Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det noe man MÅ igjennom før man kan starte i agility?


AnnChristin
 Share

Recommended Posts

Her jeg bor (skal flytte) er jeg så uheldig å ikke ha noen hundeklubb. Nærmeste hundeklubben er stor, med mye medlemmer og en del krav for å kunne trene agility med seg.

Men må man egentlig være medlem av en hundeklubb for å evt starte på et agility stevne? Jeg er medlem av rasenklubben og dermed medlem i NKK, men er dette nok for å kunne starte?

Vi skal på intro/nybegynnerkurs i januar og håper på at vi kanskje en gang i løpet av sesongen kan få startet et stevne kanskje, er dette for opptimistisk? Vi har vært på agilitykurs for valper, og der gikk alt ganske så greit, vendinger, hvor jeg ville ha han, hindrene vi prøvde der gikk også helt fint. Farten er det verre med, men slikt kommer etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, det kan jo være lurt å være i en hundeklubb når man driver med hundesport, da. Disse kravene er jo som regel kommet av en grunn. Dessuten bør hunden din være voksen før dere starter å konkurrere. Agility er jo en rimelig fysisk (og mentalt) krevende sport :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten bør hunden din være voksen før dere starter å konkurrere. Agility er jo en rimelig fysisk (og mentalt) krevende sport :)

Kravet for å starte er jo 18 måneder, og innen Terho begynner å delta vil han jo ha fylt 18 måneder.

Glemte også å si at siden kravene for å bli med hundeklubben er såpass høye vil jeg benytte meg at drop-inn treningene i hundeparken som er like i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her jeg bor (skal flytte) er jeg så uheldig å ikke ha noen hundeklubb. Nærmeste hundeklubben er stor, med mye medlemmer og en del krav for å kunne trene agility med seg.

Men må man egentlig være medlem av en hundeklubb for å evt starte på et agility stevne? Jeg er medlem av rasenklubben og dermed medlem i NKK, men er dette nok for å kunne starte?

Vi skal på intro/nybegynnerkurs i januar og håper på at vi kanskje en gang i løpet av sesongen kan få startet et stevne kanskje, er dette for opptimistisk? Vi har vært på agilitykurs for valper, og der gikk alt ganske så greit, vendinger, hvor jeg ville ha han, hindrene vi prøvde der gikk også helt fint. Farten er det verre med, men slikt kommer etterhvert :)

Ang meldlemsskap så husker jeg ikke det, tror den eneste forskjellen er prisen.Les gjennom regelverket så finner du ut av det :)

Edit; leste litt fort her! Ja, medlemsskap i raseklubben holder!

Du må ihvertfall ha målebrev på hunden din, det finner du her. Det skriver du ut i 2 eksemplarer som fylles ut av godkjent måledommer, et som du selv skal beholde og et som dommeren sender inn til nkk.

Hunden din må ha fylt 18 mnd før du starter på offisiell konkurranse.

Det er også endel lignende tråder hvis du leser i agilityforumet. Lykke til med trening og konkurranse :)

Endret av *mokken*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke være medlem av noen hundeklubb, men du er jo medlem av NKK, så da får du starte for medlemspris :)

Som nevnt over skal hunden være fylt 18 mnd, ellers er det ingen spesielle krav til kunnskap.

Litt om min erfaring rundt å starte:

Jeg startet å konkurrere i sommer, etter ca et halvt års trening. Aïda kunne alle hinderene, men når jeg ser tilbake ser jeg at vi startet alt for tidlig. Vi var veldig urutinerte på hele baner, og ikke samkjørte. Vi har ikke gått et eneste feilfritt løp hele sesongen. Så nå trener jeg ganske målrettet og spesifikt gjennom vinteren, og kommer ikke til å starte stevne igjen før vi har fått på plass ting :) Det er ikke noe galt i å starte tidlig altså, og det er klart vi har hatt mye fin stevnetrening, men vi har også hat en del problemer, og det kan man ikke jobbe med på stevner like mye som på trening.

Uansett, lykke til! Agility er kjempemorro :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte starte et eller to stevner i sommer, noe lite og uoffisielt, bare som ren trening. Vi fikk hinder i julegave så da kan vi snik øve litt hjemme.

Men tror vi er heldig som har Drammen hundepark! Er ikke alle som for en 50 lapp har tilgang til fullt Agility utstyr i to timer to ganger i uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drammen hundepark er flott! Bare synd det er så hardt underlag :/

Ja, har reagert lit på det. Hedligvis blir det ikke så mye hopping der inne, vet Terho hopper fint, mer selve hindrene som evt blir problemet hvis det skulle blitt noe. Vi får heller passe på å trene hopp hjemme med hindere vi fikk selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei :) Vi var på valpekurs sammen :)

Ett lite tips.... ikke tenk at farten kommer vel senere.... Prioriterer farten først! Fart og motivasjon!

