Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min ble sparket !


Red Merle

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har tenkt mye frem og tilbake på om jeg vil gå ut med dette er ikke. Jeg jo ønsker ikke å være drittsekk, eller utlevere noen. Men jeg føler at jeg må prate litt om dette, og jeg trenger andres syn på ting.

I dag var vi ute med en som vi kjenner godt. Min hund har kjent dems hund fra den var valp, den er 1 år nå, tispe. De har lekt endel før, og er og har alltid vært gode venner uten noe tullball. I dag var det ikke sånn. Vi hadde trent litt sammen først, og etter det fant vi ut at vi skulle la hunden leke litt sammen løse. Jeg har selv fortalt personen at min tispe er usikker ovenfor andre hunder da hu har blitt tatt av en annen hund tidligere. Hu kan da virke voldsom og dominant, det er mye lyd i henne når hun leker.. Men så leker hun som aussier flest, veldig in your face på en måte.

Hundene løp rundt sammen, fikk litt raptuss og koste seg. Min hun bjeffa og bråka endel, men det har hun alltid gjort. Ikke noe aggerssivt eller trunede med det. Plutselig tok den andre hunden og fant ut at det likte den ikke, og ga min hun beskjed om det ( bjeffet og snappet etter annsiktet til min hund). Min hund snudde da, og til ned grøfte kanten for å snuse litt i stede. Den andre hunden gikk etter og sto og så på, etter det ble det stirre konkuranse, før de brøt ut i nok lekerunde. Men plutselig, var det noe som kræsjet, en konflikt av noe slag, og hundene braket sammen i et brøle slagsmål.

Det var ikke et alvorlig slags mål, da det var mer lyd og byksing enn noe annet. Eieren til den andre hunden reagerte med å hyle og skrike, for så å gå rett på min hund, for så å sparke henne i sida en kunne høre det smalt sikkelig! Da ble jo kampen alvorlig, og min hund ga seg ikke før jeg gikk rolig inn og kommanderte 'epp! stopp!' som jeg pleier å si, og da stoppet hun. Jeg så tydelig at hun hadde smerter etter sparket. Jeg så det på måten hun sto, og måten hu gikk på. I hele kveld har hun ikke vært seg selv. Hun oppfører seg rolig, og er ikke seg selv, rett og slett litt apatisk. Det er helt tydelig at det var et ganske hardt spark! Hun har rett og slett vondt.

Jeg forstår at personen sikkert ble redd for hunden sin. Ingen ønsker unghunden sin et slagsmål med en eldre hund. Men var det nødvendig å sparke hunden min? Jeg rakk jo ikke reagere, da personen sto nærmere hundene enn meg.. Det er greit nok, jeg har selv måẗtet sparke til en hund som gang på gang angrep oss, men da var vi alene på tur, og hunden som angrep var løs uten noen eier tilstede, da er jo situasjonen noe annerledes...

Personen er instruktør, og jeg er veldig skuffet over at personen ikke visste bedre enn å sparke hunden min. Og nå er jeg rett og slett redd for at hunden min skal bli enda mer usikker på andre hunder, for nå vil hun vel forbinde de med smerte og ubehag. Jeg ønsker overhodet ikke en enda mer usikker hund, som kan bikke over til å rett og slett bli aggressiv.

Burde jeg ha gjort noe annerledes? Er et spark den riktige måten å stoppe en slosskamp, uansett om det er en konflikt kamp eller et heftig blodbad? Burde ikke en som er utdannet instruktør vite bedre?

Jeg er veldig lei meg, og når min hund har vondt, så har jeg det også vondt med meg selv :icon_cry: . Jeg sliter veldig med dette, og burde jo aldri ha sluppet henne løs med den hunden selvom vi kjenner den og eieren fra før. Hvorfor er jeg så dum?? Stakkars, strakkars Jatzy :icon_cry:

  • Svar 153
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg synes ikke det var rett av han å sparke hunden din :hmm: Hadde det vært et blodbad og du som eier ikke klarte å få kontroll igjen på hunden din,og man ser at dette ender ikke godt for en av hundene,så hadde jeg forstått det bedre. Om det er ut av desperasjon liksom.

