Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, laget en tråd om dette igår, men prøver på nytt jeg!

Som i overskriften så har jeg da en hund her som har fått gnagsår under potene på bakføttene.

Jeg vet nå hvordan jeg skal rense det å slikt, MEN.. Dette har da kommet av at hun ikke er vandt til å gå så mye på asfalt. Og jeg må gå litt på asfalt for å komme en plass det ikke er asfaltert.. Hun er da ei schæfertispe, som da er litt lavere bak enn hva hun egentlig skal være, og derfor går litt rart, vrir på en måte foten når hun går. Dette har da medført med at hun har fått gnagsår, så det jeg lurer på da er, hva skal jeg gjøre nå? Skal jeg unngå helt å gå tur med henne før det har grodd, men vil det da bli sårt igjen etterpå siden hun ikke er vandt til asfalt, eller skal jeg gå litt og litt på asfalt, og så blir hun etterhvert blir herda..?

Eller er jeg helt på jorde..? :whistle:

Legger med bilder av bakfotene og jeg.. :icon_confused:

post-9485-0-16503400-1317843712_thumb.jp

post-9485-0-76611900-1317843718_thumb.jp

Skrevet

Jeg er langt ifra noen ekspert, men det første som slo meg inn er at det kanskje går ann å tre på en potesokk. Hvertfall når hun går på asfalt og frem til poten er bra igjen! :icon_confused:

Skrevet

Jeg tror en potesokk skal funke bra, og så unngå så mye som mulig å gå på asfalt. Vansligvis "herdes" jo hundepoter til en viss grad, slik at de kan vennes til å gå på litt mindre fordelaktig underlag (som asfalt) men hvis jeg forstår deg rett så høres det ut som hun har et ganglag som gjør at det kan skape problemer videre også, uansett hvor mye du venner henne til underlaget, så da er det kanskje lurt å bare unngå asfalt og andre belastende underlag sånn generelt, ikke bare i en overgangsperiode... Og bruke potesokker på de beina som er problematiske, hvis du ser at det er helt umulig å unngå.

Skrevet

Jeg tror en potesokk skal funke bra, og så unngå så mye som mulig å gå på asfalt. Vansligvis "herdes" jo hundepoter til en viss grad, slik at de kan vennes til å gå på litt mindre fordelaktig underlag (som asfalt) men hvis jeg forstår deg rett så høres det ut som hun har et ganglag som gjør at det kan skape problemer videre også, uansett hvor mye du venner henne til underlaget, så da er det kanskje lurt å bare unngå asfalt og andre belastende underlag sånn generelt, ikke bare i en overgangsperiode... Og bruke potesokker på de beina som er problematiske, hvis du ser at det er helt umulig å unngå.

Ja, det kan godt hende at sårene kommer tilbake senere, da hun går litt spesielt.. :mellow:

Det som er problemet at det er mye asfalt rundt her jeg bor og det er umulig å ikke gå på det, så jeg håper jo med tiden at hun kanskje etterhvert er i stand til å gå på dette. Men tiden vil vise. Går det ikke så går det ikke.

Snakket med oppdretter om dette og hun sa hun hadde vært borti det samme tidligere med flere hunder, men hun sa at det kom til å bli bedre, så får egentlig bare vente å se.

Men takk for tips! :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Tjukke gode potesokker til sårene er borte (f.eks. fleece) og gå så lite på asfalt som mulig. Når sårene er borte bruker du i lang tid fremover bruker du sånne tynne potesokker som hundekjørere bruker når du går på asfalt. Om problemet kommer tilbake igjen, ville jeg alltid brukt potesokker på asfalt. Sånne potesokker fås kjøpt mange steder på nett, f.eks. hos troll hundefor, eller du kan sy dem selv. De er så billige at det ikke er krise at de slites i stykker eller mistes. Sitter godt og hemmer ikke hunden på noen måte. Og de er såpass tynne at potene til en viss grad herdes med sokker. Du klarer ikke å herde hundens poter om det hele tiden går så langt at det blir sår. Men ved løping løs i skogen osv ville jeg tatt av potesokkene siden hun ikke får gnagsår av det.

Ellers er jo dette en ganske alvorlig anatomisk feil, så jeg håper oppdretter tar det alvorlig og tenker på det videre i avlen sin ;) Selv om gnagsår kanskje ikke høres så fryktelig ille ut syns jeg grunnen til at hun får gnagsår er trist.

Skrevet

Tjukke gode potesokker til sårene er borte (f.eks. fleece) og gå så lite på asfalt som mulig. Når sårene er borte bruker du i lang tid fremover bruker du sånne tynne potesokker som hundekjørere bruker når du går på asfalt. Om problemet kommer tilbake igjen, ville jeg alltid brukt potesokker på asfalt. Sånne potesokker fås kjøpt mange steder på nett, f.eks. hos troll hundefor, eller du kan sy dem selv. De er så billige at det ikke er krise at de slites i stykker eller mistes. Sitter godt og hemmer ikke hunden på noen måte. Og de er såpass tynne at potene til en viss grad herdes med sokker. Du klarer ikke å herde hundens poter om det hele tiden går så langt at det blir sår. Men ved løping løs i skogen osv ville jeg tatt av potesokkene siden hun ikke får gnagsår av det.

Ellers er jo dette en ganske alvorlig anatomisk feil, så jeg håper oppdretter tar det alvorlig og tenker på det videre i avlen sin ;) Selv om gnagsår kanskje ikke høres så fryktelig ille ut syns jeg grunnen til at hun får gnagsår er trist.

Ja, får nok fortsette å bruke sokker på henne, har gått to bittesmå turer, og vi prøvde å unngå asfalten så mye som vi kunne, med sokker på, å det gikk fint :) Snakket med oppdretter så hun er nok litt mer obs på det i framtiden tenker jeg :)

Jeg også syntes det er trist hun skulle få gnagsår, hadde jo gledet meg skikkelig til å gå mye tur med henne denne uken og slikt, men det ble det jo ikke da ;p Men sårene har blitt mye bedre nå, siden hun ikke er slik at hun slikker på dem, så de holder seg tørr hele tiden.

Men takk for tips og råd :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...