Korte og morsomme økter, og slutt når dere er på topp :)

Jeg var også på agility valpe kurset..Er det du som har nestemann?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :) Vi var på valpekurs sammen :)

Ett lite tips.... ikke tenk at farten kommer vel senere.... Prioriterer farten først! Fart og motivasjon!

Korte og morsomme økter, og slutt når dere er på topp :)

Jeg er enig i at det er viktig å motivere valpen, gjerne med lek som forsterker (som ikke bare øker stressnivået i positiv retning, men som også er en kjempefin måte for fører å knytte bånd til hunden). Jeg er derimot IKKE enig i at man skal bygge opp farten først. Man skal fokusere på innlæring av alle hinder, slik at hunden har "hindersikkerhet" i bunn.

Det grunnleggende kommer i første rekke. Tren slik at hunden forserer hindrene med presisjon og nøyaktighet. Få inn felt og riktig slalominngang fra alle vinkler. Når hunden er trygg på banen og bare liker treningen mer og mer - ja, da kommer faktisk farten av seg selv! :)

Når det er sagt, skal man selvsagt ikke dempe en hund som naturlig springer fort. For når den hunden har lært å holde et moderat tempo, kan det gjerne være vanskelig å bygge den opp i ettertid.

Jeg begynte å trene agility med min seks år gamle flat i august i år. Vi debuterte en måned etter og gikk feilfritt, med unntak av tidsfeil (8 sek over standardtiden... :P ) Vi deltok vel på fire stevner forrige sesong, uten noe som helst konkurransetrening i forkant. Det gikk jo strålende med henne, men det skyldes nok at hun er en veldig bedagelig, stødig og lettlært hund, som ikke minst var godt voksen ved debuten. Jeg kommer til å bruke langt bedre tid, og legge ned mye mer arbeid, med valpen jeg trener opp i dag :)

Lykke til med Terho :) Dere går en spennende sport i møte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett lite tips.... ikke tenk at farten kommer vel senere.... Prioriterer farten først! Fart og motivasjon!

Korte og morsomme økter, og slutt når dere er på topp :)

Vil som sistemann her sier heller lære hindrene før farten. Lapphunder er en rase som naturlig skal spare energi og dermed serre de ikke igang før etter mye læring! Starta uansett på agilitykurs i parken på tirsdagen som var og hittil går det strålende :) Må jo gjennom to kurs før jeg i heletatt tenker på å starte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil som sistemann her sier heller lære hindrene før farten. Lapphunder er en rase som naturlig skal spare energi og dermed serre de ikke igang før etter mye læring! Starta uansett på agilitykurs i parken på tirsdagen som var og hittil går det strålende :) Må jo gjennom to kurs før jeg i heletatt tenker på å starte :)

ja, jeg er enig at de må lære hindrene før man kan kreve at de skal ha fart over dem...

Men man bør virkelig prioritere fart før man begynner med føring... det er svært vanskelig å få en hund som er vant til å labba av gårde i slow motion til å løpe fort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, jeg er enig at de må lære hindrene før man kan kreve at de skal ha fart over dem...

Men man bør virkelig prioritere fart før man begynner med føring... det er svært vanskelig å få en hund som er vant til å labba av gårde i slow motion til å løpe fort...

Farta kommer nok etterhvert! Han har god nok fart over hindrene som er rett fram, tunneller er litt så som så, men det må nok læres inn tenker jeg. Men fart er ikke noe lapphunder er kjent for akkurat, så det tar jeg som det kommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farta kommer nok etterhvert! Han har god nok fart over hindrene som er rett fram, tunneller er litt så som så, men det må nok læres inn tenker jeg. Men fart er ikke noe lapphunder er kjent for akkurat, så det tar jeg som det kommer :)

nei, det er de ikke :) Men men...man får gjøre det beste ut av hva man har :)

det jeg mener er at fart må prioriteres...og fart må læres...Jeg har nettopp sitter og sett på den nye dvden til Silvia trkman, som heter speed og ett eller annet...og hun sier først fart, først motivasjon...så agility! men men...hva vet vel hun..

Lykke til ivertfall...agility er morro :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle trener vel hund individuelt, for min del ser jeg liten vits med fart når han ikke kan hindrene og surrer med disse fordi han tenker på å komme fortest gjennom banen. Han har hoppet unna både hjulet og noen tunneller fordi han skal være rasket igjennom banen, da hjelper det lite med farta når han glemmer hindrene. Uansett har han kun vært på valpekurs for agility, og vi går kurs nå. Tviler det er mange hunder på ett år som både har fart og teknikk innbygd da når de har trent maks 2-3 ganger før + kurset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som jeg skrev over:

"ja, jeg er enig at de må lære hindrene før man kan kreve at de skal ha fart over dem...

