Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da har Diesel fått diagnosen kronsik nyresvikt. Han klarer ikke å konsentrere urinen sin optimalt og tisser seg ut nesten hver natt.

Ultralyden av nyrene sier: Normal størrelse og form på nyrene, normal gjennomblødning. Tilnærmet lik ekkogenitet som milt og tydelig hypererekogen i forhold til lever. Positivt at nyrene har normal str mtp at de kan holde en stund til, uvisst hvor lenge. Ekkogeniteten tyder på at det skjer en fibrosering i nyrene.

Så til dere soniser, del deres erfaringer. Bikkja er bare 4 år, så det er en trist dag i heimen.

Han har fått spesialfor nå, og skal over på medisiner når han mister matlysten og ikke klarer å holde på foret. Han har vært gjennom to operasjoner i desember, så jeg håpet virkelig at han skulle få et langt og frisk liv nå, men han er alt for god for denne verden <3

Skal til dyrlegen igjen om 14 dager for å ta blodprøve og se om det er noen endringer. Men når ser jeg at det er nok for hunden? Jeg kommer ikke til å holde liv i han for min egen egoisme, når det er nok så er det nok.

Skrevet

Har dessverre liten kjennskap til dette selv, men vet om hunder som har fått konstatert kronisk nyresvikt som lever godt og lenge med dette, der bare noen hensyn må tas som spesialfôr. Er dessverre variabelt.

Veldig trist å høre om din hund, og håper det holdes i sjakk og at det vil gå bra med han fremover!

Skrevet

Katten min har nyresvikt...dyrlegen gav henne et halvt år, dette er snart 5 år siden, hun er nå 21 år. Jeg tror ikke det gjør vondt å ha nyresvikt, dyrene kan ofte bli litt kvalme, og derfor mister de matlyst, noe som igjen resulterer i at de blir tynne. I tillegg blir de ofte tørstere og da tisser de også mer...men masse vann er bare bra for nyrene. De kan også få styggere pels.

Men alt i alt, så har ivertfall ikke min katt det noe vondt, jeg kjenner henne godt og ser klart når hun har vondt noe sted, og den dagen det skjer skal hun få slippe...men frem til det lar jeg henne leve.

Det finnes ingen kur for nyresvikt, det eneste du kan gjøre er å sette han på et fullt nyrefor, og være streng med denne dietten. Også får du se det ann, hvor lenge han har livslyst. Det kan nok hende du kan ha han i mange år til :)

Lykke til

Skrevet (endret)

Ei venninne har en Jack Russell med nyresvikt, hun er 6år og ble diagnosert i fjor. Vi merker absolutt ingen forskjell på henne så lenge hun holder seg til foret sitt og gobiter av fisk (mindre fett og protein). De har fått beskjed av veterinæren at de kun trenger komme inn for blodprøver en gang hver 6mnd 3x (hun skal på siset 6mnd kontroll i mars) og etter det hvert år så lenge hun ikke viser tegn på å være dårlig. De har god prognose og veterinæren mener Leila kan bli en gammel dame :D

Nyresvikt har forskjellig grad, så selv om hun er veldig dårlig nå så x-fingre for at hun kan leve tilnærmet normalt i mange mange år, når verdiene har stabilisert seg :hug:

Endret av Gullulven

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...