Gå til innhold
Hundesonen.no

Så skal vi ut å fly..


jlkm
 Share

Recommended Posts

Og som "alle andre" (?) er vi selvfølgelig halvt hysteriske. Vi må jo overlate bikkja til fremmede mennesker i et par timer!

Det jeg lurer på helt konkret, er om noen aner hvilke regler/retningslinjer bakkepersonell på flyplassene har ift håndtering av hunder (i reisebur)? Vi snakker innenriks i Norge, selve flyturen er ca halvannen time - SAS ene veien og Norwegian andre veien sannsynligvis. Å ha henne med inn i kabinen er nok uaktuelt, halvstort dyr dette.

Altså, skulle bikkja (mot all formodning) begynne å lage "bråk", hva gjør dem - om noe i det hele tatt?

Dønn ærlig, man er selvfølgelig redd for at bikkja skal bli misforstått, og at en eller annen skroting skal få det for seg å bedrive en eller annen form for dressur i arbeidstida uten at vi har mulighet til å gripe inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

De skal ikke gjøre noen verdens ting med bikkja om den bråker. Stort sett får den bare stå å bråke. De skal heller ikke ta hunden ut av buret. Men det finnes selvfølgelig tullinger som jobber på flyplasser som alle andre steder, så helt sikker kan man sikkert aldri være. Jeg har hørt om hunder som har blitt tatt ut av buret og stukket av på flyplassen, men det hører nok med til sjeldenhetene. Jeg har aldri hatt noe problem med å fly med hund innenlands i Norge (og han jeg har nå har flydd ganske mye mellom nord og sør). Jeg har bare brukt SAS. Har noen venner med litt ymse erfaring med Norwegian og hund på fly, men det går nå stort sett helt fint det og :) Slapp av. Det går fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldig vis kjenner jeg noen på flyplassen her i tromsø som jeg tør å levne hunden til :D Men har reist noen ganger, du lar nr stå på buret til hunden blir flyet mange tima forsinka og sånt. ringer de deg å spørr om de kan gi hunden vann, har opplevd dette timet var 2 timer forsinket å det var varmt ute så da ringte de å spurte:)

henter valp snart fra tyskland å grurer meg som fy til å sende han nede. han er for tung å ta inn i fly + det er utenlands. faktisk en OES jeg skal hente :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke sant. Vel, vi har nå bestilt billetter (SAS), må jo bare hoppe i det og så går det som det går. Kan ikke holde oss hjemme bare fordi vi er paranoide :P

Men, det er interessant å høre på andres erfaringer, så er man kanskje litt bedre forberedt.

Forstyrrer meg litt at jeg leser en del opplever at bikkja blir plassert som en hvilken som helst koffert i bagasjehallen og forlatt. Det er jeg redd kan ende med litt styr og ståk fra min side, men vi får gjøre vårt for å være på plass når hun ankommer også ;)

IdaC - grattis med OES da! Du kan se fram til mye kos, mye moro og en hund som garantert velter den fine blomstervasen i hjørnet av stua :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Heldig vis kjenner jeg noen på flyplassen her i tromsø som jeg tør å levne hunden til :D Men har reist noen ganger, du lar nr stå på buret til hunden blir flyet mange tima forsinka og sånt. ringer de deg å spørr om de kan gi hunden vann, har opplevd dette timet var 2 timer forsinket å det var varmt ute så da ringte de å spurte:)

henter valp snart fra tyskland å grurer meg som fy til å sende han nede. han er for tung å ta inn i fly + det er utenlands. faktisk en OES jeg skal hente :D

Jeg har aldri opplevd at flyet er mer enn 20-30 minutter forsinka når jeg har reist med hund, og da har de ikke gjort noen ting. Han har bare sitti i buret. Men jeg har skrevet fult navn og telefonnr med tusj på buret i tilfelle de trenger å ta kontakt, lapper detter av e.l. Lite sansynlig, men en billig forsikring om at de får tak i meg :)

Første gangen jeg fløy med min var han ca 4 mnd gammel og allerede for stor til å bli med inn i kabinen. Da hyla han så jeg hørte han under både når vi tok av og landa. Seinere har han ikke gitt en lyd fra seg. Tusler rundt på flyplassen tygg og fornøyd og går inn i buret sitt uten protester. Den første gangen tror jeg egentlig han var mer forbanna på å bli sperra inne enn redd for å fly. Han ble like forbanna når jeg lukka han inni bur i bilen da han var valp :P (veldig koslig når første kjøreturen til valpen er fra Oppdal til Tromsø).

Er forøvrig Tromsø jeg har flydd mest fra, og der var de veldig greie. Lot meg sjekke inn buret over en time før, og så komme inn på bakrommet og putte inn hunden rett før de skulle ta bagasjen ut til flyet.

Ja, ikke sant. Vel, vi har nå bestilt billetter (SAS), må jo bare hoppe i det og så går det som det går. Kan ikke holde oss hjemme bare fordi vi er paranoide :P

Men, det er interessant å høre på andres erfaringer, så er man kanskje litt bedre forberedt.

Forstyrrer meg litt at jeg leser en del opplever at bikkja blir plassert som en hvilken som helst koffert i bagasjehallen og forlatt. Det er jeg redd kan ende med litt styr og ståk fra min side, men vi får gjøre vårt for å være på plass når hun ankommer også ;)

IdaC - grattis med OES da! Du kan se fram til mye kos, mye moro og en hund som garantert velter den fine blomstervasen i hjørnet av stua :D

Styr og ståk fra din side eller hunden? :P Hundene blir plassert sammen med spesialbagasjen. Noen ganger står det noen der sammen med dem og venter, men som oftest blir de bare plassert der ja. Men siden spesialbagasjen bruker litt tid på å komme, så er jo som oftest du der først og står og venter på bagasjen og bikkja. Jeg har aldri opplevd det som et problem (men jeg har ei venninde som fikk hunden ut på rullebåndet. Ikke bra... og de skal overhode ikke det). Jeg har pleid å bare hente den andre bagasjen min først og la han stå i buret til jeg er klar, så hente han og går rett ut. Da slipper jeg å ta med en stor skummel hund inn blandt folkemengden for å finne resten av bagasjen og slipper ta han mye ut og inn av buret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde videokamera på buret engang vi skulle fly. Den gikk fri for strøm før han var inne i flyet, men alt det som hendte før syntes jeg var veldig betryggende. Buret fikk være i ro, hver gang han skulle flyttes bøyde det seg ned store, sterke menn og pratet med babystemme til hunden.

Trur ikke de gjør noe om bikkja lager bråk. Ei i klassen min sa at hun kunne høre hunden sin bjeffe under flyturen (terrier med sep. angst), men trur det hører til sjeldenhetene.. en hund med normale nerver burde takle en flytur uten å lage for mye bråk.

Pass bare på at døra er ORDENTLIG igjen når dere setter inn hunden.. det er ikke noe gøy å få beskjeden "kan hundeeierne vennligst vente til alle har forlatt flyet? Det er en rød hund løs i lasterommet" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...