Gå til innhold
Hundesonen.no

Knurr, knurr


Hilde&Lotte
 Share

Recommended Posts

Her om dagen så knurret Lotten vår på datteren min (9 år). De satt i sofaen og Helle satt med armen rundt hunden og ville susse litt og sånn vanlig kveldskos. Hun knurret på ordentlig med tenner og alt. Dette er jo sikkert normalt og hundens språk og hun var nok utrygg og alt det der, men jeg ble litt stuss likevel.

Det er det kanskje ingen grunn til? Hva bør man gjøre? Ingenting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden hadde nok gitt flere forvarsel, som f.eks å snu hodet vekk, flytte seg, brumme litt etc

Signaler som dere ikke hadde oppfattet/ikke fikk med dere.

Det hunden din gjorde der, var å be om avstand og fred. Det er ikke en aggressiv hund selvom.

Jeg ville vært observant i fremtiden, for et slikt knurr kan etterfølges av et lite "gelfs". Slike glefs får unghunder/hunder også, men deres hud tåler det. Et barns hud får store skader, og skjer det i ansiktet, så kan barnet være vansiret for livet.

Bedre føre var, og ikke la barnet være så nært hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke du skal legge så mye i det egentlig.

Du gjør sikkert dette fra før,men prøv å lære din datter litt om hvordan hunden "snakker" og sier ifra når den er ukomfortabel osv. (Selv om barn fort glemmer)

Det er ihvertfall bra at hunden faktisk sier tydelig ifra først! :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjern datteren din med en gang! ;) hunden ga veldig klart beskjed om at den ikke syntes det var noe "stas" og følte seg presset... Lær datteren din hundespråk (dempede signaler) slik at hun vet når hun skal la hunden være i fred - kjempesmart! :) Som Julnil skrev her ; hunden har nok forsøkt seg på flere andre signaler tidligere som "ikke virket" FØR hun begynte å knurre/vise tenner.. Det er enkelt å greit bare hunden som kommuniserer - og vårt ansvar til å snappe opp dette og respektere hundens ønske :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vært på vakt her. Unngått at barnet henger med armene rundt hunden/klemmer den/ikke gir den fluktmuligheter f.eks. hvis den står i bånd. Vær forsiktig. Brått så blir det et glefs istedenfor et knurr. Det er i hvert fall noe man ønsker å være føre var heller enn ettersnar med! Vår hund, som alltid hadde vært utrolig grei med barn, begynte brått å knurre på barn da han var 9 år gammel. Terskelen for mer enn knurring ble lavere, og det ble brått glefsing istedenfor. Nå ble det ikke verre enn noen risp i ansiktet, men det er ikke noe man tar lett på, og det skal ikke så mye til før det kan gå riktig så galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Dere er enig med meg ser jeg. Fikk litt råd om å "ta henne" for knurring, fordi det fort "kan utarte seg", men det er nå veldig bakvendt etter hva jeg har lært.

Men må jo bare innrømme at jeg ble litt usikker av denne oppførselen, jeg trodde nesten at når hunden vokser opp med ungene vil den "tåle alt". Misforstå meg rett, jeg har lært ungene at de skal respektere hunden, at de ikke skal mase på henne når hun sover på plassen sin osv. Lotte er jo en mild (og usikker) type, og kanskje ikke så bombesikker i gemyttet som jeg kunne ønske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ihvertfall ikke "tatt" henne for å vise vanlig hundespråk, i værste fall kan du få en hund som flyr i uten forvarsel. De sender faktisk en rekke signaler før det går så langt som til knurring/flekke tenner, så jeg ambefaler dere å sette dere skikkelig inn i de signalene.

jeg har selv nettopp kjøpt en bok som heter På talefot med hunden som handler om akkurat slike signaler.

Jeg ville også som flere har skrevet her tidligere sjekket om hun har vondt noe sted. Ta litt rundt på kroppen, på ben, ledd o.l. og se om hun reagerer en spesiell plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...