Gå til innhold
Hundesonen.no

Introdusere katt og valp


Leslie elise
 Share

Recommended Posts

Er det noen som har erfaring med å introdusere voksen katt og valp? Vi har to pusekatter, og tenker på å skaffe oss valp. Min største bekymring er faktisk om kattene vil godta valpen. Vi har en kasterert hann, og en 1 år gammel jente. Hun er liksom husets diva og midtpunkt. Så dette kan bli intressant...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet ikke stort om introdusering, men det er nok lurt å ha plasser der kun kattene kan gå så de kommer seg unna valpen. :) Det samme for valpen og, gi den ett trygt sted den kan ligge å sove i fred uten å bekymre seg for kattene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt kommer det til å gå, men ha realistiske forventninger til det. Ikke forvent de blir bestevenner, men forvent at de tolererer hverandre. Ikke gjør noe big deal ut av det, slipp valpen inn og gjør som du ellers ville ha gjort hjemme. Ikke prøv å tving valpen på kattene, og ikke prøv å tvinge dem til å hilse. Hva slags avtale skal du gjøre med oppdretteren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest en del tips på nkk.no de sier at det skal være mulig for katten å stikke av. Å rydde plass i hyller og på benker slik at den kan observere. Og gjerne gjøre en avtale med oppdretter om at h*n kan ta tilbake valpen dersom katten(e) ikke godtar valpen. Man hører jo om tilfeller der det bare ikke går..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde to katter i hus da valpen kom. En hannkatt på 9-10 år og en hukatt på 3 år. Her gikk det helt fint, vi tok kattene ned i gangen til valpen og lot dem hilse på. Kattene var ikke spesielt interesserte da, men dette gikk seg til senere. Hannkatten ble god venn med valpen, sa i fra hvis valpen ble for voldsom, men kunne gå bort å stryke seg i beina og snuten etterpå. De var gode venner til kattens bortgang.. Hukatten var aldri spesielt glad i hunden, hun godtok han, men ville ikke være i nærheten.

Har også introdusert voksen hund med kattunge, dette gikk over alle forventninger. Disse er gode venner den dag i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt beste tips: aldri la valpen få sjansen til å jage kattene, da er mye løst :) De fleste katter er helt ok når det er dyreunger, er min erfaring. mamma og pappa hadde to katter da jeg fikk min første valp, den ene en typisk diva. Gikk så det suste! Der satte jeg bare ned valpen som den største selvfølge. :D Han fikk seg et par klask over snuten, men aldri med klør ute!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde med meg min da 5mnd gamle valp hjem til jul, og der har vi to katter. Den ene er redd for hunder og den andre er kongen på haugen. Begge er godt voksne katter (9 og 10 år). Regelen er at valpen ikke får leke med kattene. Dvs hun fikk ikke bølle med dem, dytte på dem, løpe etter dem, bjeffe på dem osv :)

Valpisen min var veldig flink da, men bar seg litt fordi hun ikke fikk, og kattene ikke ville leke med henne :P Så etter et par dager, slutta katta som er redd for hunder å pile avgårde hver gang hun så valpen, og alle kunne være i samme rom uten at det ble bråk.

Er nok lettere å få en valp når du har katt, enn det er å få en katt når du har voksen hund :P Så hvis du er bestemt, så går det nok bra. Du må jo bare vite på forhånd hva slags oppførsel du vil tillate, og ikke, og holde deg til det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg ville gjort var å stusse litt på klørne til pusen, så ikke valpen får ei klo i øye ;) Det er i allefall det jeg skal gjøre med mine når nye valpen kommer. Også har de steder de kan søke ''ly'' dersom de ikke liker den nye. Det går nok helt fint! Min nåværende, kattespisende, hund og de tre kattene vi har nå går helt fint, men om vi får hundebesøk går kattene bazinga-bananas..

Bare gi dem tid, så går det nok fint skal du se :) Mine tre katter har ikke noen 'hard-feelings' ovenfor bikkja, som stadig finner ut at katter er lunsj.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode råd! Håper på det beste! Får bare ta tiden til hjelp. Skal passe på at den Evt. Valpen ikke får jage de små pusene mine! Hihi:D

Min pus lærte fort at det dummeste han gjør når han skal vekk fra hundene er å løpe. Kommer de etter han, legger han seg "død", og bikkjene mister interessen med en gang ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Strega var en ganske så bestemt pus en gang i tiden han å. Slang fort ut en pote hvis han ikke likte noe. Når Birk kom i hus som valp, prøvde pus på det noen ganger. Birk er kanskje noe rart skrudd sammen, og ble skikkelig sinna når poten traff snuten hans. Han tente på alle plugger, og skulle virkelig ta pus! Pus skjønte også at det var kanskje ikke så smart, og roet fort ned poteslenginga :lol:

Nå høres det kanskje ut som pus har hatt det tøft, men han har ikke hatt det så ille altså :D I dag kan han fint ligge med 4-5 hunder rundt seg helt avslappet. Han blir forresten 10 år i mai :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde to kattar på det tidspunktet vi fikk hund i hus, og vi lot dei eigentleg finne ut av det sjølv utan å blande oss inn. Eldste katten er sær, og kan ikkje fordra hundar, enkelte gangar er hundane OK då.

Yngste pusa synest det var stooor stas med kvalp, så ho lot seg bli slept etter halen, vaska i øyra og kapra overende, men blir ho lei, så går ho sin veg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har hatt en katt som har vert skvetten og redd for lyder og ikke minst andre dyr. så vi var ganske bekymret på hvordan dette ville gå. fikk valpen forrige fredag og katten overrasket oss stor ved å være nysgjerrig men skeptisk på vårt nye familie medlem.

etter en uke er katten fortsatt litt skeptisk men har gitt hunden et par lusinger så den holder avstand. tror de har lært seg å respektere hverandre, og hvor grensen går. dersom hunden kommer litt kjapt på katten, får den seg mest sannsynlig en lusing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...