Gå til innhold
Hundesonen.no

Sort puddelpels med plustelig hvitehår...?


Recommended Posts

Skrevet

La plutselig til merke at min mellompuddel tispe på 11mnd har begynt å fått noen hvitehår, hun har alltids vært helt kullsort. Det er ca 1mnd siden hun ble klipt, hos en hundefrisør. Da ble hun klipt helt ned stakkars... men det jeg tenkte på er,

får hunder hvitehår i pelsen der de har fått ett sår eller noe slik som mange andre dyr kan få???

Guest Lilli22
Skrevet

Kanskje det er på samme måte med min vannhund. Han begynner å få hvite hårstrå(kun 6 mnd gammel) På snuten. Noen sier dette er døde hårstrå som helst skal nappes vekk.

Siden hunden ikke røyter normalt så dør håret og blir hvitt.

Mulig jeg tar feil.

Skrevet

Min puddel var i utgangspunktet svart. Så kom det fler og fler hvite hår og nå ser hun mer grå/blå ut :icon_redface: Hun er 4 år nå og blir lysere med alderen, men var ikke gammel før de første hvite håra kom.

Nå er det ikke sikkert at deres puddel blir like "ille" som min altså, bare så det er sagt :ahappy: Det er ikke uvanlig med noen hvite hår her og der, på puddel!

Skrevet

Puddelen til sjefene mine var kullsort som valp, nå er hun nesten grå. Sort med hvite/grå hår imellom. Moren er helt grå nå, men var født sort, mens bestemoren var hvit, så det er visstnok der det kommer fra. Det er helt normalt på puddel. :ahappy:

Edit: Nå glemte jeg å si at denne puddelen var 2 år før hun begynte å få hvite hår i pelsen, nå er hun fire, og begynner å bli grå-aktig. Søsteren hennes er helt grå nå, hun begynte å få hvite hår i pelsen på ca samme tid, men der har det gått fortere. :ahappy:

Guest Stella
Skrevet

Hvor god fargen er på puddelen varierer veldig. Noen forblir kullsorte hele livet, mens andre bleker mye og/eller får hvite stikkhår. Dette har ikke noe med at den ble klippet (hvorfor er det stakkars at den ble klippet ned?) eller at den har noen sykdom.

Ja, hårene på arrvev kan få annen farge, og da ofte hvite hår på mørke farger.

Skrevet

Enkelte pudler får nesten ingen stikkhår, mens andre får mange. Stikkhårene kommer som regel samtidig med voksenpelsen. Sorte og brune hunder får hvite stikkhår, sølvfargede får sorte og hvite hunder kan få aprikosfargede stikkhår.

I min erfaring er ikke stikkhårene det samme som hår som kommer etter arrvev. Min sorte storpuddel hadde en del hvite stikkhår på ryggen og de var veldig ru, mens de hvite hårene han hadde i et arr var like myke som de sorte hårene hans.

Sølve får sorte hår etter sår i huden, men de sorte hårene blekes som vanlig sølvpels. Han har også en del sorte stikkhår som kom da han begynte å bli ferdig bleket - typisk. Stikkhårene er visst bra for å gi pelsen volum har jeg hørt og det stemmer hvertfall på han, bare så synd at han bli mørkere i pelsen av alle de sorte hårene.

Skrevet

Hvor god fargen er på puddelen varierer veldig. Noen forblir kullsorte hele livet, mens andre bleker mye og/eller får hvite stikkhår. Dette har ikke noe med at den ble klippet (hvorfor er det stakkars at den ble klippet ned?) eller at den har noen sykdom.

Ja, hårene på arrvev kan få annen farge, og da ofte hvite hår på mørke farger.

Derfor jeg skrev stakkars som ble nedklipt var, at jeg sa til frisøren, sett igjen VÆRTFALL 2-3cm med pels så vi har noe å børste på (pelsen liker ikke å bli børstet så mye og i tillegg var det jo ca -8 hver dag for en mnd's tid siden), men pelsen kom igjen med 3mm lang pels over hele kroppen :P Derofor ble det litt "stakkars hund" :P Men om sommern skal pelsen klippes ned igjen :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...