Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruksemne, worst case scenario


Rødhette&Ulven
 Share

Recommended Posts

Selvsagt, skal du satse ville jeg gått for jaktLabrador, men det blir igjen en annen story. Jeg synes bare det ble litt rått parti, og worst case kan virkelig være mangt på Labradoren :)

Da kan jeg fortelle at jeg personlig syns det er ett ganske "close race" mellom en jaktlabbe og en AK. Personlig syns jeg det er to raser som er meget lik hverandre. Og skulle jeg hatt en annen rase så hadde jeg med 90% sikkerhet endt med jaktlabbis nettopp pga begge de to rasene har felles egenskaper jeg setter stor pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er din kelpie fra, og hva bruker du den til?

God av-knapp inne er en fordel, jeg ser helst at de ikke er aktive 22 timer i døgnet og kan ligge opp-ned i sofaen foran TVen en time før leggetid... Doberen min er fin. Hun er rolig innendørs, hun holder ikke konstant med noe, men hun er alltid MED. Ligger ikke pal på ladestasjonen og purker, som reven gjør. Endrer jeg rom, følger hun etter. Skyggen min <3

Hun er fra kennel Chocomate's i Molde - de har bare hatt ett kelpie kull.Hun er omplassert og slik havnet hun hos meg, hun har en vakker flott avknapp inne, og er veldig på og med når vi er ute. Vi driver med LP og skal begynne med spor og rundering mot sommeren når jeg er friskere. Til vanlig nå får hun bare turer også trener vi triks og morsomheter på tur og trener mer seriøst litt avhengig av min form 2-10 ganger i mnd. Men jeg kunne ønske litt av arbeidsmaskinen til kelpiegjengen smittet over i ny og ne. Er også masse bra kennelere i sverige som lager gode arbeidssomme kelpier, med gode avknapper. Ikke alle trenger ting 24 timer i døgnet, man legger også litt opp til det fra de er valp. Det er nok en del forskjeller på linjer på kelpie.

Men igjen,som jeanette sier du får jo mange av alle de gode egenskapene i jakt labbe/golden og ak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan jeg fortelle at jeg personlig syns det er ett ganske "close race" mellom en jaktlabbe og en AK. Personlig syns jeg det er to raser som er meget lik hverandre. Og skulle jeg hatt en annen rase så hadde jeg med 90% sikkerhet endt med jaktlabbis nettopp pga begge de to rasene har felles egenskaper jeg setter stor pris på.

Oi det ble feilskrevet av meg :lol: mente selvfølgelig ikke at jaktlabradoren er BEDRE enn AK'en! Jeg har ikke møtt en eneste AK i hele mitt liv så jeg skal holde meg LANGT unna å mene noe som helst om den rasen :D Beklager at det kom ut sånn, jeg mente det som at "om man skal satse, og man ser på labrador, gå for jaktlabrador - og ikke bruks/dual purpose/show "kraftig-labbe"".

Men jeg tar ditt ord for det om du synes de har felles egenskaper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde jeg i innlegget var ganske klar på at jeg snakket om MIN labrador og MIN kelpie? Og mine inntrykk. Det stemmer at jeg har jobbet mye med labradorer, men ikke i konkurransesammenheng. Jeg tror også at labradoren min er ganske rask og intensiv for å være 9 år (og sammenlignet med hundene jeg har jobbet med), ellers hadde jeg ikke konkurrerte med henne enda. Og til og med aussien min blir treig ift kelpiesaken. Jeg fikk bare inntrykket av at TS vil ha litt "mye hund", og jeg sammenligner min labrador sin intensitet med de mallene jeg har hatt, kelpien min, aussien og border colliene hun må konkurrere mot på hvert stevne. For å kunne måle seg med det må vi aldri glemme å trene på intensitet i treningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser flere sier at kelpien er myk. hva legger dere i det? Jeg har en myk dober, men når jeg sier det mener jeg myk i forhold til standarden på bruksdobere. Hun er definitivt ikke collie-myk, eller shiba-sensitiv. Objektivt sett vil jeg si at hun minner om en meget god ridgeback, temperaments- og mentalitetsmessig. (Og la meg poengtere at jeg er meget glad i både ridgebacker og doberen min <3) Så hvor myk er en kelpie?

Så myk som det går ann... men samtidig hard som stein som aldri gir seg? Vanskelig å forklare altså!

Min kan både være 'pysete' og stein hakke gal i tøffheten sin.

Siden du spør om worst case senario så vil jeg si at det vil være at de kan bli redde / reagere for mye på ting.

(Er bare på min første så andre vet mer om rasen som helhet enn det jeg gjør.)

Når det er sagt, så er jeg veldig fornøyd med rasen!

interessant! Jeg tror ikke jeg ville ha problemer med å tilpasse meg en stor grad av signalvarhet i ren treningssammenheng, det er strengt tatt slike egenskaper som må til for å få til de tingene jeg har lyst til å drive med. Spørsmålet er bare hvordan de balanserer den varheten i hverdagen? Jeg er nordlenning, så hvis jeg snubler i liner eller sklir på glatta hender det jeg lirer av meg noen harde gloser. Shibaen skvetter da unna og synes jeg er ekkel. Doberen lurer på om det var henne jeg snakka til, men tar seg ikke videre nær av situasjonen. Hva vil en kelpie si til slik ureglementær oppførel?

Siden kelpien er i grenseland liten for meg, blir det bare gutter som vurderes. Hva er worst case scenario ved å få en kelpiegutt i hus? Hvis alle de dårligste, men fortsatt rasetypiske, egenskapene skulle bosette seg i én valp, hva kan jeg risikere å bli sittende med?

