Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund/valp & katt?


Benedicte Evensen

Recommended Posts

Heisann :) Vi skal hente en liten japansk spisshund valp på lørdag. Den er vel rundt 3 mnd. Hjemme har vi ei ho perser katt på snart 6 år. Hun er verdens snilleste, og du kan så og si gjøre hva du vil med henne. Jeg lurte på om noen har noen tips om hvordan vi kan tilvenne disse to sammen? Dette er vår første hund, og hadde vært greit med noen tips fra noen som kan dette og har gjordt det før.

Mvh Benedicte Evensen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og velkommen hit. :)

Når jeg hentet hjem valpen min for ca 3 år siden snart så hadde vi 2 katter hjem fra før, ingen av de var heller vandt med hund. Hadde jo sett hund før, men aldri hatt hund i hus før.

Den ene katten var ca 15 år og den andre var kanskje 3 år, det gikk overraskende bra når vi kom hjem med en liten pels ball på 5 kg. Vi slapp hunden rett å slett bare rett inn tenkte ikke noe mer over det, hunden brydde seg ikke mye om kattene i begynnelsen pga alt det andre som var nytt, så kattene fikk være i fred den første uka. :whistle: Etterhvert som hunden ble mer husvandt ble hun også mer nysgjerrig på kattene, men det gikk kjempe bra, kattene hadde godtatt den nye og ingen av de brydde seg noe serlig. Den yngste hadde grenser, så hvis hunden kom for nært så freste han og hunden trakk seg unna, vi passet selvfølgelig på at ikke katten brukte klør o.l når han evt slengte ut en fot, men han gjorde aldri det. Den gamle brydde seg fint lite og valpen fikk gjøre hva hun ville med han, vaske å kose. :D

Den gamle er idag gått bort, men den yngste har vi enda og han har enda en "intimgrense" om jeg skal kalle det for noe. Hunden vet hvor nært hun kan gå og går ikke nærmere enn det. :)

Så mitt tips er jo å ikke gjøre noe stort nummer ut av det, se det an på hvordan katten reagerer når valpen kommer i hus. Hun vill sikkert frese og skyte rygg hvis hun ikke er vandt med hund, men det trenger ikke bli noe værre enn det. Pass på så valpen ikke blir for innpåsliten, fjern valpen hvis den herjer foran katten og dere ser at katten er utilpass. Sørg også for at katten kan komme unna valpen der hun får fred og ro. De lærer til slutt og omgås å respektere hverandres grenser o.l.

Håper du får noe nyttig ut av alt dette. :whistle: Masse lykke til med valpen. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fekk kvalp for 4 veker sidan, og har katt i hus. Denne var høggravid då vi fekk kvalpen, noko som sikkert gjorde det heile ein del verre, og ho var ikkje spesielt interessert i dette nye familiemedlemmet. Vi har foreløpig latt dei to (dvs, katten er no blitt fem) ha ein etasje kvar, men prøver å gje katten litt ekstra god mat (våtfor i staden for det vanlege tørrforet) nede i "hundeetasjen" når kvalpen er ute, i tillegg til å freiste med ostebitar når kvalpen er til stades. Vonar då å lære katta å forbinde hunden med positivitet.

Som sagt, det finst sikkert litt enklare tilfelle, t.d. om katta ikkje har sprengeferdig livmor :getlost: . Det finst jo masse folk med både katt og hund, så eg reknar med at det går seg til etterkvart, men vi vil ikkje presse katta no når ho har fire små å ta seg av :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...