Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling


OlavEmil
 Share

Recommended Posts

Då skal eg gjere noko så sjeldan som å starte ein ny tråd! Laffen er nemleg påmeldt sin første utstilling. Ja, det er godt på overtid, han burde jo ha vore med på kvalpesjåv og greier, men han fekk desverre våteksem ganske tidleg, og måtte barbere brystet. Det tok eit halvt års tid å vekse ut att (ekte mannfolk har mykje hår på brystet), men NO er han klar. Det vil seie, eksteriørmessig er han klar (bortsett frå litt finklipp og slikt, men det får oppdrettar sjå på). Meen, eg veit ikkje om han kan det han bør kunne for å stillast ut. Det vil seie, eg veit vel at han IKKJE kan det. Dette er nemleg oss tobeintes første utstilling òg, ikkje berre første gong vi stiller, men første gong vi i det heile er med på noko slikt. Dermed lurer eg på, kva må vi og hunden eigentleg trene på før utstilling? Køyr på, eg er heilt blank! Eg lurer på kva vi må kunne, og korleis vi kan trene på dette.

Utstillinga er i Radøyhallen i Nordhordaland 25. og 26. februar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med din første utstillingspåmelding ;) Jeg ser dommer er svensk, så da bør du i hvert fall forstå hva han ønsker av dere (også må du bite deg merke i hva han liker og trekker for, for han dømmer på Østlandet to måneder senere).

Se på oppstillingsbilder av vinnende bernere for å se hvordan de skal stå - hunden skal ikke bare stå rolig, men stå med "fire bein i hvert sitt hjørne".

Bakbeina skal få fram bakbeinsvinklene - se for deg øverste del av hasevinkelen, den skal stå loddrett ned i bakken. Så langt bak skal altså beinet. Test med et speil eller vindu for å se hvordan beinet skal være - det er vanskelig å se ovenfra og ned mens en står inntil hunden. Noen hunder stiller beina sine selv der de skal være, mens andre hunder må stables på plass. Særlig når en har løpt tre runder og må bråstoppe fordi den foran stopper og en ikke fikk med seg dommers stopptegn - da står ofte hundene bra stygt, for det var jo en bråstopp.

Potene skal for øvrig peke framover - noen vrir ut potene for å få mer balanse. Da kan du prøve deg fram med å sette bakbeina litt mer fra hverandre. Han skal dog ikke stå i driteposisjon ;)

Frambeina: Ta tak foran i skuldra og før beinet på plass derfra - det er lettere å få et frambein på plass om en styrer det ovenfra (mens bakbeinet tar jeg tak i nede på hasen for å sette på plass). Frambeinet skal fortsette som en naturlig forlengelse av skuldra - noen står litt mer som en gyngehest, og hviler på mellomhendene sine. Men de skal altså ideelt sett være mer over potene og få fram forbrystet sitt. Beina skal ikke stå for samlet, men skal ha brystkassen mellom seg.

I en perfekt utstillingsverden er beina flytta på fire sekunder (et sekund per pote), og hunden står flashy, logrende og ellers staut og rolig slik i minst fem minutter.

I en realistisk utstillingsverden blir juniorer lei og flytter seg rundt. Om du må gjøre noen prioriteringer - fokuser på de beina som dommeren ser. Husk at dommer oftere ser på hunden forfra enn bakfra, så høyre bakbein er det du kan glemme oftest.

Når dommer skal sjekke tenner, kan du godt holde i Laffens halsbånd og klø ham bak øret - han behøver ikke å stå med løs lenke og få hoppe rundt som en kenguru om han synes det var en snål handling fra dommers side. Om du hjelper ham å stå rolig, går det jo også fortere over ;) Tannsjekk pleier sjelden å være et problem, men noen kan bli litt slimåler hvis dommer skal telle hver enkelt tann. Men nordiske dommere er ikke de som har størst hangup på tenner.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til! Jeg skal på valpeshow for første gang på samme dato så jeg følger spent med på denne tråden ;)

Spennande. Lukke til :) .

