Gå til innhold
Hundesonen.no

Hester.. Noen her som..


tm100021

Recommended Posts

Noen her som driver med Galopp hester? Rir eller.. Trener da, et par ganger i uka, hjelper til... Men **** som det sliter på beina ass! Tror jeg kommer til å få mega muskler tilslutt.... Noen andre som har hatt det samme? Vel, pappa driver også med trav.. Vi har bare et føll nå(som ikke er føll lenger men åring.. Kommer ned hit i mars/april så regner med at det blir en del trenning av den da... Er deleier i henne, så de dumme trenerne kan gi **** å sette henne i hardtrening får å få a til 3 åring løp.. Sweet dreams, ikke noe før 4 år.. Blir så sint pga at det ødelegger beina så...

Hadde sprang/dressus hest før, men solgte hann får noen år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en Araberkryssning i 5 år som jeg brukte i Dressurridning. Vel, noe sprang ble det og da.

Også har jeg hatt noen på for da.

2 Fjordinger, en Norsk Varmblods (gal forøvrig, endte med ambulansetur med sirener. :roll: ) En Engelsk Fullblods og en Halvblods av noe slag.

Jeg sluttet å ri for ca 2 år siden da. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har drevet med hest i 14 år. Ridd for instruktør ca 5-7 av disse årene. Aldri eid hest selv, siden jeg verken har hatt råd eller tid. De siste 5 årene har jeg omskolert en avdanka traver (var ikke noe tess på banen, så ble satt som avlshoppe istede), og trent travere.

Men når Spira ble nødslakta 26.mai 2004, så ble ikke ting som det pleide. Var noe som gjorde at jeg mistet en del av interessen der ja :lol: Fortsatte å ri den ene dattera hennes frem til april 05, da sa det stopp for meg.

Alle jeg kjenner fikk jo sjokk - JEG hadde sluttet meg hest, solgte absolutt alt hesteutstyr og det som var, skremmende!

Verste av alt - jeg savner det faktisk ikke. Tenker jo iblant på hvordan hestene i stallen har det seff, men ikke noe trang til å begynne å ri aktivt igjen.

Spira klar for ridetur en kald februar dag i 04.

http://i6.photobucket.com/albums/y232/maxi...ra_22feb005.jpg

Ene dattera til Spira, Spirild. Henne rei jeg inn og trente både i form av ridning og kjøring.

http://i6.photobucket.com/albums/y232/maxi...ne_1juni026.jpg

Lille babyen.. Det siste føllet Spira fikk før hun ble nødslakta. Lille jenta var på dagen 4 uker når Spira forlot oss. Snakk om at hun ble tam da, når hun ble flasket opp av mennesker, og preget av mennesker og storesøster Spirild :twisted:

http://i6.photobucket.com/albums/y232/maxi...ne_1juni029.jpg

Kunne fortsatt i det uenderlige med bilder og fortellinger fra alle disse årene, hihi..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen her som driver med Galopp hester? Rir eller.. Trener da, et par ganger i uka, hjelper til... Men **** som det sliter på beina ass! Tror jeg kommer til å få mega muskler tilslutt.... Noen andre som har hatt det samme? Vel, pappa driver også med trav.. Vi har bare et føll nå(som ikke er føll lenger men åring.. Kommer ned hit i mars/april så regner med at det blir en del trenning av den da... Er deleier i henne, så de dumme trenerne kan gi **** å sette henne i hardtrening får å få a til 3 åring løp.. Sweet dreams, ikke noe før 4 år.. Blir så sint pga at det ødelegger beina så...

Hadde sprang/dressus hest før, men solgte hann får noen år siden.

Ja jeg har dervet med trav og galopp hester i hele livet mitt.

Når det gjelder å få hesten frem til start tidlig så er det forskjellige meninger om det.

Når det gjelder hingstene så BØR de komme ut tidlig, blir de gode og skal kåres så blir de som regel underkjent pga "dårlige eller ikke godkjente resultater som unghest".

Når det kommer til bena, så gjelder det at vi trenere har SKIKKELIG peiling på bein og behandling av dem, har man det så kan en hest starte som ung og holde ut når den blir eldre.

Det som gjelder er å se ann hesten og hva den er klar for, er den klar for trening når den er ung så trener man, men stopper og gi den lettere eller ingen treningsdoser under vekst.

Man må også passe på underlag når det gjelder unghester, jeg jobber aldri hester hjemme i full fart, det får de gjøre på banen.

For at hesten ikke skal få dårlige bein så må også resten av kroppen ha muskler så hesten tåler den treningen den får, dvs at hesten tåler travet om den er travhest eller tåler galoppen om den er en galopphest.

Har du en hest og er hyper forsiktig med den når den er ung og skal sette igang med den når den blir eldre, så er det mer på kjenning for kroppen en jevn og trutt trening fra den er ung, da blir den mer vant med treningen istedefor plutselig bli satt i trening og man forventer seg noe av den da.

Det å være trav og galopp hest og stå i trening er en livsstil for hesten, og bør introduseres tidlig, så den vet og skjønner hva som blir forventet av den, dette gir god psyke og god fysikk.

Man må også tenke igjennom hva man fôrer med fra de er små om man skal ha dem som trav/galopphest, man "forbreder" dem på en løpskarriere.

Trav og galopphester er toppidrettsutdøvere og SKAL behandles deretter når det gjelder stell og trening, får den dette så vil bein, kropp og psyken holdes stabile.

Noen hester er jo selvfølgelig født med dårlige bein eller får en skade i løpet av karrieren, men det går ennå ann å ha hesten aktiv om man er nøye med rehabliteringen av hesten etter trening og løp.

Det som er det viktigste er når man skal si nok er nok og selge eller evt ende livet til hesten, dette er også en viktig faktor når man driver med disse hestene.

I begynnelsen blir beina helt daue av å ri, men etterhvert så kjenner du ingenting.

Det er viktig at vi som skal ri trav og galopphester har muskler og balanse i orden, ellers får ikke hesten brukt sin naturlige bevegelser eller de kan i verste fall få vondt i ryggen og må ha rehablitering pga rytters dårlige rideferdigheter. :wink:

Vet ikke om jeg har svart deg skikkelig på det du lurte på, men jeg syntes det er feil å ikke forbrede hesten på en evt travkarriere, det kan falle tilbake på dere selv med nettop dårlige bein. :-o

Rir du galopphester også?? Hvem??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener langt i fra at den ikke forbredes til å løpe;) Langt ifra, hun har allerede begynt å bli trent... Tror pappa har erfaring med det, han har drevet med det i 50 år;)

Rir en del forskjellige, skal se om jeg finner de ordelig navnene dems og ikke "kallenavna"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener langt i fra at den ikke forbredes til å løpe;) Langt ifra, hun har allerede begynt å bli trent... Tror pappa har erfaring med det, han har drevet med det i 50 år;)  

Rir en del forskjellige, skal se om jeg finner de ordelig navnene dems og ikke "kallenavna"

Skjønner ikke at du gidder å spørre om ting da når dere har så god erfaring :P

Hvilken trener rir du for?? da vet jeg de fleste hestene som står der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...