Du kjenner jo hunden din best,og han burde ihvertfall spør deg om du tror dere bør skille dem eller vente med å ta det alvorlig til han ser du reagerer. De aller fleste står ikke bare å ser på om deres egen hund sloss alvorlig med andre hunder.

Min hund ble angrepet av en annen da hun var 12uker gammel,helt uventet,men jeg klarte da å styre meg fra å skade den andre hunden,og heller ta tak i halsbåndet og holde den fast og bort fra min hund til eier hadde sjangs til å ta bånd på hunden.

Stakkars Jatzy.. Håper hun bare føler seg litt banket opp og fornærmet,og at ingenting er knukket. Å stakkars deg også :console:

Skrevet

Alle først: alle kan utdanne seg som instruktør. Det er ikke noe stor biggie og de trenger ikke alltid å ha bedre peiling enn den vanlige hundeeier. De bare kan prate med folk og kan litt om hundetrening. Så om personen er instruktør eller ikke syns jeg faktisk er helt urelevant.

Det er heller ikke alltid at man klarer å handle fornuftig i en slik situasjon. Men din oppgave nå er å ikke prøve å deppe over det og ta sorgene på forskudd. Du skal fortsette å lufte hunden din med trygge, fine hunder som før. Mine hunder har også fått en del uheldige hendelser gjennom årene, men blir jeg stressa og bekymret er det nok mye større sjanse for at hunden hadde tatt med seg de dårlige erfaringene.

Det er heller ikke uvanlig at ting "koker over" hos noen hunder, og lek går til fight - men da sjelden en alvorlig fight. Sørg heller for at dette ikke skjer igjen. Avbryt leken før det får gå så langt, uten at du stresser av den grunn. At hunden din fikk et spark såpass lenge etter at hundene hadde hilst på hverandre første gang tror jeg ikke trenger å ha noen betydning. Det er ikke sikkert hunden din vil assosiere det med andre hunder. Dessuten er aussier som oftest tøffe dyr som tåler en støyt og noen feilgrep. Det som derimot kan ha betydning er hvordan dere taklet det i ettertid. Selv hadde jeg tatt hundene i bånd og fortsatt turen med de to ved siden av hverandre, slik at møtet ikke avsluttes med hundekrangel og vonde ribben...

Skrevet

Sånt kan skje, den andre eieren ble nok redd og tenkte ikke før den sparket.

Men syns du skal ta med deg hunden din til vet. og få henne sjekket.

Skrevet

Vedkomede hadde da ingen rett å sette din hund på plass, personen skulle tatt seg av sin egen hund å du din... Håper at hunden din er frisk å rask å tilbake til normalen i mårra :) Å hadde d vært jeg hadde jeg ikke gått nå mere tur me meneske som behandlet hunden din slik :( Hadde vært nå anna om hun hadde hatt tak i strupen på andre bikkja å stått å rista så blodet føyk, en slik type sitvasjon er eneste gangene vi er unskylt i å bryte inn me makt...eller holder d å skille dæm åsså ordner bikkjene opp seg i mella, å er ikkje altid nødvendig å skille di heller for d er jo slik di finner plassen sin ovenfor værandre. Næi fikk dårlig smak i munen me tanke på at noen sparka hunden din :( Håper både du å Jatzy får en superdag i mårra da :)

Skrevet

Sant ! Omm det var en instruktør eller ikke er jo ikke relevant.. Det som er relevant er jo at denne personen reagerte som h*n gjorde. Jeg prøver jo å ikke tenke så mye på dette, og vil jo prøve å fortsette som før. Men jeg fikk meg en støkk, og ble veldig sjokkert, og trist.

Hun ble ikke sparket i ribbena, men i mellom ribbena og låret liksom. Der det ikke er så mye beskyttelse. Jeg tror ikke hun ble kjempe skadet, for hun har spist kveldsmaten sin, og jeg har kjent på henne over alt etter alle kunstens regler og hun virker ikke til å ha så vondt at hun ikke kan taes i. Men som sagt så er hun veldig rolig nå, og ikke helt seg selv. Jeg skal se det ann til i morgen, men tenker nok hun bare finn seg en trøkk. Jeg håper det bare ble et trøkk, og ikke noe mer alvorlig en det.

