Gå til innhold
Hundesonen.no

Gamle hunder fôres feil...


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Men da er vi enige, da?

Man skal ikke kutte ut de viktigste ingrediensene i en hunds kosthold for å slanke en hund (animalske proteiner og fett), det man derimot skal er å tilpasse den sunne matmengden og aktivitetsivå etter forbrenning.

Enig i at man ikke skal kutte ut, men man kan gjerne redusere inntaket slik at det står litt mer i forhold til aktiviteten.

Jeg har sett alt for mange bælfeite og (oftest da kastrerte) hunder som har gått årevis på såkalt slankefòr uten at det i seg selv har vist noen forskjell på sammensetningen i den overvektige hundekroppen i lengden, desverre.

balansert kost og tilpasset aktivitet - ja takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men da er vi enige, da?

Man skal ikke kutte ut de viktigste ingrediensene i en hunds kosthold for å slanke en hund (animalske proteiner og fett), det man derimot skal er å tilpasse den sunne matmengden og aktivitetsivå etter forbrenning.

Neppe, da jeg fortsatt mener at slankefor har en fin effekt på mange hunder som skal ned i vekt og holde seg der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er det ikke, men finnes bedre alternativer å slanke en hund på som jeg har skrevet tidligere.

som den vanlige mann i gata får til?

Mamma har en feit border collie som må slankes. Hun har fått div rart for oppigjennom årene, alltid vært best hold når hun foret på Norwegian Polar. Det gjør hun av mange grunner ikke lengre og begynte med eukanuba og pro plan. Det gikk helt bra helt til hun kjøpte Labb fordi det var jo best i test på tv2, bikkja ble bælfeit og vi har slitt nå lenge for å få hun ned. Første jeg gjorde var å kaste sekken med labb og kjøper eukanuba igjen, så gå ned på mengden hun fikk og gi en leksjon om å gi bikkja matrester hele tiden. Dette har hjulpet når jeg bodde hjemme for da var også hunden mer i mosjon. derimot nå har hun økt igjen, mamma fikk beskjed av vet og gå på slankefor (det funket på Issi sånn btw), det gjør hun nå og streng beskjed om å ikke gi masse rester og ikke gi hun leverpostei og brødskive bare fordi hun er vant til det, samt mer tur. Så får vi se om det hjelper da. Men jeg kan tippe at hun bryr seg ikke så mye om hva som er i hva, hun vil bare ha noe som funker og som er lett og ikke vanskelig. Vom og hundemat ol vil hun ikke lengre fordi det ble mer styr. Lettere med tørrfor.

Så da lurer jeg hva skal hun gjøre annerledes da? Når vanlig for ikke fikk bikkja ned i vekt tross mindre mat mer mosjon. Nå har hun knapt begynt på slankeforet og jeg håper det har effekt for henne. Funket jo fint når jeg måtte få ned Issi noen kilo.

Om du har en vidunderløsning så vil jeg gjerne høre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er sunt eller ideelt for hunden er en annen ting.

Men er det nødvendigvis sunt å kutte ned på mengde fôr da? Min kastrerte aussie blir feit bare hun ser mat liksom, og skal hun holde vekten sin må hun få langt under anbefalt dosering. Jeg er den siste som følger "anbefalt dosering" slavisk, men hun hadde faktisk fått alt for lite av hva hun trenger av andre næringsstoffer om jeg bare skulle kuttet ned mengden mat.

Derfor går hun på lightfôr, og kan få i seg det hun trenger og allikevel ikke bli overvektig. For tro det eller ei, lightfôr funker.

Ps, hunden min får mye trim.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det nødvendigvis sunt å kutte ned på mengde fôr da? Min kastrerte aussie blir feit bare hun ser mat liksom, og skal hun holde vekten sin må hun få langt under anbefalt dosering. Jeg er den siste som følger "anbefalt dosering" slavisk, men hun hadde faktisk fått alt for lite av hva hun trenger av andre næringsstoffer om jeg bare skulle kuttet ned mengden mat.

