Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser stein


Gino

Recommended Posts

Når jeg er ute å går tur me bikkja å vist vi møter på noen å stopper å prate så bynner han å spise stein noen ganger, har jo hatt 3 hunder før ¨ingen av di har gjort det. Har hørt om hunder som gjør det, men er d noen som vet hvorfor noen hunder gjør det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lurt på det same. Vi har ein 3mnd gamal berner som òg elskar å knaske småstein. Men skulle han vere så heldig å kome over noko mudder, leire eller finkorna, kompakt jord, då må vi fysisk hale han vekk...

Så ja, kom gjerne med ei forklaring :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

Dette er ganske normalt for valper, da de er veldig nysgjerrige og skal tygge på alt.

Stein har man jo egentlig over alt. OG valper er veldig oppmerksom. Hvis man går å sparker på stein, hiver en stein, eller tar opp en stein så blir valpen nysgjerrig. Man tenker kanskje ikke over det, men hunden følger med.

Stein spising kommer av enten kjedsomhet, stress eller mangel på vitaminer og mineraler.

For å si det sånn, min valp gjorde også det. Etter å ha lært av mine egne feil, som var å si strengt NEI og ta ifra han steinen, og kanskje ubevist sparke på småstein i hagen, Så ble Aron den storspiseren. Han tok det som en lek og ville løpe fra matmor med munnen full av stein. Han fikk jo oppmerksomhet jo! Han gjorde dette kun når han kjedet seg eller hvis han ble stresset.

Da vi endret taktik med å ignorere og belønne mye for ønsket adferd så fikk vi bukt med problemet og nå er det ikke mye stein spising her.

Nå vet jeg ikke hva du pleier å gjøre når hunden din spiser stein, men jeg synes det er viktig å ikke kjefte eller straffe. Og heller begynn å belønn år han sitter rolig og venter mens dere snakker. Belønn mye for ønsket adferd og ignorer uønsket adferd. All oppmerksomhet er en belønning også når han gjør noe uønsket.

Hvis hunden fortsetter å spise stein når han er 1 år, da må man tenke at det ligger noe mer bak og kanskje få konsultasjon hos dyrelege. Da kan det være noe mineral mangel.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottisen min er 3 år da, å er først di 2 siste dagene han har bynnt (han er en omplaseringshund så har hatt han bare en mnd) men han har jo ikke vist noe tegn til å spise stein før... Men han begynnte åsså på antibiotika i går får å forhindre at det ska bli noe betenelse etter en klokappsel knakk av, å han har spist stein i går å i dag, kan dette ha noen sammenheng? Høres kanskje ut som ett dumt spørsmål men bynnte no bare å tenke at det faktisk var tilfellet så da spør jeg like så godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

Jeg har ikke hørt at hunder spiser stein i forbindelse med antibiotika.

I noen tilfeller kan det være orm som gjør at hunden spiser stein. Det klør i magen og dermed spiser han stein. Er han ekstra sulten om dagen?

Prøv kanskje å gi en ormekur og da se hva som skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, synes ikke han har vært nå mere metvrak en til vanlig :P men no er gutten min sånn at han kunne spist til han sprekker å da :) Men må vell kanskje vurdere en ormekur da, kanskje dra til dyrelegen å høre va di tror. Takk for innspillet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

I dag da vi gikk tur basja no gutten småstein bokstavelig talt :P er det rarete jeg har sett å hørt :P

Morsomt. Kan ikke være noe godt å stein i magen heller. =P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...