Men man bør virkelig prioritere fart før man begynner med føring"

Og i hvilken forskjell er føring og å kunne hindrene? Tenker at f.eks føring trengs for å komme rett på hindrene, og vet han ikke hvor han skal hva hjelper da farten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og i hvilken forskjell er føring og å kunne hindrene? Tenker at f.eks føring trengs for å komme rett på hindrene, og vet han ikke hvor han skal hva hjelper da farten.

Det ser visst ikke ut til at Castella har planer om å utdype akkurat det. Jeg kan jo skrive ned mine tanker: Når hunden er trygg på samtlige hinder vil man jo gjerne begynne å trene enkle kombinasjoner (hopp+hopp, hopp+tunnel, hopp+vippe etc.) Selvsagt kan man trene kombinasjoner kombinert med innlæringen av hinderne. Da bruker du jo kun de ferdig innlærte hinderne i kombinasjonen, og trener de andre hinderne seperat. Poenget er altså at man ikke setter opp kombinasjoner hunden ikke mestrer med glans fordi et eller flere av hinderne ikke er godt nok innlært.

Vi kan vel alle være enige om at det ikke er så mye føring som skal til dersom hunden bare skal fra A (hopp) til B (hopp) og disse pinnene står i en rett linje. Men etterhvert setter man jo sammen gradvis vanskeligere kombinasjoner med flere retningsendringer, og det er jo her det virkelig begynner å bli viktig med føring for å styre hunden på en rask og feilfri måte. Det er ikke dermed sagt at man ikke skal tenke over hvordan man beveger og bruker kroppen som retningsangivelse helt i starten av treningen. Man bør ha tenkt gjennom hvilke signaler man vil at hunden skal reagere på. Skal man peke med armer? Hvilke kommandoer skal man bruke? Betyr det stopp når du står vendt MOT hunden, og full fart forover når du står med ryggen til? Hva når du bøyer deg litt i knærne? Hunder er enormt flinke til å plukke opp små signaler vi gir; de lærer seg å gjenkjenne disse langt bedre enn ord.

At man skal trene fart før føring synes jeg derfor blir litt feil sett fra et læringspsykologisk perspektiv. Som Aniria er inne på - hva hjelper det at hunden er rask dersom den misser et hinder, eller påbegynner feil hinder fordi den ikke responderer på vår føring? Du kan gjerne sette opp fem høydehopp på linje etter hverandre og trene fart på den måten, uten særlig til føring. Men hva skjer når du bare skal over tre av dem og så kreve en høyrevending før hinder nummer fire?

Konklusjon: Tenk føring fra dag én, fokuser på grunnlæringen, bygg opp fart når hunden mestrer kombinasjonene og forstår dine signal.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden har mye motivasjon og vi gjør det enkelt for hunden å lykkes er nesten alltid farten der fra dag 1 :)

Annbefaler deg å lese artiklene til Silvia Trkman.

Ellers; Lær hunden din masse fjas (for å lære å lære) og kroppskontroll for å være bevist på kroppen sin :) Løpe rundt stolper/trær er også lurt å trene inn og lære den å være selvstendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke påstått at jeg er noen ekspert av noe slag...det er jeg overhode ikke :P

Mine tips er basert på de personlige erfaringene jeg selv har, hva mine instruktører har fortalt meg, hva Silvia Trkman sier i sin film om fart, der hun sier at hun heller ville ha prioritert fart fremfør nøyaktighet...

også Solveig Trippestad som sier:

"Avlæring tar lenger tid enn innlæring, så avlæring av treg fart vil ta lenger tid enn om du lærer inn fart fra begynnelsen av. Om du lykkes med fartstreningen, avhenger av timing av ros, hvor ofte hunden får belønning og hvor stor effekt belønningen har på hunden"

Mine personlige erfaringer er bare at jeg har flere venninner som har prioritert føring før farten, og de har aldri fått opp farten igjen, fordi hunden er vant til å se hindrene fra en bestemt fart, og hvis den skulle begynnt å løpe kjempe fort så ser ting anderledes ut....(eks slalomen)....

Det jeg mener med å prioritere fart er :

Korte positive økter

Slutte på topp

Ikke dempe hunden

Belønne hunden når den har stor fart, ikke bare når den bremser ned.

Vel...det er det JEG ville gjort.... men som sagt...jeg er ingen ekspert, er ikke interessert i å argumentere med noen om hvordan de skal trene hunden sin, det må være opp til dem. Men jeg velger ivertfall å prioritere fart på mine to unghunder.

Her er hva Silvia Trkman sier om emnet....:

"What comes first for you: being fast or being clean?

Ha-ha, I thought that’s pretty obvious!

I often get asked what I find more important in agility: running clean or running fast? Well, the thing is that both is important, it's just that for me, running fast is more important."

Sånn...da har jeg sagt mitt i den saken :), Ts må gjøre det hun føler er best for seg selv og sin hund! Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...