Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst? Hjemme-alene-trening.


Recommended Posts

Skrevet

Vet du at han bråker når du er alene? Jeg har en ridgeback på 1,5, og han lager et spetakkel uten like når vi går, spesielt om vi har den andre hunden med oss. Men han slutter så snart han ikke tror vi hører ham lengre, og slapper av til vi kommer hjem igjen. (busted!)

Hvor lenge han ville holdt på vet jeg rett og slett ikke, for etter kun syv minutter kom naboer fra to etasjer over og klaget. Så om han ville roet seg etter 10 minutter, eller flere timer, vet jeg ikke. Dette var altså en formiddag, og jeg fikk vel grei beskjed om at den type trening ikke var velkommen i borettslaget..

Hva med å lage en CD (eller noe lignende) med hverdagslige lyder og ha på i stua mens han er på soverommet?

Det var en god idé! Men vil han gjennomskue det tro.?

... altså har vi begge noe å komme med i denne diskusjonen

:ahappy:

Jeg ser at dere har litt ulike ståsteder, og det er bare fint for meg å se saken fra flere sider. Så jeg er helt enig i at begge har noe å noe komme med, og tusen takk for det! :)

Jeg har lest en del om hypertilknytning, og det er selvfølgelig ikke noe jeg ønsker. Han hadde tendenser til det i starten, men det er jo helt naturlig - når alt er ukjent. Jeg merker derimot stor forskjell bare på disse få ukene, og det er det som gjør at jeg har stor tro på at dette skal fungere.

Bli en mester på å bryte alle hundens forventninger om når du skal dra.

- Og den ultimate "løsning": en trygg hund den kan være i samme rom med.

Benedicte; En hund til er dessverre uaktuelt, men hjertelig takk for andre konkrete, og ikke minst gjennomførbare, tips. Når det gjelder å snakke til ham når han piper så har jeg til nå unngått det, men heller bare latt han forstå at jeg er hjemme - men ikke kommet inn på rommet med en gang. Hvis han vil følge etter meg til badet eller andre steder så ber jeg ham bestemt om å gå tilbake til plassen sin, og roser når han legger seg ned rolig. Ber ham om å bli, og belønner hvis han ligger der like rolig når jeg kommer tilbake (noe som faktisk kan skje).

Å ha ham med i bilen går dessverre ikke, både fordi han er urolig i bilen - og fordi et åpent parkeringshus på nattestid ikke akkurat er et sted for en hund..

Har låst meg helt fast på ideen om at jo mindre plass, jo tryggere er det for hunden, men skal absolutt forsøke å la ham være på badet eller fritt i leiligheten, og se om han takler det bedre.

Webcamera ja, at ikke jeg har tenkt på det! Har forhørt meg om babycallere osv, men en sånn løsning høres absolutt lurt ut. Vet du om den funksjonen med å kunne snakke til hunden er "standard" til alle kameraer?

Skrevet

Jeg har samme problemet med min hund,har hatt henne i en mnd. Hun er ei greyhoundtispe på 4 år.

Har hvert hjemme med henne hele tiden fram til nå,men fått meg jobb fram til nyttår som er fra 7-14 hver ukedag.

Hun tisser og bæsjer inne, hiver puter i soffan ned på golvet og tygger på ting. I går tygde hun istykker minipcn min. Da var kjæresten min ute i 3 kvarter! Nå er han bortreist til over nyttår,og veit ikke hva jeg skal gjøre..

Hun er hyperaktiv når jeg kommer hjem,og spinner rundt som en gærning og veit ikke hvor hun skal gjøre av seg. Jeg snakker veldig rolig til henne og sier roolig,og stryker henne langsomt. Når jeg ber henne legge seg på plassen,peser hun-nærmere hyperventilerer. Hun legger seg til å sove når jeg kommer hjem,og virker ikke som hun har slappet av når jeg kommer hjem. Jeg duller ikke med henne når jeg går,sier ikke ifra heller - jeg bare går.. Hun har hvert vant til å være med 2 andre hunder fra før,og de har hvert en del aleine.

Hun er veldig skvetten og nærvøs. Om hun kommer borti noe med rumpa,skvetter hun til og det blir et kjempeleven! :gaah:

Hun tråkker tisset sitt utover,og regner med hun hopper i soffan etterpå,noe hun ikke får lov til. Ikke så hygenisk kanskje.. :(

Håper på at dette går seg til etterhvert,og har ikke så mye valg heller.. Men er ikke gøy å vite at hun ikke har det bra når jeg er borte. :no:

Et tips faktisk! - "ødeleggelsene" igår var værre på 3 kvarter enn de var idag på 8 timer. Idag hadde jeg på tven når jeg gikk.. mener hundeviskeren hadde gitt det tipset en gang,da følte hunden at han ikke var så veldig aleine..

