Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund/valp & katt?


Benedicte Evensen

Recommended Posts

Heisann :) Vi skal hente en liten japansk spisshund valp på lørdag. Den er vel rundt 3 mnd. Hjemme har vi ei ho perser katt på snart 6 år. Hun er verdens snilleste, og du kan så og si gjøre hva du vil med henne. Jeg lurte på om noen har noen tips om hvordan vi kan tilvenne disse to sammen? Dette er vår første hund, og hadde vært greit med noen tips fra noen som kan dette og har gjordt det før.

Mvh Benedicte Evensen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og velkommen hit. :)

Når jeg hentet hjem valpen min for ca 3 år siden snart så hadde vi 2 katter hjem fra før, ingen av de var heller vandt med hund. Hadde jo sett hund før, men aldri hatt hund i hus før.

Den ene katten var ca 15 år og den andre var kanskje 3 år, det gikk overraskende bra når vi kom hjem med en liten pels ball på 5 kg. Vi slapp hunden rett å slett bare rett inn tenkte ikke noe mer over det, hunden brydde seg ikke mye om kattene i begynnelsen pga alt det andre som var nytt, så kattene fikk være i fred den første uka. :whistle: Etterhvert som hunden ble mer husvandt ble hun også mer nysgjerrig på kattene, men det gikk kjempe bra, kattene hadde godtatt den nye og ingen av de brydde seg noe serlig. Den yngste hadde grenser, så hvis hunden kom for nært så freste han og hunden trakk seg unna, vi passet selvfølgelig på at ikke katten brukte klør o.l når han evt slengte ut en fot, men han gjorde aldri det. Den gamle brydde seg fint lite og valpen fikk gjøre hva hun ville med han, vaske å kose. :D

Den gamle er idag gått bort, men den yngste har vi enda og han har enda en "intimgrense" om jeg skal kalle det for noe. Hunden vet hvor nært hun kan gå og går ikke nærmere enn det. :)

Så mitt tips er jo å ikke gjøre noe stort nummer ut av det, se det an på hvordan katten reagerer når valpen kommer i hus. Hun vill sikkert frese og skyte rygg hvis hun ikke er vandt med hund, men det trenger ikke bli noe værre enn det. Pass på så valpen ikke blir for innpåsliten, fjern valpen hvis den herjer foran katten og dere ser at katten er utilpass. Sørg også for at katten kan komme unna valpen der hun får fred og ro. De lærer til slutt og omgås å respektere hverandres grenser o.l.

Håper du får noe nyttig ut av alt dette. :whistle: Masse lykke til med valpen. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fekk kvalp for 4 veker sidan, og har katt i hus. Denne var høggravid då vi fekk kvalpen, noko som sikkert gjorde det heile ein del verre, og ho var ikkje spesielt interessert i dette nye familiemedlemmet. Vi har foreløpig latt dei to (dvs, katten er no blitt fem) ha ein etasje kvar, men prøver å gje katten litt ekstra god mat (våtfor i staden for det vanlege tørrforet) nede i "hundeetasjen" når kvalpen er ute, i tillegg til å freiste med ostebitar når kvalpen er til stades. Vonar då å lære katta å forbinde hunden med positivitet.

Som sagt, det finst sikkert litt enklare tilfelle, t.d. om katta ikkje har sprengeferdig livmor :getlost: . Det finst jo masse folk med både katt og hund, så eg reknar med at det går seg til etterkvart, men vi vil ikkje presse katta no når ho har fire små å ta seg av :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...