Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Endelig har sambo og jeg tatt utfordringen forran oss: kloklipping.

Siden Tyson var ganske ung har vi slitt med å få "lov" til å klippe klørne hans.

Tidligere var jeg elendig til å klippe klør. Jeg kunne ikke se hvor nerven gikk mens mine egne nerver var på utsiden av huden min hver gang kloklipping stod på oppgavelisten. Jeg var livredd for å klippe feil, og klippe feil gjorde jeg.

Tidligere har kloklipping foregått hos veterinær. Der han legges i søvn før de klipper klørne hans.

Etter å ha lest litt, og pratet med flere veterinærer fikk jeg vite at visse hunderaser, deriblandt staffordshire bull terriere, kunne være litt vanskelige til å legge i søvn fordi de har en tendens til å kjempe imot middelet, så det tar lengre tid og ofte en litt sterkere dose. Dette synes jeg høres veldig risky ut, så jeg bestemte meg for å ta saken mellom egne labber og rett og slett lære meg å klippe klør på en rask, sikker og effektiv måte. Jeg risikerer ikke livet hans for en kloklipp!

Så da var dagen kommet for at vi skulle prøve dette selv for første gang på kanskje to og et halvt år.

Sambo holder hunden, for gjett om Tyson ble rasende! Forståelig nok. Det ble et sabla brøl gjennom hele kloklippingen. Jeg bøyer poten bakover slik man steller hovene på hester, slik at han ikke skal se hva jeg holder på med. Klo etter klo ble klippet og ikke en dråpe blod ble spilt. Masse ros, skinkebiter og litt småpauser innimellom. Etterpå var alt i orden og vi tok oss en god, lang tur.

Fire uker senere var vi i gang igjen. For bare noen dager siden skulle vi igjen klippe litt på klørne.

Dette gikk jo kjempeflott! Hunden kjeftet ikke noe nevneverdig og jeg fikk klippe i fred og ro. Klippeklipp også var vi ferdige :)

Hva lærte jeg: 1. Les og se demonstrasjoner på nett.

2. Gå inn for å gjøre det, ta med en hjelper, tålmodighet og masse godbiter

3. Klipp en klo om gangen og ros masse mellom hver klo som klippes.

4. Nøl minst mulig! Jo mer man nøler, jo mer nervøs blir hunden.

5. Bøyer jeg foten hans bakover, ser ikke hunden hva jeg driver med og han blir mer avslappet

  • Like 2
Skrevet

Så flott at dere har fått det til på egenhånd.

Stress å måtte dope ned hunden for sånne ting.

Men det er mange som gjør det.

Hver gang jeg sitter på venterommet hos veterinæren, kommer det hunder inn for kloklipp.

Så det er tydeligvis mange som sliter.

Med 4 hunder i hus, så sier det seg selv at kloklipp hos veterinær ville blitt ganske så kostbart.

Så dette er en ting jeg har gjort selv fra dag 1, men hjelp av samboer i perioder.

Hampus synes bakbein er helt ok, men liker ikke forbeina sååå godt.

Dog sitter han på fanget, som en baby, og godtar dritten. :D

Linus synes det er ok når jeg har henta han, men kommer ikke selv når jeg holder på.

Han legger seg i gangen, og ligger der til han blir henta...haha... Shibaslask.

Gåttfred har tatt dette med en enorm ro fra dag en.

Han sover i armene mine mens jeg klipper, faktisk er kloklipp en ekstra kosestund på mamsens arm.

Dina derimot, hun synes IKKE dette er gøy.

Heldigvis er hun ei lita snuppe på 9 kg, mens bestemor er myyyye større... :w00t:

Så jeg tvinger gjennom kloklippen hver onsdag, med masse kos og stor belønning etterpå.

Dina kan godt både sprelle og sparke, men det bryr meg ikke.

Dette er en ting hundene ikke trenger å like, bare godta.

Skrevet

Gratulerer med en god start på kloklippingstilvenningen!

Fra nå av går det bare bedre og bedre, skal du se. Og vær hele tiden klar over at HVIS du klipper litt feil, så det kommer blod - IKKE slutt! Klipp i hvertfall en eller to klør til mens du vel er igang, før du tar hånd om blodsølet..

Veldig ofte når man har klippet for langt (så det pipler litt blod) har ikke hunden engang kjent det. Og hvis man bare fortsetter som vanlig har det ingen betydning for neste gangs sesjon.

Og jeg kan ikke understreke det nok til folk som leser disse diskusjonene, og ennå ikke har turt å prøve på egen hund - begynn så tidlig som mulig med kun tilvenning av at du tar på føttene til hunden, klør litt mellom tærne, tar på neglene, og venner den til den type håndtering fra dag EN.

Ha godt lys når du skal begynne (gjerne sollys), SE på klørne - endel hunder har litt tynnere/spissere del av neglen utenfor nerven. Hvis hunden har veldig kraftige klør (så de fliser eller man må klemme veldig hardt med tangen) er det enklere hvis man passer på mens hunden er litt fuktig på bena (etter en tur, f.eks.), eller at man helt enkelt lar hunden stå i badekaret med 4-5 cm vann i noen minutter før man klipper.

Sørg for å ha en skarp klotang - så den skjærer, ikke "skviser" neglene.

Jeg synes det enkleste er å la hunden ligge (med føttene mot meg) på et bord mens man holder på. Greit nok på beardisene mine som er vant til det fra pelsstellet, men også lille bostonfrøken må innfinne seg med å ligge på trimmebordet/kjøkkenbordet når dette gjøres. JEG synes man har best kontroll da, og minst sjanse for at hunden plutselig "spretter" avgårde.

Og så når man holder foten - ta et godt tak i hele foten, ikke bare hold fast i tærne (jeg tror det er litt vondt...) - strekk ut benet, så HVIS hunden skvetter til så trekker den foten VEKK fra negltangen - ikke sparker INN i den.

Rolig, selvbehersket og sørg for å være i kontroll hele tiden, så går det der så bra så!

Susanne

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...