Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kunne hunden din ved debutten?


belgerdomino

Recommended Posts

Hei!

Jeg har de siste månedene trent hundene mine innen agility, og har vært på kurs.

Vi trener aktivt, og jeg begynner å bli sugen på debut i løpet av sommeren, hvertfall med den ene.

Men er såå usikker på om når vi er klare, legger nok lista veldig høyt.

Men vil prøve oss på hopp til å begynne med, til hunden er litt mer fortrolig med alt det konkurranse bringer med seg (forstyrrelser av mange hunder og mennesker, nervøsitet fra fører, osv) og at hinderføringen og fokuset er på plass.

Han kan alle hinder, slalomen trenger mer trening (må ha mer fart og selvstendighet, men læringskurven er bratt).

Hva bør han kunne før vi melder på konkurranse?

Hva kunne hunden din?

Hvordan visste du at du og hunden var klar for debut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo mer man konkurrerer jo mer trening får man i å konkurrere. Hvorfor vente med å tilegne seg dyrebar erfaring. Jeg tror den nølingen er et typisk jantelovfenomen som åpenbart gjelder innenfor flere hundesporter. Det å konkurrere med hund er jo uansett super uforutsigbart og det er nettopp det som gjør det så spennende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet en uoffisiell konkurranse veldig tidlig. Hunden kunne alt av hindre, for det meste, bortsett fra vippen, og slalomen som hun kun kunne om jeg lokket henne. Men til gjengjeld så gikk debuten i dass. Hun gikk bare med snuten i bakken for å finne godbiter (uoffisielt stevne = mange med gobiter i banen) og vi gikk banen kjempe tregt. Ikke noe kjekt, med andre ord. Vår første offisielle start var bedre, men litt tull.

Konkurranse trening er bra, men hunden bør ikke lære seg til at på en konkurranse har man lov til å slurve f. eks. Så jeg ville ikke startet før hunden kunne alt omtrent helt sikkert! Om den ikke kan det, så ville jeg startet en uoffisiell konkurranse først slik at du kunne brytet inn og gjentatt hinderet og slikt om hunden gjorde feil, noe de er strengere på at man ikke har lov til på en offisiell konkurranse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har de siste månedene trent hundene mine innen agility, og har vært på kurs.

Vi trener aktivt, og jeg begynner å bli sugen på debut i løpet av sommeren, hvertfall med den ene.

Men er såå usikker på om når vi er klare, legger nok lista veldig høyt.

Men vil prøve oss på hopp til å begynne med, til hunden er litt mer fortrolig med alt det konkurranse bringer med seg (forstyrrelser av mange hunder og mennesker, nervøsitet fra fører, osv) og at hinderføringen og fokuset er på plass.

Han kan alle hinder, slalomen trenger mer trening (må ha mer fart og selvstendighet, men læringskurven er bratt).

Hva bør han kunne før vi melder på konkurranse?

Hva kunne hunden din?

Hvordan visste du at du og hunden var klar for debut?

Jeg stiller store krav til hundens kunnskap før jeg starter konkurranse, når jeg mener at hunden er i stand til å ta napp - da starter jeg.

Foruten om å kunne alle hindere, vil jeg også at hunden skal kunne jobbe for en ekstern belønning, den skal kunne den feltadferden som jeg sitter som kriterie, startprosedyre, mye forstyrrelser, kunne jobbe med dommer i banen og være trygg i miljøer.

I tillegg synes jeg at hunden skal være godt fysisk trent, slik at man kan forhindre skader på best mulig måte :)

Som nevnt så er uoff konk en fin pekepinn på hvordan man ligger an.

Konkurransetrening med ringbånd, "banemannskap" og heiagjeng er og en fin måte å gi hunden erfaring på :)

Jeg debuterer muligens i hopp med Harly i 2012, ag vet jeg ikke enda, vi får se hvordan det går med feltene. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slenge med på en uoff. debut når hunden var 11 måneder tror jeg. Men da gjorde jeg det bare for morro, vi hadd knapt trent agility i 2 måneder, og det var helt nytt for oss begge. (Banen besto bare av hinder og tunneler).

Min ordentlige debut (les: offesielle) var nå i starten av mai. Vi har trent siden hunden var 9 måneder. Hun kan alle hindrene, hun kan feltene og hun kan slalåmen, men hun er ikke sikker på slalåm, og vi var en vegring fra nappet :)

Hva tenkte du evt. og starte? Lite stevner i trønderlag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva bør han kunne før vi melder på konkurranse?

