Gå til innhold
Hundesonen.no

Røket korsbånd


Akita
 Share

Recommended Posts

Nå har det seg slik, etter mye om og med at jeg har røket korsbåndet. Var på friidretts trening 19 august, skulle hoppe over hinder og der plustelig kom det en knuse lyd i kneet og eg låg og skrek i 15 min til ambulansen kom. Treneren min og ambuansefolkene trodde det var korsbåndet men det ble veldig avvist på legevakten (møkkaplass, har alt for mange dårlige minner hos de) Legen mente kneskålen hadde falt ut og kommet rett på plass igjen.

Nå en god mnd etter med mye smerter, så har eg vært på volvat og mr og de har funnet ut av korsbåndet.

Skal under kniven.

Noen her som har vært igjennom det samme og hva kan eg vente meg fremover? Har ikke fått snakket skikkelig med en lege siden han er så fordømt opptatt.. Bare møkk lei alt nå. Lyst å ta meg en tur på biltema å få meg et par nye deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter faktisk å blomstrer etter en korsbåndsoperasjon på Volvat selv. Halvannen uke siden.

Operasjonsdagen kommer du inn fastende, du skal skifte til lækker sykehusdrakt og sokker. Så får du litt dop og ført inn til en liten sofakrok. Her kommer lege og anestisilege og snakker litt med deg. Sykepleier kommer med ett skjema om du godkjenner at skaden din blir oppført i ett arkiv. Så kommer en eller annen å henter deg (dopet var satt inn), og fører deg inn til op.sal. Her får du sprøyter og på 1 2 3 er du borte vekk. Etter op. blir du liggende en stund på Volvat om du kan reise hjem. Jeg fikk reise hjem samme dag i og med at jeg bodde i Oslo og hadde noen hjemme. Ellers kan du få sove over der. Første dagen var det slettes ikke vondt, morfinen lenge leve :P Jeg var totalt i ørska utover dagen, og så ble jeg dårlig pga morfin.

Personlig har jeg ikke slitt med voldsomme smerter etter dette, men jeg kjenner jo så klart kneet.

Kneet er stivt og veldig hovent, samt nokså blått.

Fysio på fortalte meg etter en uke at jeg kan legge full vekt på. Jeg turde ikke før han sa det var ok, for det føltes fullstendig ut som om jeg hadde gele i kneet. Mangel på muskulatur det vist :o Skjønner ikke det, jeg har jo ikke klart å rette ut benet siden mai.

Beregnet tid for rehab er 6-8 mnd.

Men rart du ikke har fått noenting da. Jeg fikk med meg masse papirer hjem når jeg fikk beskjed om at jeg skulle operere og hvilken dag (opererte privat)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Eg skal ikke operere privat så derfor ting tar tid.

Men hadde du smerte i kneet før oper.? Eg klarer ikke å strekke ut foten helt. Leser på nettet at folks klarer å trene før operasjonen.

Og eg som ikke har fått meg en skikkelig natts søvn på over en mnd!

Morfin er en fin fin ting, fekk en god dose i ambulanse =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har hatt smerter hele tiden.

Helt normalt at du ikke klarer å strekke ut helt, men du kan prøve å trene opp litt musklatur alt nå. Stram opp forsiden av låret, hold litt og slipp. Jeg har fortsatt ikke fått rettet ut benet siden ulykken. Dette er ting du MÅ gjøre etter operasjon, så du kan likesågodt begynne å bygge muskulatur nhu.

Jeg synes det er rart at du ikke fikk henvisning til fysioterapeut. For det burde du hatt nå før operasjon. Mange ganger klarer man faktisk å trene opp benet såpass at du slipper operasjon. Gå til fastlegen din og få dette! Kanskje du slipper denne driten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg fekk beskjed om å dra til fysio, men ikke noe henvisning. Har brukt over 5 lapper på kneet nå så derfor har eg ikke dratt. Men får eg dekket det, kan eg jo dra.

Operasjon blir det visst uansett, for eg har såpass med slark i kneet så han ville ha meg operert.