Derfor går hun på lightfôr, og kan få i seg det hun trenger og allikevel ikke bli overvektig. For tro det eller ei, lightfôr funker.

Ps, hunden min får mye trim.

Har aldri sagt at man ikke nødvendigvis blir slankere av lightfôr, jeg, det er uansett ikke en riktig/sunn måte å gå ned i vekt på, og vet om veldig mange tilfeller der det absolutt ikke har fungert også.

På eldre hunder er det spesielt viktig at de får i seg alt av næringsstoffer, og man skal ikke kutte ned på animalskt fett eller proteiner til en eldre hund.

Det viktigste er altså å ha et lettfordøyelig fôr, med høyt innhold av animalske proteiner og fett, selvsagt aller helst råfôring her.

som den vanlige mann i gata får til?

Mamma har en feit border collie som må slankes. Hun har fått div rart for oppigjennom årene, alltid vært best hold når hun foret på Norwegian Polar. Det gjør hun av mange grunner ikke lengre og begynte med eukanuba og pro plan. Det gikk helt bra helt til hun kjøpte Labb fordi det var jo best i test på tv2, bikkja ble bælfeit og vi har slitt nå lenge for å få hun ned. Første jeg gjorde var å kaste sekken med labb og kjøper eukanuba igjen, så gå ned på mengden hun fikk og gi en leksjon om å gi bikkja matrester hele tiden. Dette har hjulpet når jeg bodde hjemme for da var også hunden mer i mosjon. derimot nå har hun økt igjen, mamma fikk beskjed av vet og gå på slankefor (det funket på Issi sånn btw), det gjør hun nå og streng beskjed om å ikke gi masse rester og ikke gi hun leverpostei og brødskive bare fordi hun er vant til det, samt mer tur. Så får vi se om det hjelper da. Men jeg kan tippe at hun bryr seg ikke så mye om hva som er i hva, hun vil bare ha noe som funker og som er lett og ikke vanskelig. Vom og hundemat ol vil hun ikke lengre fordi det ble mer styr. Lettere med tørrfor.

Så da lurer jeg hva skal hun gjøre annerledes da? Når vanlig for ikke fikk bikkja ned i vekt tross mindre mat mer mosjon. Nå har hun knapt begynt på slankeforet og jeg håper det har effekt for henne. Funket jo fint når jeg måtte få ned Issi noen kilo.

Om du har en vidunderløsning så vil jeg gjerne høre :)

Du sier jo selv at hun absolutt var i best hold på Norwegian Polar, dette er en sammensetning av mye proteiner og fett som også er lett opptakelig, med veldig lite eller ikke karbohydrater.

Har hun greid det før, skal hun vel greie det enda?

Men for "mannen i gata" så krever det også en innsats fra dems side når man førts har fått en overvektig hund, ja. Og selvsagt må man slutte med å gi masse mat utenom måltidene som ikke er sunt for hunden, kan isåfall forklare at rent kjøtt og litt grønnsaker er det eneste hunden skal få av middagsrester om man absolutt er nødt til å gi det, men at de dagene hunden får en del middagsrester, kan ikke hunden få like mye mat i skålen sin som de dagene uten noe ved siden av. Skal det være for vanskelig å få til?

Ellers redusere matmengden veldig gradvis, og mer mosjon, behøver ikke å være snakk om maratonløp, men rett og slett gå mer/lengre på turer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Har aldri sagt at man ikke nødvendigvis blir slankere av lightfôr, jeg, det er uansett ikke en riktig/sunn måte å gå ned i vekt på, og vet om veldig mange tilfeller der det absolutt ikke har fungert også.

På eldre hunder er det spesielt viktig at de får i seg alt av næringsstoffer, og man skal ikke kutte ned på animalskt fett eller proteiner til en eldre hund.

Det viktigste er altså å ha et lettfordøyelig fôr, med høyt innhold av animalske proteiner og fett, selvsagt aller helst råfôring her.

