Gå til innhold
Hundesonen.no

er jeg for desperat?


~Marlene~

Recommended Posts

jeg får helt panikk om noen leker voldsomt med hundene mine eller gir dem noe de ikke skal ha! blir elt klikka! før hvar jeg verre da fikk ingen røre vega, hun var min å bare min...

tror det kan ha noe med at jeg er redd for ¨miste flere jeg er glad i :)

måtte avlive min kjære topsy siden hun ble herjet for mye med å at hun ikke fik hilse på folk som valp

derfor er jeg overbeskyttende nå..er litt stressende å tenke når vega er nede at nå kan de gjøre som de vil...jeg tenker for mye på hundene?

blir faktisk utslitt il tider av å springe opp å ned trappen å sjekke til vega*mira erjo med meg på rommet* vega liker seg ikke her*

hva synes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg reagerte på er at du sier "før hvar jeg verre da fikk ingen røre vega, hun var min å bare min..."

Er da bare bra for hunden å få hilsa på mye folk..

Enig med lili, forstår ikke hva du mener med å herje? er det stygge med hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som din "personlige rådgiver". ja. du er for desperat. du skriver at du ikke vil at noen skal hilse så mye på hundene dine, og herje med dem,men også at du måtte avlive en hund pågrunn av at den fikk for dårlig omgang med hilsing og mennesker. Hunder tåler endel, og sier som regel fra selv når det er nok. jeg stopper alltid lek før det da..er litt sånn som deg jeg å, stoler ikke helt på andre i omgang med mine dyr, som jeg eier, og trener, og ingen er så glade i dem som meg osv. men hundene dine(spess mira!) Har gått av sosial omgang med mennesker, og til dels også litt herjing. ved og herje litt med hunden kan du fort lære den grensene på leking. hvor hardt kan den lekebite før det blir for hardt, og forskjellen på lekebiting og bitt. selvkontroll får du også inn, uten bruk av mye komandoer, dette skjønner hunden selv, om du gir utrykk for at nå er det nok :)

la hunden være hund, de er som regel glade i mennesker :) og få litt mer tru på deg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...