Men litt greit å fått litt info, så tusen takk igjen =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå til fastlegen å få henvisning! Du kan ikke gå slik *bestemme* Og så fikser du deg skikkelig skinne, ikke slik du får på apoteket men en mye bedre en. Jeg fikk min på Löplabbet. De har butikk i Bergen å ser jeg. Vet ikke om det de som har skinner, men du kan jo høre med de hvor de eventuelt har skikkelige skinner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Å fy fillern, Ede har begynt freake ut om labbene sine og kloklipp. Brukte sikkert en time tidligere i dag på å ikke få klippet ferdig potene, og de ser ikke ut. Til forveksling lik en femåring som har klippet seg selv med kjøkkensaks. Somehow plutselig blitt livredd for labbene sine, uten noen åpenbar grunn. Tenkte vi etter formiddagens frisørtime hadde kommet til enighet om at prisen for favoritt råforet er å la meg tukle med labbene hans. Så var det tid for å bli venn med klosaksa igjen. Hvordan de ble uvenner har gått meg hus forbi, men jeg har forstått at forholdet er anstrengt, så jeg la en hel porsjon Vom i skål, bare for kloklipp. Viste Ede skålen og lot ham lukte, satte den på hylla og kommunisere etter beste evne at det nå var samme deal som tidligere i dag. Jeg fikk jo fikle med klørne mens jeg klippet pels da, så tenkte dette skulle gå greit nå. Han har alltid fått betalt per klo for manikyr og jeg har vært super flink til å bare ta ytterste, bittelille, knøttlille biten som et mulig å klippe av. Millimeter. Ikke mulig å klippe mindre. Han har INGEN grunn til å bæde på kloklipp, det er ikke mulig å gjøre det mer skånsomt. ..men det gjør han altså allikevel. ... Han åpnet med en høylytt diskusjon. Krevde å få maten servert uten noe fæggåt dilldall med neglene. Ille nok å få frisert labbene. — My pronoun is IT! I identify as DOG! brølte han til meg.  Det var en laaaaang "diskusjon". Interessekonflikt, som en kaller det.  ... Å holde min egen IRRITASJON og mitt eget stress i sjakk og være roooolig og hyggelig og vibbe vennskap og kjærlighet når han trekker til seg labben HVER GANG akkurat i det jeg skal klippe.. Jeg trenger valium for å klare holde meg emosjonelt upåvirket gjennom det der.  Han endte med å få en hel ***** porsjon Vom for EN bitteliten klotupp, servert med verdens falskeste smil og ros og så ryggen til og VIBBER av *ARRGH*   Jeg har gjort ALT riktig hva angår trene klipping av klør. Hva **** gikk feil HVOR og NÅR?!  Jeg hadde fra tidligere hunder en 62,5% suksessrate på å innarbeide kloklipp som hyggestund. Første hunden nektet meg NÆR labbene sine, men stod som et skolelys for å få klippet klør av fremmede. Så hadde jeg to som var NULL problem å klippe klør på, før tredje bare lot meg klippe bak, og var dramaqueen på fremlabbene.  Denne gangen var jeg SÅ bevisst på å få gode vaner om kloklipp riktig fra start. ..og har FEILET.  ... "Er du sikker på du ikke kommer til å angre på å ha skaffet deg så stor hund?" -_-
    • Hei! Håper noen vil dele sine erfaringer/evt har noen gode råd.  Fra hunden(yorkshire terrier) min ble 1 år gammel har han slitt mye med diare (får det ca en dag per  uke, men klarer ikke koble det til noe han har spist).. Har vært hos vetrinær flere ganger for undersøkelser, avføringsprøve, ultralyd, blodprøver osv.  Fått ormekur, giardiakur og forsøkt med ulike typer fôr. For 7 uker siden bæsjet han også mye blod, så rett til vetrinær igjen.. Siden den gang har han gått på eliminasjonsdiett og hypoallergenic fra royal canin, som betyr at han ikke får spise noe annet enn det og litt zoolac/canikur. Om en ukes tid skal vi over på provokasjonsdiett(altså å teste hvilke matvarer han reagerer på).  Problemet er jo bare at han fremdeles får diare ca annenhver uke… og fremdeles en del slim i bæsjen som kan tyde på at betennelsen i tarmen ikke er borte.. Og da kan vi jo heller ikke starte noe provokasjon.  Føler meg helt fortvilet. Syns grusomt synd i lillemann som har vondt i magen.. Ikke kan han få godbit, tyggebein eller gulerot(som er litt krise siden det er det beste i verden tydeligvis🤣).  Er det noen her som har noe erfaring med eliminasjonsdiett? Betyr det at det ikke fungerer i det heletatt når vi fremdeles sliter 7 uker inn? 
    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...