Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruksemne, worst case scenario


Rødhette&Ulven
 Share

Recommended Posts

Selvsagt, skal du satse ville jeg gått for jaktLabrador, men det blir igjen en annen story. Jeg synes bare det ble litt rått parti, og worst case kan virkelig være mangt på Labradoren :)

Da kan jeg fortelle at jeg personlig syns det er ett ganske "close race" mellom en jaktlabbe og en AK. Personlig syns jeg det er to raser som er meget lik hverandre. Og skulle jeg hatt en annen rase så hadde jeg med 90% sikkerhet endt med jaktlabbis nettopp pga begge de to rasene har felles egenskaper jeg setter stor pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er din kelpie fra, og hva bruker du den til?

God av-knapp inne er en fordel, jeg ser helst at de ikke er aktive 22 timer i døgnet og kan ligge opp-ned i sofaen foran TVen en time før leggetid... Doberen min er fin. Hun er rolig innendørs, hun holder ikke konstant med noe, men hun er alltid MED. Ligger ikke pal på ladestasjonen og purker, som reven gjør. Endrer jeg rom, følger hun etter. Skyggen min <3

Hun er fra kennel Chocomate's i Molde - de har bare hatt ett kelpie kull.Hun er omplassert og slik havnet hun hos meg, hun har en vakker flott avknapp inne, og er veldig på og med når vi er ute. Vi driver med LP og skal begynne med spor og rundering mot sommeren når jeg er friskere. Til vanlig nå får hun bare turer også trener vi triks og morsomheter på tur og trener mer seriøst litt avhengig av min form 2-10 ganger i mnd. Men jeg kunne ønske litt av arbeidsmaskinen til kelpiegjengen smittet over i ny og ne. Er også masse bra kennelere i sverige som lager gode arbeidssomme kelpier, med gode avknapper. Ikke alle trenger ting 24 timer i døgnet, man legger også litt opp til det fra de er valp. Det er nok en del forskjeller på linjer på kelpie.

Men igjen,som jeanette sier du får jo mange av alle de gode egenskapene i jakt labbe/golden og ak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan jeg fortelle at jeg personlig syns det er ett ganske "close race" mellom en jaktlabbe og en AK. Personlig syns jeg det er to raser som er meget lik hverandre. Og skulle jeg hatt en annen rase så hadde jeg med 90% sikkerhet endt med jaktlabbis nettopp pga begge de to rasene har felles egenskaper jeg setter stor pris på.

Oi det ble feilskrevet av meg :lol: mente selvfølgelig ikke at jaktlabradoren er BEDRE enn AK'en! Jeg har ikke møtt en eneste AK i hele mitt liv så jeg skal holde meg LANGT unna å mene noe som helst om den rasen :D Beklager at det kom ut sånn, jeg mente det som at "om man skal satse, og man ser på labrador, gå for jaktlabrador - og ikke bruks/dual purpose/show "kraftig-labbe"".

Men jeg tar ditt ord for det om du synes de har felles egenskaper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde jeg i innlegget var ganske klar på at jeg snakket om MIN labrador og MIN kelpie? Og mine inntrykk. Det stemmer at jeg har jobbet mye med labradorer, men ikke i konkurransesammenheng. Jeg tror også at labradoren min er ganske rask og intensiv for å være 9 år (og sammenlignet med hundene jeg har jobbet med), ellers hadde jeg ikke konkurrerte med henne enda. Og til og med aussien min blir treig ift kelpiesaken. Jeg fikk bare inntrykket av at TS vil ha litt "mye hund", og jeg sammenligner min labrador sin intensitet med de mallene jeg har hatt, kelpien min, aussien og border colliene hun må konkurrere mot på hvert stevne. For å kunne måle seg med det må vi aldri glemme å trene på intensitet i treningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser flere sier at kelpien er myk. hva legger dere i det? Jeg har en myk dober, men når jeg sier det mener jeg myk i forhold til standarden på bruksdobere. Hun er definitivt ikke collie-myk, eller shiba-sensitiv. Objektivt sett vil jeg si at hun minner om en meget god ridgeback, temperaments- og mentalitetsmessig. (Og la meg poengtere at jeg er meget glad i både ridgebacker og doberen min <3) Så hvor myk er en kelpie?

Så myk som det går ann... men samtidig hard som stein som aldri gir seg? Vanskelig å forklare altså!

Min kan både være 'pysete' og stein hakke gal i tøffheten sin.

Siden du spør om worst case senario så vil jeg si at det vil være at de kan bli redde / reagere for mye på ting.

(Er bare på min første så andre vet mer om rasen som helhet enn det jeg gjør.)

Når det er sagt, så er jeg veldig fornøyd med rasen!

interessant! Jeg tror ikke jeg ville ha problemer med å tilpasse meg en stor grad av signalvarhet i ren treningssammenheng, det er strengt tatt slike egenskaper som må til for å få til de tingene jeg har lyst til å drive med. Spørsmålet er bare hvordan de balanserer den varheten i hverdagen? Jeg er nordlenning, så hvis jeg snubler i liner eller sklir på glatta hender det jeg lirer av meg noen harde gloser. Shibaen skvetter da unna og synes jeg er ekkel. Doberen lurer på om det var henne jeg snakka til, men tar seg ikke videre nær av situasjonen. Hva vil en kelpie si til slik ureglementær oppførel?

Siden kelpien er i grenseland liten for meg, blir det bare gutter som vurderes. Hva er worst case scenario ved å få en kelpiegutt i hus? Hvis alle de dårligste, men fortsatt rasetypiske, egenskapene skulle bosette seg i én valp, hva kan jeg risikere å bli sittende med?

