Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Her om dagen så knurret Lotten vår på datteren min (9 år). De satt i sofaen og Helle satt med armen rundt hunden og ville susse litt og sånn vanlig kveldskos. Hun knurret på ordentlig med tenner og alt. Dette er jo sikkert normalt og hundens språk og hun var nok utrygg og alt det der, men jeg ble litt stuss likevel.

Det er det kanskje ingen grunn til? Hva bør man gjøre? Ingenting?

Skrevet

Hunden hadde nok gitt flere forvarsel, som f.eks å snu hodet vekk, flytte seg, brumme litt etc

Signaler som dere ikke hadde oppfattet/ikke fikk med dere.

Det hunden din gjorde der, var å be om avstand og fred. Det er ikke en aggressiv hund selvom.

Jeg ville vært observant i fremtiden, for et slikt knurr kan etterfølges av et lite "gelfs". Slike glefs får unghunder/hunder også, men deres hud tåler det. Et barns hud får store skader, og skjer det i ansiktet, så kan barnet være vansiret for livet.

Bedre føre var, og ikke la barnet være så nært hunden.

Skrevet

Tror ikke du skal legge så mye i det egentlig.

Du gjør sikkert dette fra før,men prøv å lære din datter litt om hvordan hunden "snakker" og sier ifra når den er ukomfortabel osv. (Selv om barn fort glemmer)

Det er ihvertfall bra at hunden faktisk sier tydelig ifra først! :thumbsup:

Skrevet

Fjern datteren din med en gang! ;) hunden ga veldig klart beskjed om at den ikke syntes det var noe "stas" og følte seg presset... Lær datteren din hundespråk (dempede signaler) slik at hun vet når hun skal la hunden være i fred - kjempesmart! :) Som Julnil skrev her ; hunden har nok forsøkt seg på flere andre signaler tidligere som "ikke virket" FØR hun begynte å knurre/vise tenner.. Det er enkelt å greit bare hunden som kommuniserer - og vårt ansvar til å snappe opp dette og respektere hundens ønske :)

Skrevet

Jeg ville vært på vakt her. Unngått at barnet henger med armene rundt hunden/klemmer den/ikke gir den fluktmuligheter f.eks. hvis den står i bånd. Vær forsiktig. Brått så blir det et glefs istedenfor et knurr. Det er i hvert fall noe man ønsker å være føre var heller enn ettersnar med! Vår hund, som alltid hadde vært utrolig grei med barn, begynte brått å knurre på barn da han var 9 år gammel. Terskelen for mer enn knurring ble lavere, og det ble brått glefsing istedenfor. Nå ble det ikke verre enn noen risp i ansiktet, men det er ikke noe man tar lett på, og det skal ikke så mye til før det kan gå riktig så galt.

Skrevet

Takk for svar. Dere er enig med meg ser jeg. Fikk litt råd om å "ta henne" for knurring, fordi det fort "kan utarte seg", men det er nå veldig bakvendt etter hva jeg har lært.

Men må jo bare innrømme at jeg ble litt usikker av denne oppførselen, jeg trodde nesten at når hunden vokser opp med ungene vil den "tåle alt". Misforstå meg rett, jeg har lært ungene at de skal respektere hunden, at de ikke skal mase på henne når hun sover på plassen sin osv. Lotte er jo en mild (og usikker) type, og kanskje ikke så bombesikker i gemyttet som jeg kunne ønske.

Skrevet

Jeg ville ihvertfall ikke "tatt" henne for å vise vanlig hundespråk, i værste fall kan du få en hund som flyr i uten forvarsel. De sender faktisk en rekke signaler før det går så langt som til knurring/flekke tenner, så jeg ambefaler dere å sette dere skikkelig inn i de signalene.

jeg har selv nettopp kjøpt en bok som heter På talefot med hunden som handler om akkurat slike signaler.

Jeg ville også som flere har skrevet her tidligere sjekket om hun har vondt noe sted. Ta litt rundt på kroppen, på ben, ledd o.l. og se om hun reagerer en spesiell plass.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...