Gå til innhold
Hundesonen.no

Kor langt kan eg la det gå?


Bellare
 Share

Recommended Posts

Har prøvd dette, og det ser ut til å funke ganske bra. No har vi ikkje akkurat møtt på så mange hundar der vi har fått testa det ut, men mennesker derimot.

I dag satt ho fint mens ei dame med barnevogn gjekk forbi. Begynte å stresse litt og kom med nokre sutrande lydar, men ikkje noko bråk og ho satt så fint atte :D Eg satt då på bakken nedafot Pia som satt på ein sak eit trinn eller to oppafor meg.

Kvar gong vi passerar ein person eg merkar Pia ikkje likar heilt, så stoppar vi opp, eg kommanderar sitt/dekk og der blir vi gjerne til personen har passert. Og dei aller fleste gangane har dette gått veldig bra. Og når passeringa er fullført med vellykka resultat, så er det ros og så latar vi som ingenting og går vidare :D:bananas:

Desverre går ho enda bananas på folk som kjem inn dørene, heilt til dei setter seg ned eller løftar ho opp.

Er hun skeptisk til de besøkende, eller er hun bare glad/gira? Uansett vil jeg tro det hjelper å få de besøkende til å overse hunden fullstendig.

Om hun er redd, ville jeg ihvertfall ikke latt folk løfte henne, da lærer hun vel at om hun viser avstandsøkende signaler, så blir det fullstendig oversett, og reagerer kanskje enda mer neste gang?

Hadde en hund før, som var veldig skeptisk til besøkende. Alle forsøk på at de skulle gi han godbit / klappe osv gjorde det bare ti ganger verre. Jeg fikk besøkende til å late som om han ikke var der, og hunden endret oppførsel på veldig kort tid. Han skjønte etterhvert at de som kom på besøk ikke hadde noe med han og gjøre, og slappet da av. Etterhvert ble han så trygg at han kunne gå bort og bli klappet osv på eget intiativ.

Vil tro at mange hunder som er usikre vil roe seg, når de skjønner at de ikke blir "presset" på noe vis til å omgås gjester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun skeptisk til de besøkende, eller er hun bare glad/gira? Uansett vil jeg tro det hjelper å få de besøkende til å overse hunden fullstendig.

Om hun er redd, ville jeg ihvertfall ikke latt folk løfte henne, da lærer hun vel at om hun viser avstandsøkende signaler, så blir det fullstendig oversett, og reagerer kanskje enda mer neste gang?

Hadde en hund før, som var veldig skeptisk til besøkende. Alle forsøk på at de skulle gi han godbit / klappe osv gjorde det bare ti ganger verre. Jeg fikk besøkende til å late som om han ikke var der, og hunden endret oppførsel på veldig kort tid. Han skjønte etterhvert at de som kom på besøk ikke hadde noe med han og gjøre, og slappet da av. Etterhvert ble han så trygg at han kunne gå bort og bli klappet osv på eget intiativ.

Vil tro at mange hunder som er usikre vil roe seg, når de skjønner at de ikke blir "presset" på noe vis til å omgås gjester.

Ho er skeptisk. Og dei fleste som kjem overser ho, men ho gir seg ikkje av den grunn, og det har hendt ho har fått etter buksebeina på folk. Så då endar ho opp med å vere innestengt på kjøkkenet. Så ho blir aldri pressa, og så snart dei som er på besøk har satt seg, så hoppar ho gjerne opp i fanget på dei for full inspeksjon, og lar seg gjerne bli kosa med.

Folk får ikkje lov til å løfte ho når ho gneldrar laus, men om dei skulle finne på å gjere det, så roar ho seg til ho blir plassert på golvet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten som å høre om min egen hund! Hun utaggerer mot alle hunder, og utaggerte mot mennesker før, men det er hun slutta 99% med. Følger med om det kommer noe gode råd her jeg :D

Og kjenner meg veldig igjen i "eg går heim igjen med klumpen i halsen og tårene i augekroken etter 30 - 45 minutt utan resultat". :cry:

Dere får ha lykke til! Dette må vi klare :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ho er skeptisk. Og dei fleste som kjem overser ho, men ho gir seg ikkje av den grunn, og det har hendt ho har fått etter buksebeina på folk. Så då endar ho opp med å vere innestengt på kjøkkenet. Så ho blir aldri pressa, og så snart dei som er på besøk har satt seg, så hoppar ho gjerne opp i fanget på dei for full inspeksjon, og lar seg gjerne bli kosa med.