Min ville;

a) stjelt lua mi og stukket lykkelig avgårde med den

b) angrepet meg med et slikke / kelpielove attack! :P

Til det siste, se svar over. :)

Og min neste rase blir nok enten en kelpie til eller jaktlabbe, eller kanskje en av hver sånn det ser ut idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg innenfor døren hjemme og kan bruke pc i stedet for mobil, så jeg utdyper litt mer.

TS spør meg:

Men du som har begge rasene, hvor merker du ellers ulikheter (og likheter)?

Og det var det jeg svarte på. Intensiteten på hundene mine er helt forskjellig - det betyr ikke at labradoren min er treig. Om det virket ut fra innlegget mitt at labradorene var noen treige dråg, så beklager jeg. Jeg tror de er ypperlig til sitt bruk, hvertfall jaktlabradoren (som jeg har lite erfaring med).

Men hovedforskjellen på min labrador og min kelpie er at hos labradoren har jeg måtte jobbe for farten, mens hos kelpien har den kommet gratis.

Fant en gammel film av trening med min labrador når hun var ca 6-7 år, med litt fartsfylte øvelser. Her er hun litt tung syns jeg, men det presenterer egentlig godt hvordan hun blir når hun blir sliten (hun galopperer og gjør jobben sin, men har ikke den intensiteten jeg skulle ønske). Og ellers, herlighet, denne filmen er eldgammel, så se bort fra den teite treningen min :lol:

Jeg tror en jaktlabrador kan være mye mer umettelig og intensiv, men dette er nå hvertfall hvordan min halvt-utstillings-labrador er :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Rødhette&amp;Ulven, jeg vil egentlig anbefale deg å studere MH-er, se på MH-ene til alle rasene du vurderer. Det står en del fundamentale egenskaper der, og leser man mange så vil du få et inntrykk av raseforskjellene på ganske basale egenskaper.

(...)

Vet ikke helt hvor du bor, men det er jo utstilling på leto i begynnelsen av mars.. kommer sikkert å være noen representanter for de ymse rasene der (jeg har ihvertfall tenkt å melde på Strider..)

Hei, hva har skjedd med genetica.se??

Leto, ja... Jeg er egentlig allergisk mot utstillinger, det er laaaangt utenfor komfortsona mi. Nannestad omegn hundeklubb derimot, er nok et bedre alternativ. Men når jeg er hjemme 17:30 på hverdager er det myyyye kortere å kjøre ned på Hellerud enn opp til Gardermoen...

edit: fjernet det jeg ikke kommenterer på i sitatet

Endret av Rødhette&Ulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har all respekt for både Benedicte og Mokken, men det er kanskje derfor jeg og blir litt skuffet over at dere kommer med hva jeg synes er noget ensidige representasjoner av rasene? Spesielt Benedicte i forhold til Labrador, har ikke du jobbet en god del med Labradorer? Eller skilles Norge et sted i Trondheim når det kommer til hvordan Labradorer er? Jeg ville aldri uttalt meg så "bastant" ang hvordan en Labrador er om jeg hadde stått i en posisjon ang å anbefale rasen, da jeg synes den er blitt så stor og har så store variasjoner (som jeg prøvde å illustrere ovenfor her, med forsiktige hint om at det finnes "både og" innen rasen). Om jeg skal anbefale Labrador så er det en så stor vidde i rasen at man nesten bare må dra å hilse på noen for å se hva som ligger i dem. Og det er selvfølgelig per def en negativ ting på rasen, at man må gjøre så stort forarbeid for å få vite hva man får.

Jeg er ufattelig glad for at jeg ikke fikk en Labrador som det Benedicte forklarer ovenfor her, da jeg ikke gjorde noe "linjesjekk". Jeg bare fikk min. Jeg hadde rett og slett ikke trivdes med en hund som er så myk og "treig". Min Labrador responderer ti ganger bedre på en tennisball en selv den mest saftige biff, og den har mer fart i det den gjør enn selv Spansk Vannhund-hundene vi trener med.

Men nok om det, jeg skjønner det er Kelpie det går i! Jeg får bare litt vondt i hjertet mitt når jeg ser man uttaler seg på grunnlag av EN hund - spesielt når jeg også veit dere har mer grunnlag å uttale dere om ting enn bare EN hunds atferd? Er vi ikke enige om at det er litt... feil? Og jeg mener det ikke vondt altså. *dukke unna angrep* :wave:

Jeg trodde jeg i innlegget var ganske klar på at jeg snakket om MIN labrador og MIN kelpie? Og mine inntrykk. Det stemmer at jeg har jobbet mye med labradorer, men ikke i konkurransesammenheng. Jeg tror også at labradoren min er ganske rask og intensiv for å være 9 år (og sammenlignet med hundene jeg har jobbet med), ellers hadde jeg ikke konkurrerte med henne enda. Og til og med aussien min blir treig ift kelpiesaken. Jeg fikk bare inntrykket av at TS vil ha litt "mye hund", og jeg sammenligner min labrador sin intensitet med de mallene jeg har hatt, kelpien min, aussien og border colliene hun må konkurrere mot på hvert stevne. For å kunne måle seg med det må vi aldri glemme å trene på intensitet i treningen.

Akkurat det var min tanke også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en jaktlabrador kan være mye mer umettelig og intensiv, men dette er nå hvertfall hvordan min halvt-utstillings-labrador er :)

Ja, sånne dual-purpose hunder kan jo like fort slå den ene veien som den andre. Min er også fra kombolinjer, og det er klart at det blir noe ganske annet enn en ren racer! Jeg innbiller meg at det er enda vanskeligere å få raceregenskapene frem når det er mora som er showliner, det er jo hun som står for preging m.v. (for ikke å snakke om at det kan være tellende at valpen før levering lærer mer enn å stå på et bord og slikke leverpostei, haha!)? Vet ikke hva som er deres erfaring med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...