Gå til innhold
Hundesonen.no

Å klippe pelsen ved ulveklørne - hvor mye og hvordan?


SFX
 Share

Recommended Posts

Jeg har for første gang en hund med intakte ulveklør på bakbeina, og er litt usikker på hvordan jeg skal klippe pelsen der.

Dere andre som har ulveklør på hundens bakbein - hva gjør dere?

En del av meg tenker at jeg skal finklippe pelsen rundt de klørne/tredeputene, på samme måte som jeg gjør på øvrige tær på bakpotene. Mens en annen del av meg tenker at jeg bør la pelsen vokse og få "kamuflert" klørne blant fanene.

Jeg er av de som klipper mest mulig pels mellom tredeputene på hundene, både for å gi de bedre grep på glatte gulv, for at de skal dra inn minst mulig skit, for å minimere snøklumper og av andre praktiske hensyn. Men ulveklørne er såpass høyt oppe at de ikke har samme problem. Og da blir jeg usikker.

Det er særdeles unormalt i min rase å la ulveklørne være intakte, så jeg har ingen i utstillingsringen å sammenligne med. Derfor ser jeg utover eget rasemiljø, og spør hva andre gjør.

Selve klørne klipper jeg selvfølgelig jevnlig for å holde korte, dusteklørne vokser jo i sirkel om en ikke passer på. Mitt spørsmål dreier seg altså om selve pelsen rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt bakre ulveklør på de siste hundene på sikkert femten år, men jeg har hatt to stykk med ulveklør bak. Der klippet jeg beinhår uavhengig av ulveklør. Jeg formklippet pelsen slik som pelsen skulle være (mellomschnauzer) eller klippet vekk unødig pels (blandingshund) av praktiske årsaker som en del av en klipp uavhengig av ulveklør fremme eller bak. Jeg klippet ikke "frem" ulveklørne.

Håper det var greit at jeg svarte selv om vi ikke akkurat har like raser ;) Jeg foreslår derfor at du formklipper beinhår slik som du pleier å gjøre med din rase, og at du fortsetter med det du gjør - å se på hva som er mest praktisk for deg og hunden. Du skriver jo at hunden selv ikke har noen problemer i det daglige, og da synes jeg du bare kan prøve deg frem med å klippe slik at du synes det er finest og mest praktisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder kan få problemer med bakre klør, at de "henger seg opp" i alt, og at de risper seg. Men det ser du fort. Så jeg hadde nok spart pelsen, det er tross alt en viss beskyttelse i hårene. Kan ikke tenke meg at klabbing blir noe tema med bare en klo/tå.

Usj, jeg liker ikke bakre ulveklør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke bakre ulveklør på de siste hundene på sikkert femten år, men har hatt to stykk med ulveklør bak. Der klippet jeg beinhår uavhengig av ulveklør. Jeg formklippet pelsen slik som pelsen skulle være (mellomsnauzer) eller klippet vekk unødig pels (blandingshund) av praktiske årsaker som en del av en klipp uavhengig av ulveklør fremme eller bak. Jeg klippet ikke "frem" ulveklørne.

Håper det var greit at jeg svarte selv om vi ikke akkurat har like raser ;) Jeg foreslår derfor at du formklipper beinhår slik som du pleier å gjøre med din rase, og at du fortsetter med det du gjør - å se på hva som er mest praktisk for deg og eventuelt hunden. Du skriver jo at hunden selv ikke har noen problemer i det daglige, og da synes jeg du bare kan prøve deg frem med å klippe slik at du synes det er finest og mest praktisk!

Takk for svar - jeg ville gjerne ha svar fra folk med andre raser, siden det er så få i egen rase med ulveklørne intakt.

Hos oss er det ikke så mye beinhår, bortsett fra fanene - men de starter jo gjerne litt lenger bak enn der ulveklørne sitter, og vi er noen som klipper de nederst også, så de starter over ulveklørne - da får en klippet fram litt mer vinkler og pote. Så jeg er usikker på hvordan jeg skal innlemme klørne i fanene - men jeg må vel bare prøve meg fram. Jeg vil at hundens poter skal se velstelte ut, og det virker litt rotete når pelsen gror rundt - samtidig som det kunne vært greit å kamuflere de litt, siden jeg regner med at noen dommere vil kicke på det, ukjent som det er.

