Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser stein


Gino

Recommended Posts

Når jeg er ute å går tur me bikkja å vist vi møter på noen å stopper å prate så bynner han å spise stein noen ganger, har jo hatt 3 hunder før ¨ingen av di har gjort det. Har hørt om hunder som gjør det, men er d noen som vet hvorfor noen hunder gjør det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lurt på det same. Vi har ein 3mnd gamal berner som òg elskar å knaske småstein. Men skulle han vere så heldig å kome over noko mudder, leire eller finkorna, kompakt jord, då må vi fysisk hale han vekk...

Så ja, kom gjerne med ei forklaring :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

Dette er ganske normalt for valper, da de er veldig nysgjerrige og skal tygge på alt.

Stein har man jo egentlig over alt. OG valper er veldig oppmerksom. Hvis man går å sparker på stein, hiver en stein, eller tar opp en stein så blir valpen nysgjerrig. Man tenker kanskje ikke over det, men hunden følger med.

Stein spising kommer av enten kjedsomhet, stress eller mangel på vitaminer og mineraler.

For å si det sånn, min valp gjorde også det. Etter å ha lært av mine egne feil, som var å si strengt NEI og ta ifra han steinen, og kanskje ubevist sparke på småstein i hagen, Så ble Aron den storspiseren. Han tok det som en lek og ville løpe fra matmor med munnen full av stein. Han fikk jo oppmerksomhet jo! Han gjorde dette kun når han kjedet seg eller hvis han ble stresset.

Da vi endret taktik med å ignorere og belønne mye for ønsket adferd så fikk vi bukt med problemet og nå er det ikke mye stein spising her.

Nå vet jeg ikke hva du pleier å gjøre når hunden din spiser stein, men jeg synes det er viktig å ikke kjefte eller straffe. Og heller begynn å belønn år han sitter rolig og venter mens dere snakker. Belønn mye for ønsket adferd og ignorer uønsket adferd. All oppmerksomhet er en belønning også når han gjør noe uønsket.

Hvis hunden fortsetter å spise stein når han er 1 år, da må man tenke at det ligger noe mer bak og kanskje få konsultasjon hos dyrelege. Da kan det være noe mineral mangel.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottisen min er 3 år da, å er først di 2 siste dagene han har bynnt (han er en omplaseringshund så har hatt han bare en mnd) men han har jo ikke vist noe tegn til å spise stein før... Men han begynnte åsså på antibiotika i går får å forhindre at det ska bli noe betenelse etter en klokappsel knakk av, å han har spist stein i går å i dag, kan dette ha noen sammenheng? Høres kanskje ut som ett dumt spørsmål men bynnte no bare å tenke at det faktisk var tilfellet så da spør jeg like så godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

Jeg har ikke hørt at hunder spiser stein i forbindelse med antibiotika.

I noen tilfeller kan det være orm som gjør at hunden spiser stein. Det klør i magen og dermed spiser han stein. Er han ekstra sulten om dagen?

Prøv kanskje å gi en ormekur og da se hva som skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, synes ikke han har vært nå mere metvrak en til vanlig :P men no er gutten min sånn at han kunne spist til han sprekker å da :) Men må vell kanskje vurdere en ormekur da, kanskje dra til dyrelegen å høre va di tror. Takk for innspillet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

I dag da vi gikk tur basja no gutten småstein bokstavelig talt :P er det rarete jeg har sett å hørt :P

Morsomt. Kan ikke være noe godt å stein i magen heller. =P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...