Skrevet

Da ble jo kampen alvorlig, og min hund ga seg ikke før jeg gikk rolig inn og kommanderte 'epp! stopp!' som jeg pleier å si, og da stoppet hun.

Hvis det er alt du trenger å gjøre for å få bikkja di til å slutte å sloss, hvorfor sa du ikke noe før?

Skrevet

Hun ble ikke sparket i ribbena, men i mellom ribbena og låret liksom. Der det ikke er så mye beskyttelse.

Men det er lite beskyttelse der av en grunn. Deler av magesekk, tarm, nyrer og blære ligger der hvor ribbeina ikke beskytter, og dette er organer som tåler en del mer enn det som er i brysthulen.

Skrevet

Jeg synes dere er litt tullete begge to som lot det utvikle seg til en slosskamp. Det var jo helt tydelig her at noe var i ferd med å skje, da er det lurt å gå inn og styre lenge før det går så langt at de braker sammen.

Skrevet

Hvis det er alt du trenger å gjøre for å få bikkja di til å slutte å sloss, hvorfor sa du ikke noe før?

Jeg skrev at personen sparket hunden min før jeg rakk å reagere. Hundene hadde ikke sloss mer enn max et sekund. Jeg er av den typen som mener at hunder ordner selv, og det var ikke en alvorlig kamp før etter at personen sparket min hund. Hunden min fikk vondt og ble antakeligvis skremt noe som gjorde at hun 'tok' det ut på den andre hunden.

Skrevet

Men uansett er d jo ikke greit å løfte hand/fot mot en hund/dyr...da skal d stå om liv å helse mener jeg! Å jeg tror å mener å at hunder ordner nå opp skjøl som regel å d er d beste!

Skrevet

Snakket dere ikke om dette i etterkant? Dere eiere altså?

Syntes ihvertfall du skal ta dette opp med personen, ikke her på et forum (bak ryggen til han/henne). Så finner dere ut av det, mulig at personen angrer eller føler den har en god grunn for det den gjorde.

Skrevet

Du mener at hunder skal få "ordne selv", til tross for at din hund har hatt dårlige erfaringer med andre hunder før? Har du noen positive erfaringer med å la hunden din få ordne slike ting selv? Min erfaring er nemlig at når to tisper flyr sammen slik, så er det ingen av de som vil gi seg.

Skrevet

Jeg skrev at personen sparket hunden min før jeg rakk å reagere. Hundene hadde ikke sloss mer enn max et sekund. Jeg er av den typen som mener at hunder ordner selv, og det var ikke en alvorlig kamp før etter at personen sparket min hund. Hunden min fikk vondt og ble antakeligvis skremt noe som gjorde at hun 'tok' det ut på den andre hunden.

Okay.

Jeg veit ikke hva jeg skal si. Hvis mine hunder havner i slosskamp, så sparker jeg og, og hvem sin hund jeg treffer er egentlig likegyldig akkurat da. Det er ikke lov å sloss, og jeg stikker helst ikke hendene mellom to hunder som sloss. Jeg pleier dog ikke å la mine hunder få delta i stirrekonkurranser, og OM det skulle være noe sånt "guff" mellom de, så passer jeg på som en hauk for å avbryte noe FØR det begynner noe alvorlig.

Og jo, MIN erfaring er at det er utrolig - bokstavelig talt - mange hundeeiere som bare står og ser på at hundene deres sloss. Det er likegyldig om det er alvorlig eller ikke - har det blitt alvorlig, så har man gått inn for seint - det er ikke lov å sloss. Det er ikke lov å måle krefter. Det er ikke lov til å leke ufint. Det er ikke lov til å være oppe i trynet på andre. Man skal leke snilt og greit med hverandre, rett og slett.

Skrevet

Nå er ikke jeg som dum at jeg hadde latt de slåss så fillene hadde fyki. Generellt så tror jeg ja, at hunder ordner opp selv.. Men det betyr ikke at jeg står å ser på at de sloss? Tror dere jeg er helt dum?