Noen hunder kan få problemer med bakre klør, at de "henger seg opp" i alt, og at de risper seg. Men det ser du fort. Så jeg hadde nok spart pelsen, det er tross alt en viss beskyttelse i hårene. Kan ikke tenke meg at klabbing blir noe tema med bare en klo/tå.

Usj, jeg liker ikke bakre ulveklør :)

Takk for svar! Jeg er rimelig godt oppdatert på diskusjonen for og imot ulveklør, og vet det er en het potet. Jeg synes det er vanskelig å si at de vil være til problem for hundene, så lenge vi har fjernet de i alle år (på min rase, i det minste) og dermed ikke har noen god empiri å basere vår frykt på. Jeg er helt fortrolig med at hunden har ulveklørne, og legger ikke merke til dem, men har det jo i bakhodet at en eller annen utstillingsdommer kan gå i fistel over det. Jeg har hatt brukket ulveklo på frambeinet til en hund uten at jeg ble for å fjerne de ulveklørne av den grunn, så jeg er per i dag ganske avbalansert til ulveklør.

Vi kan godt diskutere for og imot fjerning av ulveklør ytterligere, men da synes jeg det skal gå i en egen tråd med en mer beskrivende topic - og ikke en ren pelsstellstråd.

Det er flere raser som har ulveklørne intakt og skal ha de intakt, så jeg tenkte noen av deres eiere hadde "groomingerfaring" å dele.

Det du sier med pels som beskyttelse er for så vidt et godt poeng, det har jeg ikke tenkt på. Men jeg oppfatter at det er selve kloa - og ikke tåa - som kan være et problem i forhold til å henge seg fast i kvister, rives av, etc - og da vil jo kloklipp være viktigere preventivt enn pelsen.

For øvrig har hunden doble klør på den ene siden, men jeg har foreløpig ikke sett at det kladder snø der - i dag svømte vi i snø. Det må vel kroppstyngde i stegene til for å kladde mellom tredeputene som settes i bakken, vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Jeg er rimelig godt oppdatert på diskusjonen for og imot ulveklør, og vet det er en het potet. Jeg synes det er vanskelig å si at de vil være til problem for hundene, så lenge vi har fjernet de i alle år (på min rase, i det minste) og dermed ikke har noen god empiri å basere vår frykt på. Jeg er helt fortrolig med at hunden har ulveklørne, og legger ikke merke til dem, men har det jo i bakhodet at en eller annen utstillingsdommer kan gå i fistel over det. Jeg har hatt brukket ulveklo på frambeinet til en hund uten at jeg ble for å fjerne de ulveklørne av den grunn, så jeg er per i dag ganske avbalansert til ulveklør.

Vi kan godt diskutere for og imot fjerning av ulveklør ytterligere, men da synes jeg det skal gå i en egen tråd med en mer beskrivende topic - og ikke en ren pelsstellstråd.

Det er flere raser som har ulveklørne intakt og skal ha de intakt, så jeg tenkte noen av deres eiere hadde "groomingerfaring" å dele.

Det du sier med pels som beskyttelse er for så vidt et godt poeng, det har jeg ikke tenkt på. Men jeg oppfatter at det er selve kloa - og ikke tåa - som kan være et problem i forhold til å henge seg fast i kvister, rives av, etc - og da vil jo kloklipp være viktigere preventivt enn pelsen.

For øvrig har hunden doble klør på den ene siden, men jeg har foreløpig ikke sett at det kladder snø der - i dag svømte vi i snø. Det må vel kroppstyngde i stegene til for å kladde mellom tredeputene som settes i bakken, vil jeg tro.