Tren på at han skal trave pent, stå stille mens dere kan flytte beina hans, fremmede skal kunne sjekke tennene, kroppen og ballene hans. Lykke til!

Trave pent skal gå greit (det er lov å halde litt i bandet av og til?), resten er eg veldig skeptisk til :hmm: .

Gratulerer med din første utstillingspåmelding ;) Jeg ser dommer er svensk, så da bør du i hvert fall forstå hva han ønsker av dere (også må du bite deg merke i hva han liker og trekker for, for han dømmer på Østlandet to måneder senere).

Se på oppstillingsbilder av vinnende bernere for å se hvordan de skal stå - hunden skal ikke bare stå rolig, men stå med "fire bein i hvert sitt hjørne".

Bakbeina skal få fram bakbeinsvinklene - se for deg øverste del av hasevinkelen, den skal stå loddrett ned i bakken. Så langt bak skal altså beinet. Test med et speil eller vindu for å se hvordan beinet skal være - det er vanskelig å se ovenfra og ned mens en står inntil hunden. Noen hunder stiller beina sine selv der de skal være, mens andre hunder må stables på plass. Særlig når en har løpt tre runder og må bråstoppe fordi den foran stopper og en ikke fikk med seg dommers stopptegn - da står ofte hundene bra stygt, for det var jo en bråstopp.

Potene skal for øvrig peke framover - noen vrir ut potene for å få mer balanse. Da kan du prøve deg fram med å sette bakbeina litt mer fra hverandre. Han skal dog ikke stå i driteposisjon ;)

Frambeina: Ta tak foran i skuldra og før beinet på plass derfra - det er lettere å få et frambein på plass om en styrer det ovenfra (mens bakbeinet tar jeg tak i nede på hasen for å sette på plass). Frambeinet skal fortsette som en naturlig forlengelse av skuldra - noen står litt mer som en gyngehest, og hviler på mellomhendene sine. Men de skal altså ideelt sett være mer over potene og få fram forbrystet sitt. Beina skal ikke stå for samlet, men skal ha brystkassen mellom seg.

I en perfekt utstillingsverden er beina flytta på fire sekunder (et sekund per pote), og hunden står flashy, logrende og ellers staut og rolig slik i minst fem minutter.

I en realistisk utstillingsverden blir juniorer lei og flytter seg rundt. Om du må gjøre noen prioriteringer - fokuser på de beina som dommeren ser. Husk at dommer oftere ser på hunden forfra enn bakfra, så høyre bakbein er det du kan glemme oftest.

Når dommer skal sjekke tenner, kan du godt holde i Laffens halsbånd og klø ham bak øret - han behøver ikke å stå med løs lenke og få hoppe rundt som en kenguru om han synes det var en snål handling fra dommers side. Om du hjelper ham å stå rolig, går det jo også fortere over ;) Tannsjekk pleier sjelden å være et problem, men noen kan bli litt slimåler hvis dommer skal telle hver enkelt tann. Men nordiske dommere er ikke de som har størst hangup på tenner.

Lykke til!

Tusen takk for grundig gjennomgang, eg rekna med at eg kunne stole på deg :) . Vi får gå laus på det litt og litt. Eg prøvde å tafse han litt i kjeften i stad, det har då gått sånn nokonlunde greit tidlegare, men no var det lite interessant, okking og stønning og snu seg vekk... Og beina skal alltid løftast når dei blir tekne på, tek ein på alle fire samtidig, løfter han alle fire :lol: . Vi har nok eit stykke å gå, ja...

Dommaren skal granskast nøye, så du veit kva du får ;) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trave pent skal gå greit (det er lov å halde litt i bandet av og til?), resten er eg veldig skeptisk til :hmm: .

Mulig jeg misforstår hva du mener - men du skal holde i lenka hele tiden, han skal ikke løpe løs ved din side.

