Gå til innhold
Hundesonen.no

Gnagsår under poten!


Recommended Posts

Hei, laget en tråd om dette igår, men prøver på nytt jeg!

Som i overskriften så har jeg da en hund her som har fått gnagsår under potene på bakføttene.

Jeg vet nå hvordan jeg skal rense det å slikt, MEN.. Dette har da kommet av at hun ikke er vandt til å gå så mye på asfalt. Og jeg må gå litt på asfalt for å komme en plass det ikke er asfaltert.. Hun er da ei schæfertispe, som da er litt lavere bak enn hva hun egentlig skal være, og derfor går litt rart, vrir på en måte foten når hun går. Dette har da medført med at hun har fått gnagsår, så det jeg lurer på da er, hva skal jeg gjøre nå? Skal jeg unngå helt å gå tur med henne før det har grodd, men vil det da bli sårt igjen etterpå siden hun ikke er vandt til asfalt, eller skal jeg gå litt og litt på asfalt, og så blir hun etterhvert blir herda..?

Eller er jeg helt på jorde..? :whistle:

Legger med bilder av bakfotene og jeg.. :icon_confused:

post-9485-0-16503400-1317843712_thumb.jp

post-9485-0-76611900-1317843718_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en potesokk skal funke bra, og så unngå så mye som mulig å gå på asfalt. Vansligvis "herdes" jo hundepoter til en viss grad, slik at de kan vennes til å gå på litt mindre fordelaktig underlag (som asfalt) men hvis jeg forstår deg rett så høres det ut som hun har et ganglag som gjør at det kan skape problemer videre også, uansett hvor mye du venner henne til underlaget, så da er det kanskje lurt å bare unngå asfalt og andre belastende underlag sånn generelt, ikke bare i en overgangsperiode... Og bruke potesokker på de beina som er problematiske, hvis du ser at det er helt umulig å unngå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en potesokk skal funke bra, og så unngå så mye som mulig å gå på asfalt. Vansligvis "herdes" jo hundepoter til en viss grad, slik at de kan vennes til å gå på litt mindre fordelaktig underlag (som asfalt) men hvis jeg forstår deg rett så høres det ut som hun har et ganglag som gjør at det kan skape problemer videre også, uansett hvor mye du venner henne til underlaget, så da er det kanskje lurt å bare unngå asfalt og andre belastende underlag sånn generelt, ikke bare i en overgangsperiode... Og bruke potesokker på de beina som er problematiske, hvis du ser at det er helt umulig å unngå.

Ja, det kan godt hende at sårene kommer tilbake senere, da hun går litt spesielt.. :mellow:

Det som er problemet at det er mye asfalt rundt her jeg bor og det er umulig å ikke gå på det, så jeg håper jo med tiden at hun kanskje etterhvert er i stand til å gå på dette. Men tiden vil vise. Går det ikke så går det ikke.

Snakket med oppdretter om dette og hun sa hun hadde vært borti det samme tidligere med flere hunder, men hun sa at det kom til å bli bedre, så får egentlig bare vente å se.

Men takk for tips! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Tjukke gode potesokker til sårene er borte (f.eks. fleece) og gå så lite på asfalt som mulig. Når sårene er borte bruker du i lang tid fremover bruker du sånne tynne potesokker som hundekjørere bruker når du går på asfalt. Om problemet kommer tilbake igjen, ville jeg alltid brukt potesokker på asfalt. Sånne potesokker fås kjøpt mange steder på nett, f.eks. hos troll hundefor, eller du kan sy dem selv. De er så billige at det ikke er krise at de slites i stykker eller mistes. Sitter godt og hemmer ikke hunden på noen måte. Og de er såpass tynne at potene til en viss grad herdes med sokker. Du klarer ikke å herde hundens poter om det hele tiden går så langt at det blir sår. Men ved løping løs i skogen osv ville jeg tatt av potesokkene siden hun ikke får gnagsår av det.

Ellers er jo dette en ganske alvorlig anatomisk feil, så jeg håper oppdretter tar det alvorlig og tenker på det videre i avlen sin ;) Selv om gnagsår kanskje ikke høres så fryktelig ille ut syns jeg grunnen til at hun får gnagsår er trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjukke gode potesokker til sårene er borte (f.eks. fleece) og gå så lite på asfalt som mulig. Når sårene er borte bruker du i lang tid fremover bruker du sånne tynne potesokker som hundekjørere bruker når du går på asfalt. Om problemet kommer tilbake igjen, ville jeg alltid brukt potesokker på asfalt. Sånne potesokker fås kjøpt mange steder på nett, f.eks. hos troll hundefor, eller du kan sy dem selv. De er så billige at det ikke er krise at de slites i stykker eller mistes. Sitter godt og hemmer ikke hunden på noen måte. Og de er såpass tynne at potene til en viss grad herdes med sokker. Du klarer ikke å herde hundens poter om det hele tiden går så langt at det blir sår. Men ved løping løs i skogen osv ville jeg tatt av potesokkene siden hun ikke får gnagsår av det.

Ellers er jo dette en ganske alvorlig anatomisk feil, så jeg håper oppdretter tar det alvorlig og tenker på det videre i avlen sin ;) Selv om gnagsår kanskje ikke høres så fryktelig ille ut syns jeg grunnen til at hun får gnagsår er trist.

Ja, får nok fortsette å bruke sokker på henne, har gått to bittesmå turer, og vi prøvde å unngå asfalten så mye som vi kunne, med sokker på, å det gikk fint :) Snakket med oppdretter så hun er nok litt mer obs på det i framtiden tenker jeg :)

Jeg også syntes det er trist hun skulle få gnagsår, hadde jo gledet meg skikkelig til å gå mye tur med henne denne uken og slikt, men det ble det jo ikke da ;p Men sårene har blitt mye bedre nå, siden hun ikke er slik at hun slikker på dem, så de holder seg tørr hele tiden.

Men takk for tips og råd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...