Gå til innhold
Hundesonen.no

Kor langt kan eg la det gå?


Bellare
 Share

Recommended Posts

Har prøvd dette, og det ser ut til å funke ganske bra. No har vi ikkje akkurat møtt på så mange hundar der vi har fått testa det ut, men mennesker derimot.

I dag satt ho fint mens ei dame med barnevogn gjekk forbi. Begynte å stresse litt og kom med nokre sutrande lydar, men ikkje noko bråk og ho satt så fint atte :D Eg satt då på bakken nedafot Pia som satt på ein sak eit trinn eller to oppafor meg.

Kvar gong vi passerar ein person eg merkar Pia ikkje likar heilt, så stoppar vi opp, eg kommanderar sitt/dekk og der blir vi gjerne til personen har passert. Og dei aller fleste gangane har dette gått veldig bra. Og når passeringa er fullført med vellykka resultat, så er det ros og så latar vi som ingenting og går vidare :D:bananas:

Desverre går ho enda bananas på folk som kjem inn dørene, heilt til dei setter seg ned eller løftar ho opp.

Er hun skeptisk til de besøkende, eller er hun bare glad/gira? Uansett vil jeg tro det hjelper å få de besøkende til å overse hunden fullstendig.

Om hun er redd, ville jeg ihvertfall ikke latt folk løfte henne, da lærer hun vel at om hun viser avstandsøkende signaler, så blir det fullstendig oversett, og reagerer kanskje enda mer neste gang?

Hadde en hund før, som var veldig skeptisk til besøkende. Alle forsøk på at de skulle gi han godbit / klappe osv gjorde det bare ti ganger verre. Jeg fikk besøkende til å late som om han ikke var der, og hunden endret oppførsel på veldig kort tid. Han skjønte etterhvert at de som kom på besøk ikke hadde noe med han og gjøre, og slappet da av. Etterhvert ble han så trygg at han kunne gå bort og bli klappet osv på eget intiativ.

Vil tro at mange hunder som er usikre vil roe seg, når de skjønner at de ikke blir "presset" på noe vis til å omgås gjester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun skeptisk til de besøkende, eller er hun bare glad/gira? Uansett vil jeg tro det hjelper å få de besøkende til å overse hunden fullstendig.

Om hun er redd, ville jeg ihvertfall ikke latt folk løfte henne, da lærer hun vel at om hun viser avstandsøkende signaler, så blir det fullstendig oversett, og reagerer kanskje enda mer neste gang?

Hadde en hund før, som var veldig skeptisk til besøkende. Alle forsøk på at de skulle gi han godbit / klappe osv gjorde det bare ti ganger verre. Jeg fikk besøkende til å late som om han ikke var der, og hunden endret oppførsel på veldig kort tid. Han skjønte etterhvert at de som kom på besøk ikke hadde noe med han og gjøre, og slappet da av. Etterhvert ble han så trygg at han kunne gå bort og bli klappet osv på eget intiativ.

Vil tro at mange hunder som er usikre vil roe seg, når de skjønner at de ikke blir "presset" på noe vis til å omgås gjester.

Ho er skeptisk. Og dei fleste som kjem overser ho, men ho gir seg ikkje av den grunn, og det har hendt ho har fått etter buksebeina på folk. Så då endar ho opp med å vere innestengt på kjøkkenet. Så ho blir aldri pressa, og så snart dei som er på besøk har satt seg, så hoppar ho gjerne opp i fanget på dei for full inspeksjon, og lar seg gjerne bli kosa med.

Folk får ikkje lov til å løfte ho når ho gneldrar laus, men om dei skulle finne på å gjere det, så roar ho seg til ho blir plassert på golvet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten som å høre om min egen hund! Hun utaggerer mot alle hunder, og utaggerte mot mennesker før, men det er hun slutta 99% med. Følger med om det kommer noe gode råd her jeg :D

Og kjenner meg veldig igjen i "eg går heim igjen med klumpen i halsen og tårene i augekroken etter 30 - 45 minutt utan resultat". :cry:

Dere får ha lykke til! Dette må vi klare :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ho er skeptisk. Og dei fleste som kjem overser ho, men ho gir seg ikkje av den grunn, og det har hendt ho har fått etter buksebeina på folk. Så då endar ho opp med å vere innestengt på kjøkkenet. Så ho blir aldri pressa, og så snart dei som er på besøk har satt seg, så hoppar ho gjerne opp i fanget på dei for full inspeksjon, og lar seg gjerne bli kosa med.