Min ville;

a) stjelt lua mi og stukket lykkelig avgårde med den

b) angrepet meg med et slikke / kelpielove attack! :P

Til det siste, se svar over. :)

Og min neste rase blir nok enten en kelpie til eller jaktlabbe, eller kanskje en av hver sånn det ser ut idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg innenfor døren hjemme og kan bruke pc i stedet for mobil, så jeg utdyper litt mer.

TS spør meg:

Men du som har begge rasene, hvor merker du ellers ulikheter (og likheter)?

Og det var det jeg svarte på. Intensiteten på hundene mine er helt forskjellig - det betyr ikke at labradoren min er treig. Om det virket ut fra innlegget mitt at labradorene var noen treige dråg, så beklager jeg. Jeg tror de er ypperlig til sitt bruk, hvertfall jaktlabradoren (som jeg har lite erfaring med).

Men hovedforskjellen på min labrador og min kelpie er at hos labradoren har jeg måtte jobbe for farten, mens hos kelpien har den kommet gratis.

Fant en gammel film av trening med min labrador når hun var ca 6-7 år, med litt fartsfylte øvelser. Her er hun litt tung syns jeg, men det presenterer egentlig godt hvordan hun blir når hun blir sliten (hun galopperer og gjør jobben sin, men har ikke den intensiteten jeg skulle ønske). Og ellers, herlighet, denne filmen er eldgammel, så se bort fra den teite treningen min :lol:

Jeg tror en jaktlabrador kan være mye mer umettelig og intensiv, men dette er nå hvertfall hvordan min halvt-utstillings-labrador er :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Rødhette&amp;Ulven, jeg vil egentlig anbefale deg å studere MH-er, se på MH-ene til alle rasene du vurderer. Det står en del fundamentale egenskaper der, og leser man mange så vil du få et inntrykk av raseforskjellene på ganske basale egenskaper.

(...)

Vet ikke helt hvor du bor, men det er jo utstilling på leto i begynnelsen av mars.. kommer sikkert å være noen representanter for de ymse rasene der (jeg har ihvertfall tenkt å melde på Strider..)

Hei, hva har skjedd med genetica.se??

Leto, ja... Jeg er egentlig allergisk mot utstillinger, det er laaaangt utenfor komfortsona mi. Nannestad omegn hundeklubb derimot, er nok et bedre alternativ. Men når jeg er hjemme 17:30 på hverdager er det myyyye kortere å kjøre ned på Hellerud enn opp til Gardermoen...

edit: fjernet det jeg ikke kommenterer på i sitatet

Endret av Rødhette&Ulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har all respekt for både Benedicte og Mokken, men det er kanskje derfor jeg og blir litt skuffet over at dere kommer med hva jeg synes er noget ensidige representasjoner av rasene? Spesielt Benedicte i forhold til Labrador, har ikke du jobbet en god del med Labradorer? Eller skilles Norge et sted i Trondheim når det kommer til hvordan Labradorer er? Jeg ville aldri uttalt meg så "bastant" ang hvordan en Labrador er om jeg hadde stått i en posisjon ang å anbefale rasen, da jeg synes den er blitt så stor og har så store variasjoner (som jeg prøvde å illustrere ovenfor her, med forsiktige hint om at det finnes "både og" innen rasen). Om jeg skal anbefale Labrador så er det en så stor vidde i rasen at man nesten bare må dra å hilse på noen for å se hva som ligger i dem. Og det er selvfølgelig per def en negativ ting på rasen, at man må gjøre så stort forarbeid for å få vite hva man får.

Jeg er ufattelig glad for at jeg ikke fikk en Labrador som det Benedicte forklarer ovenfor her, da jeg ikke gjorde noe "linjesjekk". Jeg bare fikk min. Jeg hadde rett og slett ikke trivdes med en hund som er så myk og "treig". Min Labrador responderer ti ganger bedre på en tennisball en selv den mest saftige biff, og den har mer fart i det den gjør enn selv Spansk Vannhund-hundene vi trener med.

Men nok om det, jeg skjønner det er Kelpie det går i! Jeg får bare litt vondt i hjertet mitt når jeg ser man uttaler seg på grunnlag av EN hund - spesielt når jeg også veit dere har mer grunnlag å uttale dere om ting enn bare EN hunds atferd? Er vi ikke enige om at det er litt... feil? Og jeg mener det ikke vondt altså. *dukke unna angrep* :wave:

Jeg trodde jeg i innlegget var ganske klar på at jeg snakket om MIN labrador og MIN kelpie? Og mine inntrykk. Det stemmer at jeg har jobbet mye med labradorer, men ikke i konkurransesammenheng. Jeg tror også at labradoren min er ganske rask og intensiv for å være 9 år (og sammenlignet med hundene jeg har jobbet med), ellers hadde jeg ikke konkurrerte med henne enda. Og til og med aussien min blir treig ift kelpiesaken. Jeg fikk bare inntrykket av at TS vil ha litt "mye hund", og jeg sammenligner min labrador sin intensitet med de mallene jeg har hatt, kelpien min, aussien og border colliene hun må konkurrere mot på hvert stevne. For å kunne måle seg med det må vi aldri glemme å trene på intensitet i treningen.

Akkurat det var min tanke også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en jaktlabrador kan være mye mer umettelig og intensiv, men dette er nå hvertfall hvordan min halvt-utstillings-labrador er :)

Ja, sånne dual-purpose hunder kan jo like fort slå den ene veien som den andre. Min er også fra kombolinjer, og det er klart at det blir noe ganske annet enn en ren racer! Jeg innbiller meg at det er enda vanskeligere å få raceregenskapene frem når det er mora som er showliner, det er jo hun som står for preging m.v. (for ikke å snakke om at det kan være tellende at valpen før levering lærer mer enn å stå på et bord og slikke leverpostei, haha!)? Vet ikke hva som er deres erfaring med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...