Kanskje du kan prøve det? Tv eller radio?

Skrevet

Oioioi, høres ut som dere har nok å jobbe med ja.. Ikke kjekt å høre om andre som har det sånn!

Heldigvis har jeg ikke like store problemer her, han verken ødelegger eller gjør fra seg, men har det likevel ikke bra. Gikk over fra å ha på radio til å heller ha på TVen, det virker som han finner det mer betryggende, sikkert fordi det er mer vanlig når jeg er hjemme (busted..;)).

Har du prøvd å ha henne på et mindre område? Noen hunder blir roligere av å ha mindre plass å passe på (da blir det jo også mindre plass/færre ting å ødelegge). Vet du om hun spiser godbiter e.l. når dere er borte? Hvis hun gjør det så kunne du kanskje forsøkt å gi henne noe hun må jobbe med en stund, som en fryst kong stappfull av godsaker. Eller gjemme bittesmå godbiter her og der, så hun må bruke hodet og snuse rundt for å lete etter dem, sånn at hun forhåpentligvis forbinder alenetiden med noe spennende.

Her i huset fungerer dessverre ikke noe av dette, for han rører ikke noe som helst hvis han ikke vet at jeg er i nærheten, men med familiens hund fungerte dette veldig bra.

Som nevnt så har jeg hatt min på kennel, men prøver å finne privatpersoner som driver med hundepass i hjemmet sitt. Har kontakt med et par stykker, men det er mye som skal klaffe for at det skal fungere dessverre.

Er det noe dere kunne forsøkt? Vet ikke hvordan det er i Nordland, men her i Oslo/Akershus-området er det stadig flere som driver med hundelufting og hundepass på dagtid, enten de er registrert som firma eller kun som privatpersoner. Jeg la ut annonse på dyrenett.no, og har faktisk fått flere tilbakemeldinger enn jeg hadde trodd.

Det er iallefall verdt et forsøk :)

Skrevet

Jeg har selv en tispe med genetisk sepreasjonsangst..genetisk fordi hele kullet lider av det samme :(

Det er viktig å skille mellom "vil ikke være hjemme" og seperasjonsangst..seperasjonsangst kan ikke oppstå om ikke hunden allerede er disponibel for det..

Jeg har hatt min hund i 1.5 år fra hun var valp, jeg hadde 10 uker hjemme med henne da hun var valp og trente sikkelig etter boka, men det fungerte bare ikke.... jeg begynnte å ane fare på fare etter mange uker med jobbing, og ingen forbedring...skolestart nærmet seg og jeg var desperat.... Hun fikk panikk da jeg dro, vi snakker oppkast, diare, skum ut av munn...så jeg valgte å sette henne i bur...et stort et.... i buret ble hun passiv, hun bare lå og stirret frem for seg, nektet å spise eller drikke...det var grusomt! heldigvis var jeg ikke mye borte fra henne første året.... jeg droppet masse forelesninger, sluttet å være med venner og trene for å komme RETT hjem fort som mulig!

Så i sommer bestemte jeg meg for at dette ikke kunne fortsette.... for hundens skyld... jeg kjøpte inn alle DAP produktene og tok med 4 mnd fri! jeg filmet henne med web kamera og begynnte alene treningen på nytt.... Men det funket ikke.... så da skrev jeg annonse om omplasssering, til noen hjemmeværende mennesker...men fikk meg ikke til å legge den ut, fordi jeg elsker denne hunden såååå høyt...

Så etter å ha pratet med adferdskonsulenter og veterinær fikk jeg skrevet ut medikamentet Clomicalm, det er antidepressiva til hund.... det skal brukes sammen med et treningsopplegg! medisinen begynnte å fungere etter 3 uker.... også trappet jeg gradevis ned...nå 6 mnd senere, ligger hunden og snorker i sofaen når jeg er borte...

Poenget mitt er: Hvis du har forsøkt alt annet, og er nær å gi opp..snakk med veterinæren om Clomicalm, det er bedre enn enda en omplassering eller avlivning!

Skrevet

Jeg har selv en tispe med genetisk sepreasjonsangst..genetisk fordi hele kullet lider av det samme :(

[...]

Så etter å ha pratet med adferdskonsulenter og veterinær fikk jeg skrevet ut medikamentet Clomicalm, det er antidepressiva til hund.... det skal brukes sammen med et treningsopplegg! medisinen begynnte å fungere etter 3 uker.... også trappet jeg gradevis ned...nå 6 mnd senere, ligger hunden og snorker i sofaen når jeg er borte...