Folk får ikkje lov til å løfte ho når ho gneldrar laus, men om dei skulle finne på å gjere det, så roar ho seg til ho blir plassert på golvet igjen.

Tror jeg ville prøvd å få alle til å ignorere henne, i en periode. Og tatt henne i bånd, så hun ikke fikk mulighet til å oppsøke de/bite i bukseben osv. Evt be henne legge seg i kurven sin e.l hvis hun kan det:) Det hjalp veldig for oss. Lykke til uansett:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden vår har vært akkurat på samme måte som det du beskriver at hunden din er. Utageringen mot mennesker begynte når han var 4-5 måneder og mot andre hunder når han var ca 1,5 år.

Vi har brukt mye tid på sladretrening og hele tiden forsøkt å gi ham den avstand til det "farlige" som han har trengt. Det ville ha følts helt feil å korrigere ham for at han sa fra at han var redd og det ville neppe ha hjulpet ham. Han har trengt å kunne se og sjekke ut ting på et avstand som er komfortabelt for å kjenne trygghet. Alt har tatt sin tid og det har vært mye frustrasjoner under veis, men til slutt har det gitt resultater. Han er 4 år i dag og har blitt veldig mye tryggere på fremmede.Så jeg vil absolutt støtte alle dem som har gitt deg råd om å bruke sladretrening.

Når det gjelder besøkende som ikke kan reise seg opp uten å få kjeft av hunden din (dette kjenner jeg også igjen), vil jeg anbefale deg å ha hunden i bånd ved besøk en tid. Si fra til gjestene dine at de må si fra før de reiser seg opp. Umiddelbart når gjesten reiser seg sier du Bra! (eller bruk klikker hvis du klikk-trener hunden din) til hunden din og gir den en godbit, altså før hunden rekker å reagere. Dette hjalp veldig på hunden min, så det kan være verdt et forsøk.

Husk også at tiden jobber for deg; jo eldre hunden blir desto tryggere blir den etter hvert, hvis du legger ting litt til rette. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som slo meg var at kanskje det hadde vært en idè å sende henne til et annet miljø en periode, til en person som er litt over snittet interessert og oppegående nok til å kunne jobbe litt med sånne saker. Det behøver ikke være noen "proff trener", men å bryte endel vaner, rutiner og ikke minst miljø kan være en god begynnelse hvertfall.

Det er vanskelig å komme seg ut av negative uvaner fordi dere antagelig påvirker hverandre en del. Men kanskje bare litt drahjelp er det som skal til for at du orker å fortsette å leve med henne etter en periode? :)

Det er slett ikke sikkert at det den eventuelt lærer et annet sted, vil bli overført til eier og hjemmet. Den vil sansynligvis oppføre seg som den alltid har gjort i det gamle miljøet. Generalisering er litt kinkig.

Nå har jeg skummet det siste her, men alt det snakket om usikkerhet gjør meg litt oppgitt. De fleste normale hunder, som har etablert "drittoppførsel", har nok på et eller annet tidspunkt vært usikre og så har denne bjeffinga, glefsinga, utfallene etc. vist seg å være rimelig effektive for å få folk, hunder, sykler, biler unna, masse styr blir det og før eller siden er atferden etablert fordi den har vist seg lønnsom i en liten hundehjerne. Da er det ikke lengre en atferd styrt av frykt, altså fluktatferd, men en operant atferd som er forsterket over tid. Jeg har ei tullehund selv, men er jeg i forkant og får henne i sitt eller slik, er hun fokusert på meg og ikke drittbikkja til naboen eller hva det nå er. Går hun med Ia, er et kremt nok, så går hun pent (æsj, at datra er flinkere med hunden enn jeg er :baby: ). Hvor redd kan hun egentlig være, da?

Slutt å dull med henne. Jobb i forkant, med å etablere alternativ atferd (sitte, kontakt, leke etc) ved passering, men ikke vær redd for å være litt streng når hun har utfall.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slett ikke sikkert at det den eventuelt lærer et annet sted, vil bli overført til eier og hjemmet. Den vil sansynligvis oppføre seg som den alltid har gjort i det gamle miljøet. Generalisering er litt kinkig.

Ei helg vi var i Bergen for å stille, så var ho ein heilt anna hund når vi gjekk på ein sen dotur midt i sentrum. Der ensa ho ikkje hunden vi passerte ein gong, og det er nesten så eg begynner å tru ho ikkje såg den, enda den passerte tett inntil oss. Men der oppførte ho seg i vert fall eksemplarisk.

Så det er vel eit ørlite håp om at vi kan få ein fin start på østlandet også?

