Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, laget en tråd om dette igår, men prøver på nytt jeg!

Som i overskriften så har jeg da en hund her som har fått gnagsår under potene på bakføttene.

Jeg vet nå hvordan jeg skal rense det å slikt, MEN.. Dette har da kommet av at hun ikke er vandt til å gå så mye på asfalt. Og jeg må gå litt på asfalt for å komme en plass det ikke er asfaltert.. Hun er da ei schæfertispe, som da er litt lavere bak enn hva hun egentlig skal være, og derfor går litt rart, vrir på en måte foten når hun går. Dette har da medført med at hun har fått gnagsår, så det jeg lurer på da er, hva skal jeg gjøre nå? Skal jeg unngå helt å gå tur med henne før det har grodd, men vil det da bli sårt igjen etterpå siden hun ikke er vandt til asfalt, eller skal jeg gå litt og litt på asfalt, og så blir hun etterhvert blir herda..?

Eller er jeg helt på jorde..? :whistle:

Legger med bilder av bakfotene og jeg.. :icon_confused:

post-9485-0-16503400-1317843712_thumb.jp

post-9485-0-76611900-1317843718_thumb.jp

Skrevet

Jeg er langt ifra noen ekspert, men det første som slo meg inn er at det kanskje går ann å tre på en potesokk. Hvertfall når hun går på asfalt og frem til poten er bra igjen! :icon_confused:

Skrevet

Jeg tror en potesokk skal funke bra, og så unngå så mye som mulig å gå på asfalt. Vansligvis "herdes" jo hundepoter til en viss grad, slik at de kan vennes til å gå på litt mindre fordelaktig underlag (som asfalt) men hvis jeg forstår deg rett så høres det ut som hun har et ganglag som gjør at det kan skape problemer videre også, uansett hvor mye du venner henne til underlaget, så da er det kanskje lurt å bare unngå asfalt og andre belastende underlag sånn generelt, ikke bare i en overgangsperiode... Og bruke potesokker på de beina som er problematiske, hvis du ser at det er helt umulig å unngå.

Skrevet

Jeg tror en potesokk skal funke bra, og så unngå så mye som mulig å gå på asfalt. Vansligvis "herdes" jo hundepoter til en viss grad, slik at de kan vennes til å gå på litt mindre fordelaktig underlag (som asfalt) men hvis jeg forstår deg rett så høres det ut som hun har et ganglag som gjør at det kan skape problemer videre også, uansett hvor mye du venner henne til underlaget, så da er det kanskje lurt å bare unngå asfalt og andre belastende underlag sånn generelt, ikke bare i en overgangsperiode... Og bruke potesokker på de beina som er problematiske, hvis du ser at det er helt umulig å unngå.

Ja, det kan godt hende at sårene kommer tilbake senere, da hun går litt spesielt.. :mellow:

Det som er problemet at det er mye asfalt rundt her jeg bor og det er umulig å ikke gå på det, så jeg håper jo med tiden at hun kanskje etterhvert er i stand til å gå på dette. Men tiden vil vise. Går det ikke så går det ikke.

Snakket med oppdretter om dette og hun sa hun hadde vært borti det samme tidligere med flere hunder, men hun sa at det kom til å bli bedre, så får egentlig bare vente å se.

Men takk for tips! :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Tjukke gode potesokker til sårene er borte (f.eks. fleece) og gå så lite på asfalt som mulig. Når sårene er borte bruker du i lang tid fremover bruker du sånne tynne potesokker som hundekjørere bruker når du går på asfalt. Om problemet kommer tilbake igjen, ville jeg alltid brukt potesokker på asfalt. Sånne potesokker fås kjøpt mange steder på nett, f.eks. hos troll hundefor, eller du kan sy dem selv. De er så billige at det ikke er krise at de slites i stykker eller mistes. Sitter godt og hemmer ikke hunden på noen måte. Og de er såpass tynne at potene til en viss grad herdes med sokker. Du klarer ikke å herde hundens poter om det hele tiden går så langt at det blir sår. Men ved løping løs i skogen osv ville jeg tatt av potesokkene siden hun ikke får gnagsår av det.

Ellers er jo dette en ganske alvorlig anatomisk feil, så jeg håper oppdretter tar det alvorlig og tenker på det videre i avlen sin ;) Selv om gnagsår kanskje ikke høres så fryktelig ille ut syns jeg grunnen til at hun får gnagsår er trist.

Skrevet

Tjukke gode potesokker til sårene er borte (f.eks. fleece) og gå så lite på asfalt som mulig. Når sårene er borte bruker du i lang tid fremover bruker du sånne tynne potesokker som hundekjørere bruker når du går på asfalt. Om problemet kommer tilbake igjen, ville jeg alltid brukt potesokker på asfalt. Sånne potesokker fås kjøpt mange steder på nett, f.eks. hos troll hundefor, eller du kan sy dem selv. De er så billige at det ikke er krise at de slites i stykker eller mistes. Sitter godt og hemmer ikke hunden på noen måte. Og de er såpass tynne at potene til en viss grad herdes med sokker. Du klarer ikke å herde hundens poter om det hele tiden går så langt at det blir sår. Men ved løping løs i skogen osv ville jeg tatt av potesokkene siden hun ikke får gnagsår av det.

Ellers er jo dette en ganske alvorlig anatomisk feil, så jeg håper oppdretter tar det alvorlig og tenker på det videre i avlen sin ;) Selv om gnagsår kanskje ikke høres så fryktelig ille ut syns jeg grunnen til at hun får gnagsår er trist.

Ja, får nok fortsette å bruke sokker på henne, har gått to bittesmå turer, og vi prøvde å unngå asfalten så mye som vi kunne, med sokker på, å det gikk fint :) Snakket med oppdretter så hun er nok litt mer obs på det i framtiden tenker jeg :)

Jeg også syntes det er trist hun skulle få gnagsår, hadde jo gledet meg skikkelig til å gå mye tur med henne denne uken og slikt, men det ble det jo ikke da ;p Men sårene har blitt mye bedre nå, siden hun ikke er slik at hun slikker på dem, så de holder seg tørr hele tiden.

Men takk for tips og råd :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...