Gå til innhold
Hundesonen.no

Flat coat retriver redd for dører


Sindre99
 Share

Recommended Posts

Har en flat coat retriever som ikke tør å gå igjennom dører og over dørkarmer? Den er fortsatt veldig ung, har vokst opp i en liten stall hvor jeg kjøpte den da den var 6 måneder. Veldig problematisk å få den til å gjøre fra seg ute, bli med ut etc. Dette vil sansynligvis gå over med tid, men har dere noen supre tips til å gjøre prosessen smidigere/mildere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør/har du gjort da? Tvinger du den bare over? Hvis du gjør det så gir du den jo bare flere negative opplevelser med dørene.

Du kan ta på den et bånd og gå over dørstokker. Hvis den stritter imot så stopp opp, men hold båndet litt stramt. "lokk" den med båndet, og slakk opp båndet med en gang hunden beveger seg fremover. Gjenta og gjenta til det går av seg selv uten protest.

Eller, hvis den f eks liker tennisballer, kan du jo kaste ballen og få den til å løpe etter den over dørstokken.

Eller, legge godbiter på andre siden av dørstokken, og si "værsågod"

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du kontaktet oppdretter? Hvis du oppgir lokalisering kan jeg eventuelt tipse deg om noen flat-mennesker som kanskje kan hjelpe rent praktisk? :) Gjør det gjerne på en privat melding om du ikke vil skrive det her :)

Er det noe som har skremt den eller gjort den redd for dette, som du vet? Uansett er det viktig å gjøre dette positivt (selv om du selv vet at det blir ubehagelig for hunden på forhånd dersom den ikke er komfortabel med situasjonen), gjerne avled den på en positiv måte om mulig. Type "lek" den ut døren. Gjør noe den kan, og ros/gi den godbiter mens dere går ut. Unngå at det blir enda mer negativt.

Nå er jo valpen i "spøkelsesalderen" hvor alt plutselig kan virke skummelt, men det høres ut som dette har vært slik hele tiden? For det er jo ikke typisk flat i det hele tatt..

Om du sliter med å få den husren/gjøre fra seg ute ta valpen ut hver gang den har spist/lekt/sovet/eller det er lenge siden sist. Ros alltid mye om den gjør fra seg. Gå gjerne litt, men la den snuse og holde på. Noen valper glemmer å gjøre fra seg når det skjer mye morsomt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pølse! (les: hva som helst som hunden elsker. Kan være leverpostei, frolic, ost, leker etc. Men det må være høyt verdsatt av hunden! Noe den gjør alt for å få)

Har passet hund som ikke likte vann ei uke, men med pølse leverte jeg fra meg en hund som hoppet uti på eget initiativ. Har også passet hund som var redd for støvsuger, men ved å legge pølser på støvsugeren tok det omtrent en halv time før hunden gikk bort til den helt selv. Osv.

Du kan, som nevnt over, legge noe skikkelig fristende på andre siden av dørstokken og så bare venter du. Jeg vil argumentere for at dette er selvbelønnende fordi a) hunden får godbiten når den krysser dørstokken og b) den får mestringsfølelse for å ha klart det. Så du kan bare legge snadder på andre siden og sette deg og lese bok. Kan du også finne ut om det er det å krysse stokken som er problemet eller å gå igjennom døra? Hvis det er stokken som er kjipt, kjører du pølselokk over alle pinner osv du møter på din vei. Er det døra blir det pølselokk hver gang du finner en dør du kan gå igjennom :)

Når det er frykt må gradvis eksponeringstrening til, gjerne ved hjelp av at hunden selv er motivert for å våge seg på det skumle og da er snadder uvurderlig. Du som har retriever burde ikke ha noe problem med å få opp motivasjonen når det er mat involvert. Jeg mener at frykten vil gå over av seg selv etterhvert som hunden har krysset dørstokken noen ganger og da trenger du ikke bruke pølse mer.

Det var denne dørstokkmila, altså... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tanken min gikk også til utrolig gode godbiter som du kun bruker når dere trener på å passere dør/dørstok. Treor jeg ville gått så langt tilbake som å lage en sti/ legge godbiten san at mestringen for å få den kommer fort. kke strekke skrekken alt for mye i starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
    • Jeg har ikke lyst til å beskrive metode å trene inn ro med tekst på internett. Kroppspråk, toneleie, timing og ikke minst følelser. Jeg anbefaler å leie inn en instruktør. Det er alltid det beste, fordi de ser en utenifra. En ser ikke sitt eget kroppsspråk, og når en har fokus på hunden og barna så er det fort gjort å glemme eget kroppsspråk. Alternativt, om økonomien er veldig stram: Dunbar Academy abonnement? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...