Gå til innhold
Hundesonen.no

Kronisk nyresvikt


Crush
 Share

Recommended Posts

Da har Diesel fått diagnosen kronsik nyresvikt. Han klarer ikke å konsentrere urinen sin optimalt og tisser seg ut nesten hver natt.

Ultralyden av nyrene sier: Normal størrelse og form på nyrene, normal gjennomblødning. Tilnærmet lik ekkogenitet som milt og tydelig hypererekogen i forhold til lever. Positivt at nyrene har normal str mtp at de kan holde en stund til, uvisst hvor lenge. Ekkogeniteten tyder på at det skjer en fibrosering i nyrene.

Så til dere soniser, del deres erfaringer. Bikkja er bare 4 år, så det er en trist dag i heimen.

Han har fått spesialfor nå, og skal over på medisiner når han mister matlysten og ikke klarer å holde på foret. Han har vært gjennom to operasjoner i desember, så jeg håpet virkelig at han skulle få et langt og frisk liv nå, men han er alt for god for denne verden <3

Skal til dyrlegen igjen om 14 dager for å ta blodprøve og se om det er noen endringer. Men når ser jeg at det er nok for hunden? Jeg kommer ikke til å holde liv i han for min egen egoisme, når det er nok så er det nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre liten kjennskap til dette selv, men vet om hunder som har fått konstatert kronisk nyresvikt som lever godt og lenge med dette, der bare noen hensyn må tas som spesialfôr. Er dessverre variabelt.

Veldig trist å høre om din hund, og håper det holdes i sjakk og at det vil gå bra med han fremover!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten min har nyresvikt...dyrlegen gav henne et halvt år, dette er snart 5 år siden, hun er nå 21 år. Jeg tror ikke det gjør vondt å ha nyresvikt, dyrene kan ofte bli litt kvalme, og derfor mister de matlyst, noe som igjen resulterer i at de blir tynne. I tillegg blir de ofte tørstere og da tisser de også mer...men masse vann er bare bra for nyrene. De kan også få styggere pels.

Men alt i alt, så har ivertfall ikke min katt det noe vondt, jeg kjenner henne godt og ser klart når hun har vondt noe sted, og den dagen det skjer skal hun få slippe...men frem til det lar jeg henne leve.

Det finnes ingen kur for nyresvikt, det eneste du kan gjøre er å sette han på et fullt nyrefor, og være streng med denne dietten. Også får du se det ann, hvor lenge han har livslyst. Det kan nok hende du kan ha han i mange år til :)

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne har en Jack Russell med nyresvikt, hun er 6år og ble diagnosert i fjor. Vi merker absolutt ingen forskjell på henne så lenge hun holder seg til foret sitt og gobiter av fisk (mindre fett og protein). De har fått beskjed av veterinæren at de kun trenger komme inn for blodprøver en gang hver 6mnd 3x (hun skal på siset 6mnd kontroll i mars) og etter det hvert år så lenge hun ikke viser tegn på å være dårlig. De har god prognose og veterinæren mener Leila kan bli en gammel dame :D

Nyresvikt har forskjellig grad, så selv om hun er veldig dårlig nå så x-fingre for at hun kan leve tilnærmet normalt i mange mange år, når verdiene har stabilisert seg :hug:

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
    • Jeg kan være med i klubben, med bruksrase hann på 8.5 mnd. ..men for tiden er min veldig snill og god gutt. Det vil antakelig endre seg snart. 
    • På mandag ble faktisk Shero hele 12 år gammel. Han mener at gamle hunder ikke trenger å høre mer enn de vil. Han har også, i tillegg til å bjeffe på alt, begynt å bjeffe på ingenting. Men fremdeles ung i sinnet og elsker å leke.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...