Gå til innhold
Hundesonen.no

Mister fokus


Tollertassen
 Share

Recommended Posts

Vi har jo trent AG i to år nå, men har ikke vært på mer enn to utendørsstevner for et år siden. I dag klinte vi til og startet på Hamar.

På treninger går B gode løp og vi går stort sett klasse 3 baner. Han faller ut om vi trener for lange økter, men han er presis og jeg har fått opp farten betraktelig. Så til mitt store problem: fokus på stevne og da særlig inne, dette er virkelig ikke tilstedeværende. Han starter godt et par hopp for så å legge merke til noe som beveger seg utenfor ringen og stopper opp. Det er særlig tispelukt som lokker. Det er j ofte en god del løpske tisper på stevner og jeg klarer ikke å holde fokusen hans.

Så kloke hjerner, har dere noen tips til meg? Dette er utrolig frustrende og i dag brøt jeg begge løp når han falt ut, det er meningsløst å gå videre med en så ufokusert hund. Er det noe som helt jeg kan gjøre for å rette opp i dette? Noen som har hatt samme problem og har opplevd forbedring etter mer stevneerfaring? Jeg ble så frustrert og lei meg i dag. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en hormonell hannund på to år som plutselig er blitt helt umulig på konkurranser, og stikker rett og slett ut av banen for å hilse på noen som lukter godt. Du så han kanskje i Hamar, hvor han gjorde dette i begge løp. Ene gang ble jeg ganske stressa, for så ut som han hadde tenkt seg ut i lydighetsringen for å forstyrre noen der. Jeg måtte også bare bryte. På første løpet prøvde vi å fortsette, men til ingen nytte. På andre løpet var det ikke noe vits å prøve å fortsette engang.

Han har fått altfor mange erfaringer med å stikke ut av banen på stevner allerede, og er ganske frustrert selv.

Håper du får noen gode tips her, som også kan hjelpe oss :)

Imorgen skal vi på fritrening, og da skal jeg kun fokusere på småkombinasjoner og belønne som juleaften for det, og ikke gi han muligheten til å stikke. For jeg vet han virkelig kan når han vil, men jeg mister motivasjonen litt når han stikker sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva med å ta han med på mange hundearrangementer, både inne og ute, og trene lydighet rundt andre hunder? Ikke nødvendigvis LP-lydighet, men å trene på å ha fokus på deg og utføre kommandoene dine selv om det er masse forstyrrelser rundt. Lære at han må fokusere på deg og jobbe selv om det er ei tispe med løpetid noen meter unna. Neste steg burde jo være å trene agility i samme situasjon, men jeg ser at det kan være en utfordring å få til utenom konkurranse. Kanskje klubben arrangerer uoffesielle konkurranser eller konkurransetreninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jippi, masse svar jo :DIreneN jeg så dere ja, gikk etter dere på AG, for en søt hund du har! Jeg var vel i overkant frustrert på lørdag og jeg må si at prosjekt jaktgoldentispe vokste litt ekstra den dagen.

Det som er så vanskelig er jo at han faktisk ikke stikker av, han stopper opp og begynner å være litt i luften. Når jeg så får kontakt igjen startet han å GÅ banen. URK! Derfor tok jeg han rett ut, han får ikke lov til å holde på å tulle sånn. På trenining så faller han sjelden ut, det kan skje, men da er det gjerne pga, godbiter i banen eller at noen har tisset på noen av hinderene.

Jeg tror hovedproblemet er at AG i seg selv ikke er SÅ stor motivasjon, dvs. løpetid og snop overstyrer. Har jobbet mye med å få opp farten hans og det er gjort med korte intense økter. De tre første rundene på trening er alltid de med størst fart. er utrolig leit å ha en hund som er såpass god på trening (han er også veldig førbar) og så få en som GÅR på stevner. DobbeltURK!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var det deg jeg trodde det var ja :D Så på dere nemlig, og så at det gikk kjempefint i starten, før han bare ikke gadd mere.

Jeg var nok i overkant frustrert på lørdag selv. Satt i bilen på vei hjem og mumla at "NÅ blir det kastreringschip på deg, Taxi.."

Taxi er ekstremt gira på trening. Der har den siste tiden stukket av til en annen hund hovedsakelig før start, altså når jeg har sagt "bli" og gått ifra, men så går han som en drøm i banen. Farten er det minste problemet for vår del. Tenker at det hadde vært lettere med en littegrann roligere hund, som jeg heller kunne gira opp istedet for ned. Samtidig vet jeg at han har kjempepotensiale.

De to treningene vi har vært på denne uka har vært ganske bra faktisk, han har ikke stukket og hatt god kontakt. Har trent masse bli-trening og kontakttrening i mange forskjellige situasjoner. Problemet på stevner er at jeg er stressa, ikke minst, noe som han selvfølgelig merker, det er trangt om plassen, massevis av hunder og ofte også løpetisper. Hjelper ikke stort om en løpetispe starter sist i liten, når jeg går først i mellom 2 minutter senere med min superkåte hannhund.. ;)

Har du meldt deg på i Kløftahallen (Stovner HK) i november?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...