Greia er at bikkja mi ble sparket før noen rakk å reagere. Og jeg synes det er å dra det litt vel langt når man velger å sparke bikkja, når det ikke akkurat sto om livet eller helse. Det var sparket som gjorde situasjonen ille. Hvorfor stoppet ikke personen sin egen hund? den var da like mye med på det. Hadde jeg rukket å reagere raskt nok, så hadde jeg stoppet MIN hund, og ikke lønsja etter den andre hunden.. Men det er lett å bli etterpå klok.

Like vel er det ikke greit å sparke bikkja for så lite som det.

Ja vi har snakket om det. Personen mener det er rette måten å løse det opp (virka det som iallefall, uti fra hva h*n sa).

Skrevet

Ja vi har snakket om det. Personen mener det er rette måten å løse det opp (virka det som iallefall, uti fra hva h*n sa).

Det var da enda godt at du faktisk har gitt personenen en sjanse til å svare for seg. Men da vet du også hvorfor denne personen mente det var rette måten, så det du egentlig lurer på er hva sonens medlemmer mener om en slik måte å løse en diskusjon mellom to hunder på er riktig?

Jeg har heldigvis vært i få slike situasjoner, sist gang hadde jeg allerede et tak i halsbåndet på min hund, da den andre gikk på ham, og det tok da ikke lang tid før noen andre fikk tak i den andre hunden. Kanskje burde jeg sluppet ham, men det var nu slik jeg reagerte, og i ettertid føler jeg at det ble riktig. Kan jo være noe sånn denne personen tenker. Men uansett så hadde jeg nok muligens beklaget at jeg måtte sparke den andres hund, men gjorde det fordi jeg følte det var eneste løsning.

Skrevet

Nå er ikke jeg som dum at jeg hadde latt de slåss så fillene hadde fyki. Generellt så tror jeg ja, at hunder ordner opp selv.. Men det betyr ikke at jeg står å ser på at de sloss? Tror dere jeg er helt dum?

Men hvorfor vente til de sloss så fillene fyker? Hva godt kommer ut av det? Min erfaring er at som regel klarer ikke hunder å ordne opp selv, og hvorfor vil du gi hunden din den erfaringa? Særlig når hun er småkørka med andre bikkjer fra før av..

Greia er at bikkja mi ble sparket før noen rakk å reagere. Og jeg synes det er å dra det litt vel langt når man velger å sparke bikkja, når det ikke akkurat sto om livet eller helse. Det var sparket som gjorde situasjonen ille. Hvorfor stoppet ikke personen sin egen hund? den var da like mye med på det. Hadde jeg rukket å reagere raskt nok, så hadde jeg stoppet MIN hund, og ikke lønsja etter den andre hunden.. Men det er lett å bli etterpå klok.

Bikkja di ble ikke sparka før noen rakk å reagere, den ble sparka fordi du ikke reagerte. Det er en viss forskjell der. Jeg ville heller ikke latt min unghund bli knøvla av en eldre hund, ikke engang "litt". Det er en erfaring unghunder ikke trenger å få syns jeg.

Skrevet

Det var da enda godt at du faktisk har gitt personenen en sjanse til å svare for seg. Men da vet du også hvorfor denne personen mente det var rette måten, så det du egentlig lurer på er hva sonens medlemmer mener om en slik måte å løse en diskusjon mellom to hunder på er riktig?

Ja. Trodde jeg fikk det klart frem, men jeg er ikke så flink til skrive osv. Ja jeg lurer på om det er rikig å sparke hunden for så lite?

Ja jo, man burde bryte inn tidligere osv. Men når det ikke blir gjort av div årsaker (ikke alle som kan alt om hund og hundespråk, inkl meg selv, jeg er ingen guru liksom), er det da greit å sparke hunden i en slik situasjon ? Og er det greit å lønsje ut mot en annen sin hund når ens egen hund er like mye med på sloss kampen ?

Men hvorfor vente til de sloss så fillene fyker? Hva godt kommer ut av det? Min erfaring er at som regel klarer ikke hunder å ordne opp selv, og hvorfor vil du gi hunden din den erfaringa? Særlig når hun er småkørka med andre bikkjer fra før av..

