Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksen liten hund bet etter valpen min


MarteM

Recommended Posts

I dag var jeg på besøk hos en venns venn som hadde 3 små hunder der. Valpen min nysgjerrig gikk å luktet rundt ute der i hagen, mens de andre hundene sto inne, men de kunne gå ut av verenda døren da. Hun som eigde hundene sa ho hadde hatt flere kull og hundene var godt vant med valper og forsikret meg at jeg bare måtte la valpen min utforske og sosialisere seg litt.

Da hunden min skulle til å legge seg å kvile litt uten stolen min kom den ene hunden hennes springene mot min mens den knurret og lagde ett leven.. Når den kom nærmere så begynte den å glefse og bite etter Molly(valpen min ). Jeg ble ganske redd for Molly og i det jeg såg det skjedde ropte eg ØØØØY og dyttet den andre hunden lity tmed foten og tok opp molly med engang som da lå å prøvde å gjemme seg under bordet der vi satt.

Etter på så lo denne dama og den jeg var med dit på besøk med av meg og sa det at det var helt normalt og at valpen min skulle bare bli satt på plass og lære av voksne hunder. Jeg har jo en voksen hund selv og han har aldri føke ut i noe sånt raseri plutselig på en valp som er lang borte i fra en. Aldre bete etter valper heller på den måten at en skal gjøre skade.

Overdrev eg når jeg plukket opp Molly i dag ? Jeg ville jo ikke hun skulle bli skadd eller få en dårlig opplevelse med andre hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var sjølv og helste på ein liten hund av typen ulldott med vår bernerkvalp for ein stund sidan. Denne var ca. eitt år, kvalpen vår var ca. 11 veker. Ulldotten var heilt ustyrleg, hoppa og spratt, nappa (småbeit), hylte og skreik og prøvde til og med "å lage kvalpar" på kvalpen, altså ein 11 veker gamal hannhund :icon_confused: . Kvalpen vår sat flott og roleg, og viste alle dei dempande signalene eg har sett og høyrd om (snu seg vekk, flate øyrer, leggje seg ned, sleike i munnviken osv), utan at noko av dette hadde nokon som helst effekt.

Eigaren av ulldotten meinte at begge hundane hadde eit utmerka språk, og var veldig oppteken av at vi for all del ikkje måtte gripe inn, for ein eller annan trenar ho hadde snakka med hadde sagt at hundane måtte få ordne opp sjølve. Eg lot dei halde på LITT, kvalpen hadde allereie vist seg VELDIG tolmodig, stabil og mentalt sterk, og hadde alt helst på mange hundar av mange typar (òg liten hund), så eg lot han få oppleve den type hund òg. Det er jo ikkje til å unngå at dei vil treffe på slike seinare i livet òg. Men å la hundane "ordne opp sjølve", som den andre eigaren meinte, var for meg fullstendig uaktuelt. Ulldotten hadde overhode ikkje noko utmerka språk. Slik eg kunne sjå, hadde han ikkje noko språk i det heile, og ingenting kvalpen gjorde, hadde nokon som helst effekt. Eg skilde dei difor etter relativt kort tid. (vart lettare irritert over den andre eigarens måte å handtere sin hund på òg, men det treng eg jo ikkje utbrodere for heile internett :innocent: ).

Konklusjon: Eg er ingen erfaren hundemann, og eg kjenner ikkje din kvalp. Eg vil derimot påstå at eg kjenner min eigen kvalp ganske godt, og slik han er, så følte eg at det var heilt rett å la han få oppleve at det finst slike hundar òg, men skilje dei frå kvarandre utan at det gjekk altfor lang tid. Eg valde forresten å ta den andre hunden vekk frå min kvalp, ikkje motsatt. Tenker kanskje det er lurt? Om det er mogleg i den aktuelle situasjonen, vel å merke :aww: .

Kor gamal er Molly?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn utifra hva du skriver og sånn jeg oppfatter det så syntes jeg du gjorde det rette. Om valpen lå og koste seg i sola og overhodet ikke en gang var int i de voksene hundene, så blir det jo en angrep helt fra det blå mot den lille valpen? kan liksom ikke skjønne hvordan hun skulle lære eller få noe nyttig ut av og få juling av en voksen hund? Er trygge hunder(som kan omgås småvalper på en riktig måte, som forstår dette med "valpelisensen")som er de beste læremestre for slike småtasser.. er jo slike som kan lære valpen et ok hundespråk.. hunder som er veldig busete, brå og "vil ta" små valper sånn uten videre er jo bare med på og skape uttrygghet og forvirring..

Så nei, jeg syntes ikke du overdrev, er jo din oppgave som "hundemamma" og bryte inn før det blir en negativ situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly ble ti uker på søndag. Ja, valpen snuste ut i lufta mot de andre og bare kosa seg og utforsket i gresset der i hagen. Så prøvde han å legge seg til å kvile rett under stolen min. Eg følte at Molly ble angrepe og jeg ble etterpå av de som eigde hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du gjorde helt rett i å ta opp valpen, er bare bra den ser du passer på så den ikke blir nervøs å føler den må være på vakt om andre hunder kan angripe... Synes nå heller det var litt merkelig at eier av den andre hunden bare sto å lo å syntes dette var normal oppførsel, jeg har en omplaseringshund som ikke eier språk å sosiale antenner men til og med han gjør ikke slikt som dette... Men vist d var ei tispe så er det jo en del tisper som ikke tåler trynet på andre valper en sine egne synes jeg det virker som, vist det var en han skal jo hannene ha en viss valpe sperre. Men ville gjort akurat d samme som deg om dette var min valp det skjedde me :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...