Rotter er jo herlige dah! ops, sorry, feilposting.

[Vala]

Jeg har hatt rotter tidligere. Hadde en jente som het Xerxes (ja, veit det er et guttenavn..), men hun ble bare kalt for Ziggy. Hun var verdens mest herlige. Fikk henne av klassen i en bursdag når jeg gikk i ungdomskolen. Min mor snakket vel nærmest ikke med noen av dem i noen måneder etterpå

På en måte, kan det jo være merkelig hvor nært et forhold man kan få til så små kryp! Husker at Ziggy ble tatt ut av buret hver gang jeg kom hjem fra skolen og løp mer eller mindre fritt rundt. Dette resulterte i at hun faktisk forsvant helt engang. Etter en uke fant vi henne igjen (etter at min mors hund markerte noe sinnsykt og hadde en enorm interesse for en sittebenk på min mors kjøkken.. Det var en sånn sak som rommet maaaaaasse plastikkposer og der inne hadde Ziggy kost seg vanvittig med matrester fra kjøkkenet og poser Det morsomste var at min mor hadde hatt en venninne på besøk som var "redd" for rotter. Og da vi etterpå kunne fortelle henne at hun mer eller mindre hadde sittet "oppå" rotten, så var hun ikke særlig høy i hatten. =D>

Men Ziggy var noe spesielt, så etter at jeg måtte avlive henne grunnet kreft, så klarte jeg ikke å få meg en ny en...

Men herlighet så søte de bildene du hadde var

[Lizzie]

Da jeg og samboeren flyttet sammen (for ørti år siden) fikk vi oss en hetterotte, Bruno. Han var med oss "overalt", satt på skulderen eller i jakkelommen og ble veldig tam. Han kom når vi ropte osv.

Utrolig skjønne dyr (når de sitter og spiser, ahhhh Love ), men tror ikke vi kommer til å få oss en ny. Det får holde med hund og katt!