Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp en noob med å finne objektiv!


Recommended Posts

Guest Michellus
Skrevet

All right!

Så jeg har ikke så mye peiling på kameraer og objektiver og all that good stuff, men jeg vet at jeg trenger et godt objektiv for å ta gode bilder av pelsen her inne og evt andre pelser ute. Jeg har Canon EOS 450D med standardobjektiv. Veldig fornøyd med selve kameraet og jeg begynner å lære meg hvordan det fungerer, men objektiv trenger jeg som sagt hjelp til. Hva jeg er ute etter:

- Objektiv som kan ta gode bilder av hund (og evt mennesker). Med gode bilder mener jeg god skarphet, klare bilder og bilder som blir pene med en gang (utseendemessig ikke komposisjonsmessig) :P

- Objektivet skal klare å ta gode ute og innebilder.

- Jeg er ingen fotograf og har ingen ambisjoner om å bli superduper, men jeg vil kunne ta gode bilder.

- Max 3000 kr. Som sagt, dette er bare for å få fine bilder.

Igjen, jeg har null peiling på dette og setter pris på all hjelp jeg får :)

Skrevet

Jeg har ikke erfaring med annet enn noen av objektivene i L-serien til Canon, og disse er jo ganske dyre, men skal du ta bilder inne så sats på et objektiv med god lysstyrke.

Lysstyrken står oppgitt som "f"-verdi på objektivet.

f/4 er ganske vanlig og kanskje litt i minste laget for fotografering mye innendørs. f/2.8 er mer egnet til innendørs bruk, men koster også ofte mer. Ekstern Blitz bør du også vurdere. Speedlight 430 er en bra blitz og den holder i massevis. Den innebyggede blitzen på kameraet ditt rekker ikke engang en ekstern blitz til tærne, så du bør vurdere det.

Siden du allerede har en "normal zoom" så ville jeg kanskje satset på fast optikk med god lysstyrke. Canon har en 50mm f/1.8 som koster rett under 1000-lappen. Denne har også fått veldig mye skryt. Den er ikke spesielt solid og er veldig plastikk aktig, men selve optikken skal være veldig bra.

Du har også Canon 50mm. f/1.4 til rett under 3.000,- Denne skal være langt bedre skrudd sammen og den har enda bedre lysstyrke enn førstnevnte.

Guest Michellus
Skrevet

Takk for utdypende svar Bjerknez, men jeg bestemte meg for å selge kameraet jeg har nå, så skal jeg heller kjøpe et Nikon D5100 kamera når jeg får spart opp :)

Skrevet

Takk for utdypende svar Bjerknez, men jeg bestemte meg for å selge kameraet jeg har nå, så skal jeg heller kjøpe et Nikon D5100 kamera når jeg får spart opp :)

Husk at hvis det kniper økonomisk når du skal kjøpe nytt kamera og du IKKE kan vente til mer penger har kommet til konto, så ville jeg lagt 60% vekt på objektiv og 40% på kamera.

Motivet skal tross alt gjennom objektivet før det treffer sensoren, og hvis ikke objektivet er bra, så hjelper det lite hva slags kamera man har.

Kjøper man seg feks. ett dyrt kamera som 1Dx til 40.000,- for alle pengene man har, og dermed bruker bare noen slanter på et objektiv som passer, så vil en billig speilrefleks med bedre objektiv ta bedre bilder med tanke på selve bildekvaliteten.

Det er vanskelig å velge riktig kamera, men sannheten er at man får hva man betaler for. (stort sett)

Det ender med at man ser seg fornøyd med en billig løsning til å begynne med, før man kommer inn i det og til slutt ønsker seg noe bedre. Til slutt sitter man der med kamera som koster mer enn bruktbilen som står parkert i oppkjørselen.

Har selv Canon 5D Mark II med bla. 24-105mm f/4.0L USM og jeg må bare si at det er stor forskjell fra et kamera i innstegsklassen. Men det er så klart også prisen. Mitt kamera med nevnte objektiv kostet for 3mnd. siden 21.000,- I tillegg har jeg kjøpt Canon 16-35 f/2.8 II USM til litt over 11.000,- samt en ekstern blitz (Speedlight 580 EX II) til 2.500,-

I tillegg må man ha et solid stativ som holder et syngre kamera med tung optikk stødig og dette betalte jeg 1.500,- for.

Så må man sef. ha fotoveske som passer og da drar man fort på en tusing til, hvis ikke mer.

Så kostnadene på selve kameraet er egentlig bare en brøkdel i forhold til hva men egentlig "trenger"

Guest Michellus
Skrevet

Ja ser den. Objektivet er nå det viktigste sånn sett, men jeg følte jeg trengte en oppdatering på kamera samtidig som at jeg mangler noen deler til Canonkameraet jeg hadde.

Ellers klarer jeg fint å vente et par måneder på nytt kamera. Jeg er ingen fotograf og kommer aldri til å bli det heller, men jeg synes det er bra å klare å få gode bilder sånn med en gang av ting jeg tar bilder av. Det er jo også derfor jeg velger speilreflekskamera ikke sant. Jeg ser jo for meg at jeg kommer til å trenge et godt all round objektiv til Nikon kameraet. Et som tar gode bilder av hund (da det blir dette jeg nok kommer til å ta bilde av ute), som ikke er for dyrt (igjen, under 3000,-) og som ikke trenger noe ekstra utstyr for å fungere bra (igjen, jeg skal bare ta bilder av bikkja).

Ellers synes jeg skjermen til D5100 er morsom da den kan flippes utover. Endelig kan jeg se på meg selv mens jeg tar bilde av meg selv :P lol

Skrevet

Hehe. Pussig. Akkurat det samme som jeg sa for noen år siden. Skulle bare ha et kamera som tok gode bilder, ikke noe mer. Men det stoppet vist ikke der...hehe.

Uansett så MÅ du ta bilder i RAW-format når du først har muligheten. Det gir deg uante muligheter.

Dermed må du også lære deg RAW redigering, for alle bilder tatt i RAW format MÅ redigeres, da kameraet ditt ikke gjør noe som helst for å forbedre bildene dine i etterkant. :)

Har flere bilder liggende på pc'en tatt med diverse kompaktkameraer, og jeg fniser litt for meg selv når jeg ser forskjellen på disse og de som er tatt med speilrefleks med skikkelig optikk. Stor forskjell :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...