Tusen takk for grundig gjennomgang, eg rekna med at eg kunne stole på deg :) . Vi får gå laus på det litt og litt. Eg prøvde å tafse han litt i kjeften i stad, det har då gått sånn nokonlunde greit tidlegare, men no var det lite interessant, okking og stønning og snu seg vekk... Og beina skal alltid løftast når dei blir tekne på, tek ein på alle fire samtidig, løfter han alle fire :lol: . Vi har nok eit stykke å gå, ja...

Dommaren skal granskast nøye, så du veit kva du får ;) .

Som Line sier - bare hold fast hodet, da går det fortere over for Laffen også. Dommerne er som regel ganske kjappe og rutinerte når de sjekker tenner, og svensker pleier sjelden å grave veldig for å telle drøvler.

Med trening går alt så meget bedre - jeg forstår det som at han løfter på beinet for å unngå at dere flytter på det? Typisk berner - masse meninger og skal klare sjæl! Finn fram strengestemmen, og jobb med ett og ett bein til han aksepterer og samarbeider. Det går også an å bestikke og belønne med godbiter - eller distrahere med dem, så han glemmer at du fikler på beina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når domemren ser på tenner og går over kroppen så holder du et godt tak i kjakene hans - da får han ikke sjort så mye sprell ;)

Er det lov? Eg ser for meg at alle andre har perfekte hundar som gapar opp og lar domaren / kvensomhelst grave og plukke med dei vil, eg :ahappy: .

Mulig jeg misforstår hva du mener - men du skal holde i lenka hele tiden, han skal ikke løpe løs ved din side.

Hehe. Får vel presisere litt. Det er kanskje lov å stramme bandet litt, om ein merkar at hunden har lyst til å skjene ut litt? :innocent:

Med trening går alt så meget bedre - jeg forstår det som at han løfter på beinet for å unngå at dere flytter på det? Typisk berner - masse meninger og skal klare sjæl! Finn fram strengestemmen, og jobb med ett og ett bein til han aksepterer og samarbeider. Det går også an å bestikke og belønne med godbiter - eller distrahere med dem, så han glemmer at du fikler på beina.

Jepp, er nok godbitar og trening som skal til :) .

Leigebuaren hadde forresten ein minitreningsøkt med Laffen her ein dag, Laffen sto i band utanfor døra, då vi holdt på å rydde og vaske litt. Leigebuaren kom heim med sin hund, og trente litt kontakt med den, medan Laffen sat og såg på. Når dei nærma seg, byrja naturleg nok Laffen å ase seg opp og ville leike. Han fekk EIN godbit av leigebuaren, og så var det bang i perfekt sitt, strak hake, stiv og stram, medan leigebuarens hund hoppa og spratt rundt han. Glad i godbitar, ja :lol: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det lov? Eg ser for meg at alle andre har perfekte hundar som gapar opp og lar domaren / kvensomhelst grave og plukke med dei vil, eg :ahappy: .

Javisst, så lenge du ikke er ufin med bikkja. Kontrollerer du hodet så kontrollerer du hunden stort sett. Og nei, det er svært få hunder som liker at fremmed e graver i kjeften deres faktisk :lol: Det er greit det, så lenge de aksepterer det :)

Hehe. Får vel presisere litt. Det er kanskje lov å stramme bandet litt, om ein merkar at hunden har lyst til å skjene ut litt? :innocent:

Jepp, det er også helt lov hehe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kreves mer av tannvisningen i lydighet enn i eksteriørringen ;)

Denne videoen viser bedømmelse av championklasse bernerhannhund fra Europavinnerutstillingen i fjor - så kan du jo få se litt hvordan det gjøres av de som kan det. Men se gjerne på flere videoer - for eksempel tittet jeg på juniorklasse hannhund, og der var mange eksempler på hvordan ikke gjøre det, og viste uerfarne hunder som protesterer mer og kødder mer i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...