Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann, på grunn av veldig slitsom løpetid(for hunden og meg) så har jeg komt fram til at hun skal kastreres.

Synes å huske noe om at det er best og gjøre mellom 2 løpetider, eller er dette tull?

Skrevet

Heisann, på grunn av veldig slitsom løpetid(for hunden og meg) så har jeg komt fram til at hun skal kastreres.

Synes å huske noe om at det er best og gjøre mellom 2 løpetider, eller er dette tull?

mellom 2 ja, for at alle hormoner og alt skal ha landet ordentlig :)

Skrevet

Det var det jeg trodde, da er det bare og håpe at hun ikke løper igjen i mai, bruker egentlig å ha løpetid i november og mai, men husverten sine hunder fikk løpetid for en mnd siden, så da følgte begge mine:-) stakkar Jackie sliter skikkelig med løpetiden:-s

Skrevet

Hvordan er det hun sliter da? Spør bare fordi jeg er nysgerrig. Jeg har aldri hatt tispe, så kan så si ingenting om løpetid, men artig å få lære litt om det, da jeg vurdere tispe senere. :P

Skrevet

Jeg har jo 2 stykker, den eldste har det jeg ser på som normal løpetid, hun løper tilsammen ca 2.5 uker, og står 3-4 av desse dagene. Frøken flat derimot, løper i 3.5 uke, står fra dag 1, jokker, stresser, når hun skal sette seg så kommer (sorry språket) "dåsa" i golvet og da reiser hun seg opp å bretter hale og styrer på. Hun klarer ikke ligge stille lenger enn maks 5 minutter da hun må opp å enten jokke på emma, eller by seg fram til emma, evnt stå rett opp og ned og kike på meg.

Hun har også et par av løpetidene ver plaga med så opphovnet livmor at hun har vondt, og på grunn av dette så blør hun veldig mye:-(

Blod og alt dette tåler jeg fint, men at hun skal vere så "kåt" og stresse sånn er vondt å se på:-(

Skrevet

Dakar lille. Mamma og pappa kastrerte tispa vår fordi hun var superbitchy og ble skikkelig ustabil i løpetiden, og hun ble mye mer stabil etterpå. Vi fikk vite at kastreringen kunne finne sted når som helst, vi, men det stemmer nok bedre at den burde være etter at hormonene har lagt seg etter forrige løpetid.

Skrevet

Det viktigste vedrørende valg av tid, er at man ikke kastrerer i (og rundt) løpetiden fordi man ønsker å minimere sjansene for blødning ved inngrepet og redusere sjansene for komplikasjoner.

Det å vente til en fin tid "hormonelt sett" er ikke så viktig akkurat, da hormonrusen flater seg ut når kjønnskjertlene er fjernet likevel. Derfor anbefaler jeg deg å høre på veterinæren din vedrørende tidspunkt, for jeg mener å hørt fra flere fagfolk at det er folkevandrende myte dette med at det å kastrere tisper midt mellom løpetider skulle være bedre for tispen, for hormonene reduseres jo sterkt (og noe gradvis) likevel etter kastreringen.

Skrevet

Uff ja, kjenner det igjen, det du beskriver! Doberen her også sliter med løpetida. Og før. Og etter...Hormonene løper av med henne, og hun blir fryktelig på vakt og oppfarende. Det spinner godt rundt inni lille vakthundhjernen store deler av året nesten, iom at hun løper hver 6.mnd. Krysser fingre for at dette blir hennes siste nå da, at vi får kastrert henne nå i vår. Men det er jo et stort bukinngrep, så er ikke bare bare det der.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...