Hva kunne hunden din?

Hvordan visste du at du og hunden var klar for debut?

Vi debuterte nå i mai, begynte med agility i fjor høst. Aïda kunne alle hindrene, bortsett fra slalomen, den var litt så som så. Men jeg tenkte at det er fint å trene på konkurranser, og det skal jo bare være gøy :ahappy:

Om vi var klare for debut... Aïda var trygg på alle hindrene, og klarte å gå en hel bane uten belønning. Da tenkte jeg at det bare var å hive seg uti det :aww: Proffene disker jo de og! Aïda gikk supert på debutdagen, vi disket i agility: jeg glemte banen, men hun løp som en helt :wub: I hopp fullførte vi banen med ett riv og en vegring på slalomen. Jeg var superfornøyd med innsatsen jeg :D

Man kjenner sin egen hund best. Jeg skjønner meg ikke på de som skal ha "perfekte" hunder før de starter, man lærer underveis, og det er KNALLMORRO å konkurrere :lol: Så hvis hunden din er trygg på alle hindrene, og klarer å gå en hel bane, så syns jeg bare du skal kjøre på :) At slalomen er litt treg, gjør ikke så mye, man kan gjøre ganske mye feil der. Er verre hvis de er redde for vippa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jo mer man konkurrerer jo mer trening får man i å konkurrere. Hvorfor vente med å tilegne seg dyrebar erfaring. Jeg tror den nølingen er et typisk jantelovfenomen som åpenbart gjelder innenfor flere hundesporter. Det å konkurrere med hund er jo uansett super uforutsigbart og det er nettopp det som gjør det så spennende.

Jeg er ikke helt enig den. God konkurranseerfaring er bra, men dårlig konkurranseerfaring kan ødelegge mye.

Å konkurrere med en hund som er godt trent og kan øvelsene er en veldig mye mindre uforutsigbarhet enn å konkurrere med en hund som ikke er sikker på hva som forventes av den og får dårlig trent.

Nå trener ikke jeg agility, og jeg ser at det kan være litt mindre risiko med å starte tidlig i ag fordi du er så kort tid i ringen, allikevel vil jeg si at jeg ville aldri starta en konkurranse før hunden føler seg trygg på hva den skal gjøre. Om den gjør en feil, f.eks. hunden ikke helt kan handlinga enda (eller eier ikke kan) så den tar feil hinder og disker, det gjør ingen ting. Men om den er usikker på hva den skal gjøre, usikker på hvordan et hinder skal tas, blir usikker fordi den ikke forstår handlinga, ikke takler forstyrrelsene etc., da bør du definitivt vente med å debutere til du har dette på plass. Akkurat som det ikke gjør noe om hunden gjør en øvelse feil i lp så vi får null. Men hunden skal tro den vet hva den skal gjøre og den skal ha utholdenhet og motivasjon til å vare hele konkurransen uten problemer (der er jo ag litt enklere). Ble forskjellen forståelig? Ellers har folk veldig forskjellig syn på når de er konkurranseklare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg startet første offisielle når jeg følte at det ble en god erfaring ut av det.

Satte meg små mål, både på og utenfor banen, jeg visste vi kom til å mestre, alt annet ble en bonus.

Konkurransetrening er nytting, så lenge det er gøy.

Konkurranse for meg er like mye på som av banen. En god dag i området og fine momenter med disk i løp, kan være en like god dag som napp og første plass.

Nå har jeg min første hund, så vi jakter vell kun på gode, morsomme opplevelser. Jeg starter fordi jeg synes det er gøy, fordi hunden min synes det er gøy å viser at dette er noe han trives med. Jeg kan tulle i banen å vise hunden feil, hunden kan ha en dårlig dag, og mye kan skje, men så lenge vi har det supergøy sammen, så synes jeg det er positivt med den treninga man kan få.

Første u.off. vi startet så hadde hunden vært igjennom alle hinder, starter da hopp. første off. så fikk vi 2xdisk pga glemt bane, kløning i handlig osv, men jammen hadde vi mye bra momenter som ga ny motivasjon, og hunden var jo super utenfor banen og med forstyrrelsene.

Siste starten så gikk vi over alle forventninger, men det som er kulest enda, er å se hvor gøy hunden synes det er. Hvorfor man starter er jo forskjellig fra person til person, og grunnlaget og kravet er jo også forskjellig.

På min neste hund kommer jeg nok ikke til å tenke så mye på u.off stevner for å prøve å se om jeg synes det er greit osv, men å satse på napp, som skrevet over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...