Poenget mitt er: Hvis du har forsøkt alt annet, og er nær å gi opp..snakk med veterinæren om Clomicalm, det er bedre enn enda en omplassering eller avlivning!

Takk for innspill! Jeg er i utgangspunktet imot medisinering, og vil prøve ut "alt" annet før jeg evt. prøver ut Clomicalm. Men jeg har hørt at veldig mange har god effekt av det, så om jeg ikke ser spesiell fremgang på en stund fremover så er det absolutt noe jeg vil diskutere med veterinæren.

Jeg har oppfølging av en veldig flink hundetrener, så vil tro at også hun vil foreslå det dersom vi ikke kommer noen vei med treninga sånn som vi holder på nå.

Bruker både DAP-halsbåndet og diffuseren, så om det er det eller treningen som har gjort ham roligere her hjemme til nå vet jeg naturligvis ikke, men fremgang er det uansett (heldigvis!).

Og bare for å ha sagt det; omplassering eller avlivning er ikke engang noen alternativer :)

  • Like 2
Skrevet

Takk for innspill! Jeg er i utgangspunktet imot medisinering, og vil prøve ut "alt" annet før jeg evt. prøver ut Clomicalm. Men jeg har hørt at veldig mange har god effekt av det, så om jeg ikke ser spesiell fremgang på en stund fremover så er det absolutt noe jeg vil diskutere med veterinæren.

Jeg har oppfølging av en veldig flink hundetrener, så vil tro at også hun vil foreslå det dersom vi ikke kommer noen vei med treninga sånn som vi holder på nå.

Bruker både DAP-halsbåndet og diffuseren, så om det er det eller treningen som har gjort ham roligere her hjemme til nå vet jeg naturligvis ikke, men fremgang er det uansett (heldigvis!).

Og bare for å ha sagt det; omplassering eller avlivning er ikke engang noen alternativer :)

Det var godt å høre ;) Du har ivertfall hatt fremgang! det er jo supert..da er det sannsynlig at din hunds alene hjemme frykt kommer av sin trøblete bakgrunn og ikke ligger latent psykisk sånn som hos min, for her var det ingen fremgang selv etter 1 år med jobbing og adferdskonsultenter osv...

Jeg er også svært skeptisk til medisinering og forhørte meg nøye med veterinær om bivirkninger og ettervirkninger osv... og det var det ikke.... også var jeg helt desperat, for her hjalp ingen ting.... og de pillene har gjort at lillemor har et MYE bedre liv, så det var definitivt verdt det! Det får hunden til å skjønne at det ikke er så farlig å være alene, og når man har kommet over kneika så går det av seg selv. :)

Masse lykke til :o) hunden din er utrolig heldig som endelig kom til et godt hjem :)

Skrevet

Jeg har på ingen måte nok kompetanse eller peiling til å gi noen som helst form for tips her - men må si hunden er utrolig heldig som havnet hos en som virkelig VIL få dette til og hjelpe ham :flowers:

- Har du smarttelefon, Ipad eller bærbar? Det er veldig lett (og billig) å fikse et webcam med mikrofon i rommet som du kan følge med på live fra internett. Da kan du snakke til hunden og late som at du er der, selv om du ikke er det. Det er veldig effektivt fordi hunden aldri tror at den er alene.

:offtopic: (oi, den skulle ikke se sinna ut :lol: ) Hvordan kan man få en sånn live-streaming egentlig? Har vurdert det selv, for å ha litt kontroll på Euro når jeg ikke er hjemme (JEG har seperasjonsangst!). Noe spesielt kamera man bør bruke, eller bare vanlig webcam?

Skrevet

Har selv hatt en hund som hadde sterk seperasjons angst, for han så hjalp det ikke å ha selskap med andre hunder.. han har faktisk aldri vært alene hund, han er utrolig avhengig av meg.

Det som hjalp tilslutt med han, var å slite han fysisk og mentalt før jeg skulle på jobb. En times sykkel tur, eller en god skogstur var tingen, også satte jeg på radioen.

Så en veldig endring på min i 3 -4 års alderen, nå er han snart 5 og har blitt myyye bedre - , om det er noen trøst. Dere finner helt sikkert en løsning på dette, når dere har kommet så langt på så kort tid, det tar bare litt lengre tid når man har overtatt en "voksen" hund med litt bagasje stakkars.. Og Hannhunder er gjerne ikke helt voksne før rundt 3-4 års alder.

Skrevet

[...]