*Ler*, nei jeg hadde ikke tenkt å diskutere det, men det kan se ut som om du har lyst kanskje? :)

Ja kloa er jo det viktigste, jo kortere enn kortest den holdes jo mindre vil den være til fare for seg selv og den andre bakfoten. Men jeg har sett litt forskjellige varianter, en bekjents Langhårscollie har veldig store puter på disse klørne sine, og veldig lite pels akkurat der. Selve putene stikker så langt ut at jeg ikke hadde sluppet den bikkja i skogen uten å tape klørne. Fort gjort å tre noe opppigjennom selve puta.

Kommentaren min om at jeg ikke liker de- betyr akkurat det. Jeg synes det er estetisk svært lite pent på raser der de synes godt Så er den noe med hele greia, som bare henger der fæl og "død" som den er, og kan være til bry.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg fått ulveklør på en hund, og ikke fjernet dem (det ville vel ikke skjedd, men..) , så ville jeg nok prøvd å trimme beina slik at de ble skjult mest mulig. Hvor bra resultat det vil gi på en berner må du jo bare vurdere. Du kan jo teste ut litt ulik trimming, sånn rent estetisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Ler*, nei jeg hadde ikke tenkt å diskutere det, men det kan se ut som om du har lyst kanskje? :)

Nei, egentlig ikke, jeg er bare litt i forsvarsposisjon etter å ha fått en del pes for at jeg ikke fjernet ulveklørne da valpene ble født, og ønsket å kunne snakke om ulveklør uten å få høre at jeg er en dyremishandler ;)

Ja kloa er jo det viktigste, jo kortere enn kortest den holdes jo mindre vil den være til fare for seg selv og den andre bakfoten. Men jeg har sett litt forskjellige varianter, en bekjents Langhårscollie har veldig store puter på disse klørne sine, og veldig lite pels akkurat der. Selve putene stikker så langt ut at jeg ikke hadde sluppet den bikkja i skogen uten å tape klørne. Fort gjort å tre noe opppigjennom selve puta.

Kommentaren min om at jeg ikke liker de- betyr akkurat det. Jeg synes det er estetisk svært lite pent på raser der de synes godt Så er den noe med hele greia, som bare henger der fæl og "død" som den er, og kan være til bry.

Hadde jeg fått ulveklør på en hund, og ikke fjernet dem (det ville vel ikke skjedd, men..) , så ville jeg nok prøvd å trimme beina slik at de ble skjult mest mulig. Hvor bra resultat det vil gi på en berner må du jo bare vurdere. Du kan jo teste ut litt ulik trimming, sånn rent estetisk?

Det er snakk om en valp på seks og en halv måned, så verken beinstamme, tær eller pels er ferdig enda - så jeg får jo bare se an hvordan det ser ut etter hvert, og teste med saksa hva som fungerer og ikke. Det er lettere å prøve seg fram når det faktisk har grodd ut pels, hehehe.

Klørne klipper jeg dog jevnlig, der er jeg påpasselig, særlig siden de begynner å vokse i sirkel og selvfølgelig ikke slites på samme måte som øvrige klør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja kloa er jo det viktigste, jo kortere enn kortest den holdes jo mindre vil den være til fare for seg selv og den andre bakfoten. Men jeg har sett litt forskjellige varianter, en bekjents Langhårscollie har veldig store puter på disse klørne sine, og veldig lite pels akkurat der. Selve putene stikker så langt ut at jeg ikke hadde sluppet den bikkja i skogen uten å tape klørne. Fort gjort å tre noe opppigjennom selve puta.

Det er jo et viktig poeng dette. Mine hadde små ulveklør som lå tett inntil sammen med at kloen hadde igjen hår rundt som var med å beskyttet. Det gjør nok sannsynligheten for skader noe mindre. Jeg har også sett flere hunder med store eller mer utstående ulveklør, og det er ikke lenge siden det var en liten korthårstass som måtte til dyrlegen og fjerne den ene etter et uhell med buret sitt.

Det er jo slik at ulveklørne både foran og bak har en risiko for skader. Poenget blir som du sier hvordan de er formet, og hvordan den enkelte hund lever av aktiviteter og hvordan den enkelte hunden er av type (klomsete eller mer forsiktig type..) er jo med å sier litt om risikoen også, men man vet jo aldri med de ulveklørne ;)

Heldigvis er det enkelt og greit å holde et øye med de.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...