Gå til innhold
Hundesonen.no

Suksess innen kloklipp


Tyfonia
 Share

Recommended Posts

Endelig har sambo og jeg tatt utfordringen forran oss: kloklipping.

Siden Tyson var ganske ung har vi slitt med å få "lov" til å klippe klørne hans.

Tidligere var jeg elendig til å klippe klør. Jeg kunne ikke se hvor nerven gikk mens mine egne nerver var på utsiden av huden min hver gang kloklipping stod på oppgavelisten. Jeg var livredd for å klippe feil, og klippe feil gjorde jeg.

Tidligere har kloklipping foregått hos veterinær. Der han legges i søvn før de klipper klørne hans.

Etter å ha lest litt, og pratet med flere veterinærer fikk jeg vite at visse hunderaser, deriblandt staffordshire bull terriere, kunne være litt vanskelige til å legge i søvn fordi de har en tendens til å kjempe imot middelet, så det tar lengre tid og ofte en litt sterkere dose. Dette synes jeg høres veldig risky ut, så jeg bestemte meg for å ta saken mellom egne labber og rett og slett lære meg å klippe klør på en rask, sikker og effektiv måte. Jeg risikerer ikke livet hans for en kloklipp!

Så da var dagen kommet for at vi skulle prøve dette selv for første gang på kanskje to og et halvt år.

Sambo holder hunden, for gjett om Tyson ble rasende! Forståelig nok. Det ble et sabla brøl gjennom hele kloklippingen. Jeg bøyer poten bakover slik man steller hovene på hester, slik at han ikke skal se hva jeg holder på med. Klo etter klo ble klippet og ikke en dråpe blod ble spilt. Masse ros, skinkebiter og litt småpauser innimellom. Etterpå var alt i orden og vi tok oss en god, lang tur.

Fire uker senere var vi i gang igjen. For bare noen dager siden skulle vi igjen klippe litt på klørne.

Dette gikk jo kjempeflott! Hunden kjeftet ikke noe nevneverdig og jeg fikk klippe i fred og ro. Klippeklipp også var vi ferdige :)

Hva lærte jeg: 1. Les og se demonstrasjoner på nett.

2. Gå inn for å gjøre det, ta med en hjelper, tålmodighet og masse godbiter

3. Klipp en klo om gangen og ros masse mellom hver klo som klippes.

4. Nøl minst mulig! Jo mer man nøler, jo mer nervøs blir hunden.

5. Bøyer jeg foten hans bakover, ser ikke hunden hva jeg driver med og han blir mer avslappet

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at dere har fått det til på egenhånd.

Stress å måtte dope ned hunden for sånne ting.

Men det er mange som gjør det.

Hver gang jeg sitter på venterommet hos veterinæren, kommer det hunder inn for kloklipp.

Så det er tydeligvis mange som sliter.

Med 4 hunder i hus, så sier det seg selv at kloklipp hos veterinær ville blitt ganske så kostbart.

Så dette er en ting jeg har gjort selv fra dag 1, men hjelp av samboer i perioder.

Hampus synes bakbein er helt ok, men liker ikke forbeina sååå godt.

Dog sitter han på fanget, som en baby, og godtar dritten. :D

Linus synes det er ok når jeg har henta han, men kommer ikke selv når jeg holder på.

Han legger seg i gangen, og ligger der til han blir henta...haha... Shibaslask.

Gåttfred har tatt dette med en enorm ro fra dag en.

Han sover i armene mine mens jeg klipper, faktisk er kloklipp en ekstra kosestund på mamsens arm.

Dina derimot, hun synes IKKE dette er gøy.

Heldigvis er hun ei lita snuppe på 9 kg, mens bestemor er myyyye større... :w00t:

Så jeg tvinger gjennom kloklippen hver onsdag, med masse kos og stor belønning etterpå.

Dina kan godt både sprelle og sparke, men det bryr meg ikke.

Dette er en ting hundene ikke trenger å like, bare godta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med en god start på kloklippingstilvenningen!

Fra nå av går det bare bedre og bedre, skal du se. Og vær hele tiden klar over at HVIS du klipper litt feil, så det kommer blod - IKKE slutt! Klipp i hvertfall en eller to klør til mens du vel er igang, før du tar hånd om blodsølet..

Veldig ofte når man har klippet for langt (så det pipler litt blod) har ikke hunden engang kjent det. Og hvis man bare fortsetter som vanlig har det ingen betydning for neste gangs sesjon.

Og jeg kan ikke understreke det nok til folk som leser disse diskusjonene, og ennå ikke har turt å prøve på egen hund - begynn så tidlig som mulig med kun tilvenning av at du tar på føttene til hunden, klør litt mellom tærne, tar på neglene, og venner den til den type håndtering fra dag EN.

Ha godt lys når du skal begynne (gjerne sollys), SE på klørne - endel hunder har litt tynnere/spissere del av neglen utenfor nerven. Hvis hunden har veldig kraftige klør (så de fliser eller man må klemme veldig hardt med tangen) er det enklere hvis man passer på mens hunden er litt fuktig på bena (etter en tur, f.eks.), eller at man helt enkelt lar hunden stå i badekaret med 4-5 cm vann i noen minutter før man klipper.

Sørg for å ha en skarp klotang - så den skjærer, ikke "skviser" neglene.

Jeg synes det enkleste er å la hunden ligge (med føttene mot meg) på et bord mens man holder på. Greit nok på beardisene mine som er vant til det fra pelsstellet, men også lille bostonfrøken må innfinne seg med å ligge på trimmebordet/kjøkkenbordet når dette gjøres. JEG synes man har best kontroll da, og minst sjanse for at hunden plutselig "spretter" avgårde.

Og så når man holder foten - ta et godt tak i hele foten, ikke bare hold fast i tærne (jeg tror det er litt vondt...) - strekk ut benet, så HVIS hunden skvetter til så trekker den foten VEKK fra negltangen - ikke sparker INN i den.

Rolig, selvbehersket og sørg for å være i kontroll hele tiden, så går det der så bra så!

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...