin, uansett. Så fortsett å kontrollere inni munnen til hunden og se at alt ser sunt og normalt ut.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...