Folk får ikkje lov til å løfte ho når ho gneldrar laus, men om dei skulle finne på å gjere det, så roar ho seg til ho blir plassert på golvet igjen.

Tror jeg ville prøvd å få alle til å ignorere henne, i en periode. Og tatt henne i bånd, så hun ikke fikk mulighet til å oppsøke de/bite i bukseben osv. Evt be henne legge seg i kurven sin e.l hvis hun kan det:) Det hjalp veldig for oss. Lykke til uansett:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden vår har vært akkurat på samme måte som det du beskriver at hunden din er. Utageringen mot mennesker begynte når han var 4-5 måneder og mot andre hunder når han var ca 1,5 år.

Vi har brukt mye tid på sladretrening og hele tiden forsøkt å gi ham den avstand til det "farlige" som han har trengt. Det ville ha følts helt feil å korrigere ham for at han sa fra at han var redd og det ville neppe ha hjulpet ham. Han har trengt å kunne se og sjekke ut ting på et avstand som er komfortabelt for å kjenne trygghet. Alt har tatt sin tid og det har vært mye frustrasjoner under veis, men til slutt har det gitt resultater. Han er 4 år i dag og har blitt veldig mye tryggere på fremmede.Så jeg vil absolutt støtte alle dem som har gitt deg råd om å bruke sladretrening.

Når det gjelder besøkende som ikke kan reise seg opp uten å få kjeft av hunden din (dette kjenner jeg også igjen), vil jeg anbefale deg å ha hunden i bånd ved besøk en tid. Si fra til gjestene dine at de må si fra før de reiser seg opp. Umiddelbart når gjesten reiser seg sier du Bra! (eller bruk klikker hvis du klikk-trener hunden din) til hunden din og gir den en godbit, altså før hunden rekker å reagere. Dette hjalp veldig på hunden min, så det kan være verdt et forsøk.

Husk også at tiden jobber for deg; jo eldre hunden blir desto tryggere blir den etter hvert, hvis du legger ting litt til rette. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som slo meg var at kanskje det hadde vært en idè å sende henne til et annet miljø en periode, til en person som er litt over snittet interessert og oppegående nok til å kunne jobbe litt med sånne saker. Det behøver ikke være noen "proff trener", men å bryte endel vaner, rutiner og ikke minst miljø kan være en god begynnelse hvertfall.

Det er vanskelig å komme seg ut av negative uvaner fordi dere antagelig påvirker hverandre en del. Men kanskje bare litt drahjelp er det som skal til for at du orker å fortsette å leve med henne etter en periode? :)

Det er slett ikke sikkert at det den eventuelt lærer et annet sted, vil bli overført til eier og hjemmet. Den vil sansynligvis oppføre seg som den alltid har gjort i det gamle miljøet. Generalisering er litt kinkig.

Nå har jeg skummet det siste her, men alt det snakket om usikkerhet gjør meg litt oppgitt. De fleste normale hunder, som har etablert "drittoppførsel", har nok på et eller annet tidspunkt vært usikre og så har denne bjeffinga, glefsinga, utfallene etc. vist seg å være rimelig effektive for å få folk, hunder, sykler, biler unna, masse styr blir det og før eller siden er atferden etablert fordi den har vist seg lønnsom i en liten hundehjerne. Da er det ikke lengre en atferd styrt av frykt, altså fluktatferd, men en operant atferd som er forsterket over tid. Jeg har ei tullehund selv, men er jeg i forkant og får henne i sitt eller slik, er hun fokusert på meg og ikke drittbikkja til naboen eller hva det nå er. Går hun med Ia, er et kremt nok, så går hun pent (æsj, at datra er flinkere med hunden enn jeg er :baby: ). Hvor redd kan hun egentlig være, da?

Slutt å dull med henne. Jobb i forkant, med å etablere alternativ atferd (sitte, kontakt, leke etc) ved passering, men ikke vær redd for å være litt streng når hun har utfall.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slett ikke sikkert at det den eventuelt lærer et annet sted, vil bli overført til eier og hjemmet. Den vil sansynligvis oppføre seg som den alltid har gjort i det gamle miljøet. Generalisering er litt kinkig.

Ei helg vi var i Bergen for å stille, så var ho ein heilt anna hund når vi gjekk på ein sen dotur midt i sentrum. Der ensa ho ikkje hunden vi passerte ein gong, og det er nesten så eg begynner å tru ho ikkje såg den, enda den passerte tett inntil oss. Men der oppførte ho seg i vert fall eksemplarisk.

Så det er vel eit ørlite håp om at vi kan få ein fin start på østlandet også?