Du sier jo selv at hun absolutt var i best hold på Norwegian Polar, dette er en sammensetning av mye proteiner og fett som også er lett opptakelig, med veldig lite eller ikke karbohydrater.

Har hun greid det før, skal hun vel greie det enda?

Men for "mannen i gata" så krever det også en innsats fra dems side når man førts har fått en overvektig hund, ja. Og selvsagt må man slutte med å gi masse mat utenom måltidene som ikke er sunt for hunden, kan isåfall forklare at rent kjøtt og litt grønnsaker er det eneste hunden skal få av middagsrester om man absolutt er nødt til å gi det, men at de dagene hunden får en del middagsrester, kan ikke hunden få like mye mat i skålen sin som de dagene uten noe ved siden av. Skal det være for vanskelig å få til?

Ellers redusere matmengden veldig gradvis, og mer mosjon, behøver ikke å være snakk om maratonløp, men rett og slett gå mer/lengre på turer.

Det svaret gir seg selv, når brorparten av hundene i dette landet er alt annet enn for tynne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det svaret gir seg selv, når brorparten av hundene i dette landet er alt annet enn for tynne..

Så siden det finnes så mange overvektige hunder, mener du at det ikke egentlig er enkelt å forhindre eller gjøre noe med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Så siden det finnes så mange overvektige hunder, mener du at det ikke egentlig er enkelt å forhindre eller gjøre noe med?

Hvis det var det du leste ut av svaret mitt så. Jeg poengterer at hunder er feite, så om det er så himla enkelt for folk som du mener, så hadde de vel ikke hatt feite bikkjer. Det er vel ingen som har bikkja si feit fordi de syns at det er lurt, tror du vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det var det du leste ut av svaret mitt så. Jeg poengterer at hunder er feite, så om det er så himla enkelt for folk som du mener, så hadde de vel ikke hatt feite bikkjer. Det er vel ingen som har bikkja si feit fordi de syns at det er lurt, tror du vel?

Så hva var det du siktet til om det ikke var det du mente?

Har aldri sagt det er så "himla enkelt" på noen måte, har til og med skrevet i innlegget du siterte at det krever innsats av eier når man først har fått en overvektig hund, men det er langt ifra en umulig oppgave så lenge man er interessert i å gjøre noe med det.

Og jeg vet at det er mange hundeeiere som overhodet ikke mener at hunden sin er for tykk enda han/hun er det, at det er "bare sunt med litt kjøtt på kroppen", "det er slik rasen skal være", "det er fordi hunden er kastrert/sterilisert" eller andre ting, så de rett og slett tror det skal være slik, eller av uvitenhet at de ikke vet hvor helseskadelig det er for en hund å være overvektig, at de gir masse mat for å være "snill".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes artikkelen er interessant, spesielt med tanke på at dette kommer fra en person som jobber hos en av de største tørrfôrprodusentene.

Orry ble bælfeit for ca 2,5 år siden - det er fristende å skylde på at det skjedde etter at han ble kastrert, men det blir vel kanskje et litt for tynt grunnlag å skylde bare på det :lol: Da prøvde vi Light-fôr, noe som førte til at han ble feitere og fullstendig ødelagt i pelsen. Vi gikk tilbake på vanlig "voksenfôr", da ble pelsen bedre og han la ikke mer på seg. Dog gikk han ikke ned heller, men det er antakelig fordi jeg ikke var "slem" nok til å kutte mer drastisk ned på fôrmengden.

Nå går han på seniorfôr, Eukanuba Daily Care Senior 9+. Litt tilfeldig at han går på dette, men innholdsmessig er det et av de bedre seniorfôrene jeg har sett fra de store produsentene. Han får mat etter hold, vi har fått vekten ned på et tilfredsstillende nivå og han er fin i pelsen igjen. Eneste ulempen er at avføringen ikke er heeelt optimal, så vi får se om vi bytter etter hvert...

Med tanke på at Norma går på 100% VH kunne jeg jo gjort det samme med Orry, men fra tidligere erfaringer må han ha veldig lite VH for å ikke legge på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...