Bikkja di ble ikke sparka før noen rakk å reagere, den ble sparka fordi du ikke reagerte. Det er en viss forskjell der. Jeg ville heller ikke latt min unghund bli knøvla av en eldre hund, ikke engang "litt". Det er en erfaring unghunder ikke trenger å få syns jeg.

Som jeg skrev, ikke alle som kan alt om hunder og hundespråk osv. Om hunden min er småkrøka, har du møtt den og sett den med andre hunder? Du kan jo bare gå ut i fra hva jeg skriver her. Men du har ikke møtt den, så du vet jo ikke hvor ''krøka'' den er.

Er det grunn nok til å utøve vold mot dyr? Å sparke er jo å utøve vold.

*Dobbelpost. Mod. Miriam*

Skrevet

Du tror hunder ordner opp selv, men det kan ikke slå deg at det ikke gir hunden noe positiv erfaring? Og bryter du inn i en slosskamp når den blir alvorlig så er du for sent ute.

Er det bedre å vente med å sparke til hundene til det står på liv og helse? Hva er logikken i det?!

Og jeg er nysgjerrig på hvordan du ville ha løst situasjonen dersom du hadde vært i den andre personen sine fotspor. Denne personen har mest sannsynlig ikke en hund som slutter å sloss på kommando. Skulle h*n ha ventet sammen med deg til situasjonen ble alvorlig, og begge hundene hadde fått en negativ erfaring? Skulle personen ha hatt en idèmyldring sammen med deg først? Eller stikket hendene inn mellom dyrene og mest sannsynlig blitt bitt, eller ha tatt tak i nakkeskinnet og mest sannsynlig få noen sår da også (og mest sannsynlig ikke klart å skille hundene).

Det er sjokket med et spark som får to hunder til å stoppe opp i noen sekunder, raskt nok til at man hadde klart å skille de. Min aussie gjør det der hele tiden. Hun tar av i lek og det kan gå over til uskyldig slossing. Men en aussie gir seg sjelden, og jeg lar henne heller ikke få mulighet til å holde på slik, men det er ikke hva som helst som bryter gjennom veggen der.

edit:

Det handler ikke om hvem som sparket hvem sin hund. Jeg hadde nok automatisk gått på den fremmede hunden, fordi det er den jeg sliter mest med å kontrollere. Da er det enklere å få kontroll over egen hund når den andre mister konsentrasjonen i noen sekunder.

Og JA, jeg ville heller at hunden skulle ha fått et spark i magen enn at den hadde fått sloss og muligens blitt mye værre skadet der, og i tillegg ha fått en veldig negativ erfaring med å møte andre hunder.

Skrevet

Nå er ikke jeg som dum at jeg hadde latt de slåss så fillene hadde fyki. Generellt så tror jeg ja, at hunder ordner opp selv.. Men det betyr ikke at jeg står å ser på at de sloss? Tror dere jeg er helt dum?

Må jeg sitere meg selv?

Hunder generellt ja, men ikke MIN hund. Ja, jeg var kanskje treg til å reagere ja. Men er det grunn nok til å sparke et dyr?

Det er det jeg vil ha svar på - Men her virker det jo som at mange synes det er helt ok å bruke vold mot dyr.

Skrevet

Som jeg skrev, ikke alle som kan alt om hunder og hundespråk osv. Om hunden min er småkrøka, har du møtt den og sett den med andre hunder? Du kan jo bare gå ut i fra hva jeg skriver her. Men du har ikke møtt den, så du vet jo ikke hvor ''krøka'' den er.

Nei, jeg kan ikke gå ut i fra annet en hva du har skrevet om henne, og du har vel ved forskjellige anledninger fortalt at hun oppfører seg akkurat som du beskriver her oppe - Jeg har selv fortalt personen at min tispe er usikker ovenfor andre hunder da hu har blitt tatt av en annen hund tidligere. Hu kan da virke voldsom og dominant, det er mye lyd i henne når hun leker.. Men så leker hun som aussier flest, veldig in your face på en måte.

Voldsom og "dominant" med mye lyd, er uhøflig og småkørka. In your face-lek er uhøflig og småkørka. Sånne hunder havner ofte i bråk om ikke eierene av de involverte hundene klarer å gå inn og passe på at det går rolig for seg.

