Gå til innhold
Hundesonen.no

Innbilt svangerskap


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Hun har aldri hatt det før, men jeg begynner å tro at Cita har inbilsk svangerskap :? Men har blitt fortalt at det kun forekommer rett etter løpetid, og Cita hadde løpetid i oktober! Kan det ha noe med at hun nettopp er ferdig med kennelhoste?

For noen dager siden oppdaget vi at Cita gikk rundt og pep hele tiden. Virket ikke som om hun hadde vondt, hun måtte ikke på do osv, men ville rett og slett bare ha oppmerskomethet. Og Cita har aldri pepet når hun vil oppnå noe! Og selv disse dagene har hun heller ikke fått oppmerksomhet når hun piper, men kun når hun er stille. Men allikevel så fortsetter hun. Hun har "adoptert" en liten lekeand som piper. Hun går og bærer på den hele dagen lang, og går ikke ut av rommet uten å ta den med seg. Og Cita liker egentlig ikke leker i det hele tatt! Men nå er hun blitt gal :lol: Og det verste avr når jeg tok frem en karbonadekake og lå den på gulvet sammen med den adopterte anden hennes. Hun snuste på karbonaden og så tok hun anden og gikk sin vei. Er hun gått fra vettet?! Cita er den mest matglade hunden i verden, og leker bryr hun seg pent lite om! (vanligvis)

Hun går rundt og piper og piper når hun ikke har oppmerksomhet. I sted stod hun og pep i stuen, og når hun hadde sluttet gikk jeg ned til henne. Da satt hun foran sofaen, og med en gang jeg satte meg nedi hoppet hun opp på fanget mitt. Det har hun aldri gjort før, for hun vet at hun alltid blir dyttet ned hvis jeg ikke inviterer henne opp først. Jeg prøvde å dytte henne ned, men hun la seg flatt, og vrengte seg og det avr rett og slett umulig å få henne ned! Til slutt stod jeg å skubbet henne ned mens hun stod med klørne klorende fast i sofaen! :?

Inbilskt svangerskap? Hva gjør jeg nå?

Skrevet

Ja det er nok innbildt, for et er ca to mnd etter løpetid...

Vetrinærene anbefaler mindre mat og mer trim, men jeg pleide å få galastop til Chicka, det er en medisin som stopper det fort. :wink:

Skrevet

Høres ut som innbilt ja.. Er ikke gøy det der.. :?

Men ta fra henne alle leker og div ting ho "adopterer"..

Ellers som renate a sier, mindre mat og lengre turer..

Skrevet
Men ta fra henne alle leker og div ting ho "adopterer"..

Å? Har hørt at man ikke skal gjøre det jeg? :? Hmm...

Lillebroren min tok fra Cita leken og lå den oppå en hylle i går (før vi innså at det kanskje var inbilsk svangerskap). Og Cita satt og stirret på hyllen i 45 minutter, helt til vi tok den ned igjen

Skrevet

Fikk vertfall beskjed om å ta fra ho alt.. er rimelig sikker på at d er rett.. (men skal ikke påstå noe da)..

Amy adopterte en bamse til søstra mi, og når eg tok den fra ho bli ho heilt hysterisk, gjekk å snuste å leita etter den i mange timer.. menmen, kom over det til slutt.. :wink:

Skrevet

Om det gjentar seg ofte etter løpetidene kan du prøve Galastop. Passer jo med tiden nå om hun løp i oktober, er vel to mnd siden det :lol:

Mindre mat og mere/tyngre trim/mosjon/trening pleier hjelpe godt på. Vet ikke helt hva jeg ville gjort med ting hun adopterte, IS'en min var innbilt omtrent etter hver løpetid, men adopterte aldri ting så akkurat den delen har jeg ikke så mye erfaring med.

Satser på det går fort over da :lol: Bra du har feriefri og sånt :D;)

Skrevet

jepp det der er innbilt, hun har ikke melk også vell??

Tinka har også hatt innbilt 1 gang men det eneste vi merket det på var melken, ellers så var hun helt normal, men så har jo hun hatt valper også da. :wink:

Skrevet

Prøv å kom deg til en akupunktør med Cita. Hadde store problemer med min tispe( nå sterelisert), men etter to 15 minutters behandlinger av akupunktør var hunden seg selv igjen, og hun var rimelig utafor når det holdt på.

Galastop ville ikke jeg puttet i hunden min, du tilfører hormoner til en hund som allerede er i ulage og bivirkningene kan være store.(kvalme, oppkast , feber)Man er heller ikke sikre på risikoen ang jursvulster og kreft.

Lykke til

Skrevet

Minnie har akkurat hatt det samme, og har gått rundt og båret på vår hyleape i to uker :lol: Men nå er det gått over, og hyleapen er ikke engang med hjem på juleferie :lol: Jeg tok ikke fra henne bamsen mer enn en gang for å teste om det var innbilt, hun satt også å stirret på kjøleskapet for å få den. Hun var til og med så ille at når hun skulle ut på do så gikk hun med apen i munn...

Det går over :D

Skrevet

Jeg syns det høres brutalt ut å ta fra hunden det den "adopterer"...Vil den ikke bli helt fra seg og begynne å lete da? Det er jo akkurat som om man skulle tatt vekk valpene...

Ring til vetrinæren. Han har sikkert noen råd :wink:

Skrevet

Ja, i går skulle vi ut på tur, og hun nektet å gå ifra pipeanden, så den måtte bli emd. Hun holdt den i munnen hele tiden, selv når hun hilste på kaninen.

Dette er første gang hun har inbilsk, og hun er litt over 3 år gammel. Hun har ikke fått melk ennå, nei. Jeg prøvde å legge to andre bamser oppi kurven hennes, og i stedet for å legge seg flatt oppå de (som hun pleier) gikk hun i en stor bue og krøllet seg inn i et hjørne (og la seg på siden).

Men hvorfor er hun blitt så fæl til å pipe?!

Prøv å kom deg til en akupunktør med Cita. Hadde store problemer med min tispe( nå sterelisert), men etter to 15 minutters behandlinger av akupunktør var hunden seg selv igjen, og hun var rimelig utafor når det holdt på.

Det tenkte jeg faktisk ikke på! Faren min er akupunktør, og har behandlet dyrene mine tusenvis av ganger før, så det skal vi nok få til i kveld :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...