Ho har forsåvidt slutta å bjeffe i det siste føler eg, men ho lagar ein heilt haug med klagelydar. Om ho ser folk som eigentleg burde kjeftast litt på, og eg får ho i sitt før det eskalerar og "held" ho der, så hender det ho slepar seg framover på rumpa fordi ho er så ivrig og småstressa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette var en småvond tråd å lese... Hvem pokker er det som innbiller seg at en hund blir mindre redd og skeptisk av å få bekreftet at omgivelsene fører til ubehag og trykking?

Det finnes mange måter å trene lydighet på. Og lydighet kan gjøre hverdagen myyyye lettere. Har du en knallgod kontakt eller en sterk fri ved foten kan du passere hva som helst på ren lydighet. Og du trenger IKKE trene lydighet ved hjelp av korreksjon. Er hunden din grei å belønne (leker den? er den skikkelig interessert i mat?) har du et godt utgangspunkt for å trene lydighet. Hvis ikke er det der jeg hadde startet å legge inn støtet. Sørg for å FÅ en høymotivert hund!

Når det kommer til folk på besøk mv, hadde jeg sluttet å la folk involvere seg i hunden. Ingen får klappe, løfte, kose etc. Hunden skal helt og holdent ignoreres av alle besøkende. På den måten slipper dere å trigge "ugrei" adferd i hunden, og hunden slipper å forsvare seg. Det er uinteressant om hunden faktisk er redd eller om den engang var det, men nå bare "er sånn". Det du skal sørge for er at den slipper å havne i de situasjonene hvor adferden utløses. Kanskje vil adferden dø ut av seg selv, såkalt ekstinksjon. Uansett vil hunden din få det bedre, når den slipper å føle seg presset.

Krysser fingre for at du flytter til et sted hvor det er et aktivt og kompetanserikt hundemiljø, så du kan få hjelp til treningen. Og at de du møter der har litt flere kort oppe i ermet enn konfliktbasert trening.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette var en småvond tråd å lese... Hvem pokker er det som innbiller seg at en hund blir mindre redd og skeptisk av å få bekreftet at omgivelsene fører til ubehag og trykking?

Det finnes mange måter å trene lydighet på. Og lydighet kan gjøre hverdagen myyyye lettere. Har du en knallgod kontakt eller en sterk fri ved foten kan du passere hva som helst på ren lydighet. Og du trenger IKKE trene lydighet ved hjelp av korreksjon. Er hunden din grei å belønne (leker den? er den skikkelig interessert i mat?) har du et godt utgangspunkt for å trene lydighet. Hvis ikke er det der jeg hadde startet å legge inn støtet. Sørg for å FÅ en høymotivert hund!

Når det kommer til folk på besøk mv, hadde jeg sluttet å la folk involvere seg i hunden. Ingen får klappe, løfte, kose etc. Hunden skal helt og holdent ignoreres av alle besøkende. På den måten slipper dere å trigge "ugrei" adferd i hunden, og hunden slipper å forsvare seg. Det er uinteressant om hunden faktisk er redd eller om den engang var det, men nå bare "er sånn". Det du skal sørge for er at den slipper å havne i de situasjonene hvor adferden utløses. Kanskje vil adferden dø ut av seg selv, såkalt ekstinksjon. Uansett vil hunden din få det bedre, når den slipper å føle seg presset.

Krysser fingre for at du flytter til et sted hvor det er et aktivt og kompetanserikt hundemiljø, så du kan få hjelp til treningen. Og at de du møter der har litt flere kort oppe i ermet enn konfliktbasert trening.

Trenar ein del lydighet med ho, for eg hadde eit ønske om å ta bronsemerke med ho og muligens starte å konkurrere om det gjekk bra, så har jo trent ho opp til det. Ho jobbar veldig bra om det kun er meg og ho, og i det siste har vi endt opp med forstyrrelsar i form av fremmede ungar som springer rundt og hyler, og dei har ho ikkje ensa.

Men ho koblar fort ut om det skulle komme ein hund forbi, og ingen godbit i heile verden klarar å halde på kontakten hennar då. Leik har ho ikkje så stor interesse for når vi er ute.

Men føler ho har blitt litt betre i det siste då. Ho har for det meste slutta å bjeffe, og lagar heller andre klagelydar som ikkje er fullt så høglytte. Klarte jo å "kræsje" rett inn i lydighetstreninga som var i parken i går, og til tross for at ho stressa og kava ein del, så gjekk det mykje betre enn det ville for nokre månader sidan. Og ho roa seg ganske raskt når vi fikk dei på litt meir avstand :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...