Gå til innhold
Hundesonen.no

kastrering/sterilisering/p-sprøyter


Recommended Posts

Guest Springthing
Skrevet

Tispa mi endrer seg veldig i forbindelse med løpetid. Hun viste litt tendenser de første løpetidene,og etter hvert har det eskalert (hun er 3 nå). Veldig tung og dau under løpetida (det er forsåvidt tilgivelig), like ute av det de to påfølgende månedene, før hun blir innbilt mamma og en uforutsigbar heks mot andre hunder (hun går til vanlig supert sammen med alt og alle) en god to-tre ukers periode. Sist angrep hun nabobikkja helt umotivert og bet henne hele veien til veterinæren - for øvrig den første slåsskampen hun noensinne har vært i.

Etter at dette er over har vi noen fine måneder på oss før vi har hele dansen om igjen.

Jeg er helt ekstremt lite interessert i å sterilisere/kastrere (hva er egentlig forskjellen? Er det en forskjell?), men hvis hun skal fortsette slik er jo ikke det noe bra for henne verken henne eller meg. En ting er at jeg ikke får brukt henne slik jeg vil, men hun ser jo ikke akkurat ut til å nyte disse hormon-berg-og-dal-banene hun heller.

Hva er greiene med disse p-sprøytene? Noe sier meg at heller ikke det er helt uten problemer? Og hva er egentlig farene/aberne med kastrering?

Skrevet

Tispa mi endrer seg veldig i forbindelse med løpetid. Hun viste litt tendenser de første løpetidene,og etter hvert har det eskalert (hun er 3 nå). Veldig tung og dau under løpetida (det er forsåvidt tilgivelig), like ute av det de to påfølgende månedene, før hun blir innbilt mamma og en uforutsigbar heks mot andre hunder (hun går til vanlig supert sammen med alt og alle) en god to-tre ukers periode. Sist angrep hun nabobikkja helt umotivert og bet henne hele veien til veterinæren - for øvrig den første slåsskampen hun noensinne har vært i.

Etter at dette er over har vi noen fine måneder på oss før vi har hele dansen om igjen.

Jeg er helt ekstremt lite interessert i å sterilisere/kastrere (hva er egentlig forskjellen? Er det en forskjell?), men hvis hun skal fortsette slik er jo ikke det noe bra for henne verken henne eller meg. En ting er at jeg ikke får brukt henne slik jeg vil, men hun ser jo ikke akkurat ut til å nyte disse hormon-berg-og-dal-banene hun heller.

Hva er greiene med disse p-sprøytene? Noe sier meg at heller ikke det er helt uten problemer? Og hva er egentlig farene/aberne med kastrering?

jeg er ingen ekspert, så jeg svarer bare det jeg tror.

JEg tror disse p sprøytene er kreftfremkallende i lengden.

Kastrering = fjerner livmoren og alle befruktings organer (det vanlige)

Sterilisering= Bare kutter eggleder, altå hunden kan fortsatt få livmorsbetennelse...

Når det kommer til kastrering så er inngrepet et rutine inngrep og går som regel greit.... bivirkning hunden kan få i etterkant er at den kan få tykkere og mattere pels med mer underull.. Forbrenningen kan bli noe redusert og hunden vil lettere legge på seg, og hunden kan utvikle urinkontinens når den blir eldre.

Det er heller ikke gitt at problemene med aggresivitet vil forsvinne med kastrering, men hvis hunden kun er gretten rundt løpetid (som min også er) så vil en kastrasjon sannsynligvis hjelpe.

Jeg hadde tatt en prat med veterinæren min og sett hva hun/han hadde sagt. Det er jo ikke noe hyggelig hvis hunden er gretten og ikke vil trene mange mnd i løped av et år!

Guest Springthing
Skrevet

Takk for svar!

Ja, jeg tenker å ta en tur til veterinær og høre hva hun sier. Og agressjonen er helt klart hormonelt relatert - den dukker opp utelukkende de to ukene to måneder etter løpetid. Så det sitter helt klart ikke i hodet.

Dårligere pels er heller ikke et argument mot kastrering for meg. Det er først og fremst helserelaterte problemer jeg er nervøs for. At hun lettere kan legge på seg er jo også noe man lett kan motarbeide. Men jeg er jo redd for at hun skal bli latsabb året rundt - poenget er jo nettopp å bli kvitt de månedene hun er seig og tung og ikke vil jobbe eller være aktiv. Jeg vil jo bare at hun skal være "seg selv" hele tiden og ikke tynges ned av disse hormonene.

Nuvel, jeg får ta en prat med vet'en.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...