Er det grunn nok til å utøve vold mot dyr? Å sparke er jo å utøve vold.

Å la hunder bli knøvla av andre hunder, er å utøve vold. Å la hunder sloss, er å utøve vold.

Du må gjerne bli furten og forsvare deg med at "ikke alle kan alt om hund og hundespråk". Da burde du jo ta til deg det vi skriver her, og lære av erfaring. Bikkjer skal ikke ordne opp selv, du skal gå inn og avbryte de før de barker sammen.

Skrevet

Jo sant, slosskamp og knøvling er å utøve vold. Men når begge bikkjene er med på det? Hva da?

Skal man løse det med vold? Vold avler vold.. Burde jeg ha sparka den andre hunden da? Så er det 50/50?

Men, har jeg sagt at jeg ikke tar til meg noe av det som blir skrevet?

Jeg slipper bikkja mi kun med hunder som vi kjenner, men er visst ikke godt nok det. Hun er jo småkrøka, tydeligvis. Uansett hvor småkrøka bikkja mi er, så synes jeg faktisk ikka man skal sparke den. uansett om det er min eller en annens hund, ved mindre det er blodig alvor. Og det var det ikke, hadde det ikke vært for at det ble sparket.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg skjønner helt ærlig talt ikke problemstillingen her jeg. Hvis jeg har forstått det riktig så lurer du på om en handling som har skjedd er riktig? Hva spiller det for noen rolle, det har skjedd, hunden har hatt opplevelsen, du fikk erfaringen, den andre hunden fikk seg en trøkk, også lurer du på om det er greit? Det er jo ikke sånn at den situasjonen kommer til å gjenta seg i morgen, antar jeg, så da spiller det jo liten rolle hva som har skjedd i dag.

Forøvrig så er svarte mitt ja; ja det var etter mitt syn greit å sparke hunden din, ja det var etter mitt syn to teite eiere som ikke stoppet en utartet lek, ja det er totalt irrelevant hvem vedkommende er og h*ns utdannelse. Like it or not.

Skrevet

Har du spurt personen som sparket hunden din, om hvorfor h*n gjorde det? Slåsskamper er kjipt, og ufint å se på, men de er hunder, og sånt skjer. Og folk reagerer faktisk ganske forskjellig på sånne ting.

Min mor luftet min forrige Dobermann engang, som braket løs med en amstaff som gikk i fleksibånd som løsnet. Hun er, og har aldri vært, spesielt glad i amstaffer hun ikke kjenner, men der og da smalt det i hodet hennes, og hun brukte alskens krefter for å skille to som virkelig gikk inn for å drepe hverandre, mens amstaffeieren bare stod og så på. I teorien vil man jo ikke gjøre sånt, men der og da går man for det som først faller inn i hodet sitt. Hun reagerte heldigvis kjapt nok til at det bare ble et par hull, og ikke noe mer alvorlig.

Jeg synes heller du burde ta det eieren av den andre hunden, jeg ... og spørre hvorfor. Mest sannsynlig tror jeg nok det er av ren refleks, og ikke for å være slem med hunden din.

Skrevet

Jeg skjønner helt ærlig talt ikke problemstillingen her jeg. Hvis jeg har forstått det riktig så lurer du på om en handling som har skjedd er riktig? Hva spiller det for noen rolle, det har skjedd, hunden har hatt opplevelsen, du fikk erfaringen, den andre hunden fikk seg en trøkk, også lurer du på om det er greit? Det er jo ikke sånn at den situasjonen kommer til å gjenta seg i morgen, antar jeg, så da spiller det jo liten rolle hva som har skjedd i dag.

Forøvrig så er svarte mitt ja; ja det var etter mitt syn greit å sparke hunden din, ja det var etter mitt syn to teite eiere som ikke stoppet en utartet lek, ja det er totalt irrelevant hvem vedkommende er og h*ns utdannelse. Like it or not.

Nei, jeg lurer på:

Er det greit å sparke hunder hvis ikke det er høyst nødvendig ?

Hvor klarere enn det kan man spørre? :icon_confused:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...