Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi hos hund


Frisbee

Recommended Posts

Dette er jo liksom hjertesaken min, etter jeg fikk en hund med denne sykdommen selv. Jeg Jeg skulle så gjerne sett enda flere oppdrettere og hundefolk for øvrig, vite litt mer om det. Det er så innmari mange merkelige oppfatninger om det ene og det andre. Epilepsi er jo en sykdom som kan arte seg veldig forskjellig fra hund til hund, så ofte finnes det ikke noe fasit. Det som provoserte meg til å lage dette innlegget var at jeg tidligere i dag fikk høre at hunden min hadde jo bare anfall fordi hun ble foret med feil mat... og dette var hun hellig overbevist om.

Jeg vet ikke om det er lov å linke til facebookgrupper her, fant ikke no forbud mot det, men det er altså en gruppe om epilepsi hos hund.

http://www.facebook.com/#!/group.php?gid=58657161543

Her er en artikkel jeg prøvde å skrive om emnet

http://carina.isay.no/2011/01/11/385/

Dette er en side, riktignok på engelsk, som har veldig mye info:

http://www.canine-epilepsy.com/Resources.html

Sånn tilfelle noen skulle ønske å lese litt, eller har noe å bidra med :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Jeg har også en hund med epilepsi. Anfallene varierer veldig. I begynnelsen gikk det flere måneder i mellom anfallene. Deretter fikk hun de oftere og oftere og har justert medisinene etterhvert. Nå er det på tide med nytt besøk hos veterinæren da hun har hatt tre anfall på samme dag. Det er forferdelig å se slike anfall.

Hvor ofte har hunden din anfall?

Hunden jeg hadde i barndommen ble avlivet 7 år gammel pga epilepsi og stoffskifteproblemer med medfølgende aggressivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hunden jeg hadde i barndommen ble avlivet 7 år gammel pga epilepsi og stoffskifteproblemer med medfølgende aggressivitet.

Om hunden din hadde stoffskifteproblemer så hadde den mest sannsynlig ikke epilepsi. Lavt thyroxin kan trigge epilepsilignende anfall, men skyldes da stoffskifte og har derfor en annen diagnose en epilepsi. Mange veterinærer er utrolig snare med å stille epilepsi diagnose på hunder med anfall, og det er trist - det finnes mange andre årsaker til anfall også. Blant annet høyt stressnivå, thyroxin, borelia osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en liten en med epilepsi, heldigvis ikke de største anfallene og er "våken" under anfallene, selv om han ikke helt følger med.

Kjenner hans sykdom gasnke bra, men er alltid interessant å lese om andres erfaringer også. Takker for linker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Her en hund med EP selv. Han fikk første anfall i august i fjor (ble 8 år i mars i fjor). Anfallet var ett skikkelig grand mal-anfall. Etter det har han hatt kun små anfall hvor han har vært litt desorientert en liten stund etterpå. Han blir ikke medisinert og skal heller ikke medisineres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden din hadde stoffskifteproblemer så hadde den mest sannsynlig ikke epilepsi. Lavt thyroxin kan trigge epilepsilignende anfall, men skyldes da stoffskifte og har derfor en annen diagnose en epilepsi. Mange veterinærer er utrolig snare med å stille epilepsi diagnose på hunder med anfall, og det er trist - det finnes mange andre årsaker til anfall også. Blant annet høyt stressnivå, thyroxin, borelia osv.

Det kan godt være. Jeg var 12år da han ble avlivet så vet ikke så mye om hvorfor veterinærerene konkluderte som de gjorde. Han fikk medisiner mor stoffskiftet og husker ikke hvor ofte han hadde anfall. (evt om de sluttet etter oppstart av thyroxin).

Noen som har erfaring med å bytte epilepsimedisiner fra fenemal til andre medisiner?

Tussie blir forresten ikke sliten etter anfall, hun får et veldig høyt energinivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk en omplasseringshund når jeg ennå bodde hjemme hos mamma og pappa, DEN hadde epelepsi og forrig eier haddeikke sagt noe om det så første gang han fikk anfall så trodde vi rett å slett han skulle dø så mamma hastet til dyrelgen men innen de var kommet frem var hunden seg selv igjen, bare voldsomt trøtt. Dyrlegen sjekket han man kunne fikke finne noe galt, konklusjonen da var at han kanskje hadde blitt stukket av veps eller noe og derfor han hadde hylt, løpt, fallt sammen og ristet og selvfølgelig fråden fra munn sto når det skjedd... at detvar epelepsi skjønte vi ikke før senere. Det kunne gå mnd mellom hvert annfall, men så fikk han prolaps i ryggen og da måtte han gå på smertestillende og disse tablettene trigget de epeleptiske anfallene og de ble hyppigere.

Tiden gikk og han kunne til tiden slite me ryggen og da kom anfallene pga tablettene, så fikk han tabletter mot epelepsien men til slutt måtte vi nok bare innse at vår lille 4beinte bestevenn ville ha det bedre i hundehimmelen,.. Da hadde han de siste 3 dagene hatt 2-3 anfal om dagen ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...