Gå til innhold
Hundesonen.no

Flat coat retriver redd for dører


Sindre99
 Share

Recommended Posts

Har en flat coat retriever som ikke tør å gå igjennom dører og over dørkarmer? Den er fortsatt veldig ung, har vokst opp i en liten stall hvor jeg kjøpte den da den var 6 måneder. Veldig problematisk å få den til å gjøre fra seg ute, bli med ut etc. Dette vil sansynligvis gå over med tid, men har dere noen supre tips til å gjøre prosessen smidigere/mildere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør/har du gjort da? Tvinger du den bare over? Hvis du gjør det så gir du den jo bare flere negative opplevelser med dørene.

Du kan ta på den et bånd og gå over dørstokker. Hvis den stritter imot så stopp opp, men hold båndet litt stramt. "lokk" den med båndet, og slakk opp båndet med en gang hunden beveger seg fremover. Gjenta og gjenta til det går av seg selv uten protest.

Eller, hvis den f eks liker tennisballer, kan du jo kaste ballen og få den til å løpe etter den over dørstokken.

Eller, legge godbiter på andre siden av dørstokken, og si "værsågod"

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du kontaktet oppdretter? Hvis du oppgir lokalisering kan jeg eventuelt tipse deg om noen flat-mennesker som kanskje kan hjelpe rent praktisk? :) Gjør det gjerne på en privat melding om du ikke vil skrive det her :)

Er det noe som har skremt den eller gjort den redd for dette, som du vet? Uansett er det viktig å gjøre dette positivt (selv om du selv vet at det blir ubehagelig for hunden på forhånd dersom den ikke er komfortabel med situasjonen), gjerne avled den på en positiv måte om mulig. Type "lek" den ut døren. Gjør noe den kan, og ros/gi den godbiter mens dere går ut. Unngå at det blir enda mer negativt.

Nå er jo valpen i "spøkelsesalderen" hvor alt plutselig kan virke skummelt, men det høres ut som dette har vært slik hele tiden? For det er jo ikke typisk flat i det hele tatt..

Om du sliter med å få den husren/gjøre fra seg ute ta valpen ut hver gang den har spist/lekt/sovet/eller det er lenge siden sist. Ros alltid mye om den gjør fra seg. Gå gjerne litt, men la den snuse og holde på. Noen valper glemmer å gjøre fra seg når det skjer mye morsomt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pølse! (les: hva som helst som hunden elsker. Kan være leverpostei, frolic, ost, leker etc. Men det må være høyt verdsatt av hunden! Noe den gjør alt for å få)

Har passet hund som ikke likte vann ei uke, men med pølse leverte jeg fra meg en hund som hoppet uti på eget initiativ. Har også passet hund som var redd for støvsuger, men ved å legge pølser på støvsugeren tok det omtrent en halv time før hunden gikk bort til den helt selv. Osv.

Du kan, som nevnt over, legge noe skikkelig fristende på andre siden av dørstokken og så bare venter du. Jeg vil argumentere for at dette er selvbelønnende fordi a) hunden får godbiten når den krysser dørstokken og b) den får mestringsfølelse for å ha klart det. Så du kan bare legge snadder på andre siden og sette deg og lese bok. Kan du også finne ut om det er det å krysse stokken som er problemet eller å gå igjennom døra? Hvis det er stokken som er kjipt, kjører du pølselokk over alle pinner osv du møter på din vei. Er det døra blir det pølselokk hver gang du finner en dør du kan gå igjennom :)

Når det er frykt må gradvis eksponeringstrening til, gjerne ved hjelp av at hunden selv er motivert for å våge seg på det skumle og da er snadder uvurderlig. Du som har retriever burde ikke ha noe problem med å få opp motivasjonen når det er mat involvert. Jeg mener at frykten vil gå over av seg selv etterhvert som hunden har krysset dørstokken noen ganger og da trenger du ikke bruke pølse mer.

Det var denne dørstokkmila, altså... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tanken min gikk også til utrolig gode godbiter som du kun bruker når dere trener på å passere dør/dørstok. Treor jeg ville gått så langt tilbake som å lage en sti/ legge godbiten san at mestringen for å få den kommer fort. kke strekke skrekken alt for mye i starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...