Ho har forsåvidt slutta å bjeffe i det siste føler eg, men ho lagar ein heilt haug med klagelydar. Om ho ser folk som eigentleg burde kjeftast litt på, og eg får ho i sitt før det eskalerar og "held" ho der, så hender det ho slepar seg framover på rumpa fordi ho er så ivrig og småstressa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette var en småvond tråd å lese... Hvem pokker er det som innbiller seg at en hund blir mindre redd og skeptisk av å få bekreftet at omgivelsene fører til ubehag og trykking?

Det finnes mange måter å trene lydighet på. Og lydighet kan gjøre hverdagen myyyye lettere. Har du en knallgod kontakt eller en sterk fri ved foten kan du passere hva som helst på ren lydighet. Og du trenger IKKE trene lydighet ved hjelp av korreksjon. Er hunden din grei å belønne (leker den? er den skikkelig interessert i mat?) har du et godt utgangspunkt for å trene lydighet. Hvis ikke er det der jeg hadde startet å legge inn støtet. Sørg for å FÅ en høymotivert hund!

Når det kommer til folk på besøk mv, hadde jeg sluttet å la folk involvere seg i hunden. Ingen får klappe, løfte, kose etc. Hunden skal helt og holdent ignoreres av alle besøkende. På den måten slipper dere å trigge "ugrei" adferd i hunden, og hunden slipper å forsvare seg. Det er uinteressant om hunden faktisk er redd eller om den engang var det, men nå bare "er sånn". Det du skal sørge for er at den slipper å havne i de situasjonene hvor adferden utløses. Kanskje vil adferden dø ut av seg selv, såkalt ekstinksjon. Uansett vil hunden din få det bedre, når den slipper å føle seg presset.

Krysser fingre for at du flytter til et sted hvor det er et aktivt og kompetanserikt hundemiljø, så du kan få hjelp til treningen. Og at de du møter der har litt flere kort oppe i ermet enn konfliktbasert trening.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette var en småvond tråd å lese... Hvem pokker er det som innbiller seg at en hund blir mindre redd og skeptisk av å få bekreftet at omgivelsene fører til ubehag og trykking?

Det finnes mange måter å trene lydighet på. Og lydighet kan gjøre hverdagen myyyye lettere. Har du en knallgod kontakt eller en sterk fri ved foten kan du passere hva som helst på ren lydighet. Og du trenger IKKE trene lydighet ved hjelp av korreksjon. Er hunden din grei å belønne (leker den? er den skikkelig interessert i mat?) har du et godt utgangspunkt for å trene lydighet. Hvis ikke er det der jeg hadde startet å legge inn støtet. Sørg for å FÅ en høymotivert hund!

Når det kommer til folk på besøk mv, hadde jeg sluttet å la folk involvere seg i hunden. Ingen får klappe, løfte, kose etc. Hunden skal helt og holdent ignoreres av alle besøkende. På den måten slipper dere å trigge "ugrei" adferd i hunden, og hunden slipper å forsvare seg. Det er uinteressant om hunden faktisk er redd eller om den engang var det, men nå bare "er sånn". Det du skal sørge for er at den slipper å havne i de situasjonene hvor adferden utløses. Kanskje vil adferden dø ut av seg selv, såkalt ekstinksjon. Uansett vil hunden din få det bedre, når den slipper å føle seg presset.

Krysser fingre for at du flytter til et sted hvor det er et aktivt og kompetanserikt hundemiljø, så du kan få hjelp til treningen. Og at de du møter der har litt flere kort oppe i ermet enn konfliktbasert trening.

Trenar ein del lydighet med ho, for eg hadde eit ønske om å ta bronsemerke med ho og muligens starte å konkurrere om det gjekk bra, så har jo trent ho opp til det. Ho jobbar veldig bra om det kun er meg og ho, og i det siste har vi endt opp med forstyrrelsar i form av fremmede ungar som springer rundt og hyler, og dei har ho ikkje ensa.

Men ho koblar fort ut om det skulle komme ein hund forbi, og ingen godbit i heile verden klarar å halde på kontakten hennar då. Leik har ho ikkje så stor interesse for når vi er ute.

Men føler ho har blitt litt betre i det siste då. Ho har for det meste slutta å bjeffe, og lagar heller andre klagelydar som ikkje er fullt så høglytte. Klarte jo å "kræsje" rett inn i lydighetstreninga som var i parken i går, og til tross for at ho stressa og kava ein del, så gjekk det mykje betre enn det ville for nokre månader sidan. Og ho roa seg ganske raskt når vi fikk dei på litt meir avstand :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...