Jeg er også svært skeptisk til medisinering og forhørte meg nøye med veterinær om bivirkninger og ettervirkninger osv... og det var det ikke.... også var jeg helt desperat, for her hjalp ingen ting.... og de pillene har gjort at lillemor har et MYE bedre liv, så det var definitivt verdt det! Det får hunden til å skjønne at det ikke er så farlig å være alene, og når man har kommet over kneika så går det av seg selv. :)

Masse lykke til :o) hunden din er utrolig heldig som endelig kom til et godt hjem :)

Jeg forstår godt at du var desperat, for det er en veldig fortvilende situasjon hvor verken hunden eller eieren har det noe godt.. Og veldig fint å høre at lillemor har det mye bedre! Det er jo det de fortjener, disse flotte firbeinte som ikke vet hvordan de skal fortelle oss hvordan de har det! :)

Jeg har på ingen måte nok kompetanse eller peiling til å gi noen som helst form for tips her - men må si hunden er utrolig heldig som havnet hos en som virkelig VIL få dette til og hjelpe ham :flowers:

:offtopic: (oi, den skulle ikke se sinna ut :lol: ) Hvordan kan man få en sånn live-streaming egentlig? Har vurdert det selv, for å ha litt kontroll på Euro når jeg ikke er hjemme (JEG har seperasjonsangst!). Noe spesielt kamera man bør bruke, eller bare vanlig webcam?

Tusen takk! :)

Og jeg lurer forøvrig på det samme.. Ville gjerne prøvd ut live-streaming, kan jo hende det hadde funka helt supert! (Kan liksom se for meg at pasienter og pårørende på sykehuset ser at jeg sitter og snakker til hunden som skal være alene hjemme for første gang..;))

Det som hjalp tilslutt med han, var å slite han fysisk og mentalt før jeg skulle på jobb. En times sykkel tur, eller en god skogstur var tingen, også satte jeg på radioen.

Så en veldig endring på min i 3 -4 års alderen, nå er han snart 5 og har blitt myyye bedre - , om det er noen trøst. Dere finner helt sikkert en løsning på dette, når dere har kommet så langt på så kort tid, det tar bare litt lengre tid når man har overtatt en "voksen" hund med litt bagasje stakkars.. Og Hannhunder er gjerne ikke helt voksne før rundt 3-4 års alder.

Skal ikke se bort ifra at han endrer seg naturlig etterhvert han her og, men håper jo at han kan være hjemme alene før han blir 3-4-5 år;) Han er bare to år ennå, men det jeg synes er litt merkelig er at han er totalt avslappet når vi er inne. Ikke en muskel er anspent, og han kan sove i timesvis (forutsatt at jeg holder meg nogenlunde i ro, og ikke springer rundt her som en annen idiot). Han maser ikke om å leke, og hvis han skulle finne på å reise seg så er det stort sett bare for å strekke på kroppen - og benytte anledningen til å snike til seg litt kos :)

Forsøker også å slite ut han her, men han krever mye - og spesielt hjernetrimmen synes jeg er utfordrende! Litt OT, men har dere noen ekstra gode forslag til hjernetrim som kan slå han litt ut? Gjerne både ute- og inneaktiviteter. Ser at det finnes en hel jungel av diverse mental-leker rundt forbi, men vanskelig å vite hva som er bra og ikke synes jeg. Mulig det er en egen tråd allerede på dette.? Får vel søke litt rundt "i morgen tidlig", altså i kveld.. :)

  • 4 months later...
Skrevet

Jeg drar opp denne tråden igjen jeg, i håp om litt hjelp til å komme videre..

Alene-trening har stått på programmet konstant siden han kom hit for et snaut halvår siden, og for noen uker siden ble det feiret med vin da han var rolig i 15 minutter selv om han så meg gå ut døra og nedover gata :jump:

Men så, helt ut av det blå, har det snudd helt! Nå starter han å pipe-ule-bjeffe etter bare noen minutter, og prøver febrilsk å komme seg ut døra idet jeg vrir nøkkelen om. Jeg klarer ikke å se hva som har gjort denne endringen, jeg har ikke forlatt ham annet enn i treningssituasjoner - og da ikke mer enn de 15 minuttene som vi var kommet til. Inne er han gått tilbake til å være vanvittig diltete, og piper og styrer når jeg lukker dører etter meg i leiligheten.

Jeg føler meg rett og slett litt motløs, og alle tips mottas med stor takknemlighet. Var egentlig fast bestemt på å unngå medikamenter, men tida er kanskje inne for å ta turen til veterinæren? Instinktivt tenkte jeg på Clomicalm, for det er det eneste jeg har hørt om, men ble tipset om Valerina natt/forte av en kollega. Kan det fungere? Det er jo et naturlegemiddel, men beregnet på mennesker, og jeg bør vel kontakte veterinær uansett når jeg starter med noe sånt? Men om noen har erfaringer med noe av dette (eller andre ting!), positivt eller negativt, så vil jeg veldig gjerne vite om det..

- før jeg blir helt koko! :frantics:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...