Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing


Tollertassen

Recommended Posts

Bailey bjeffer jo tidvis på ting og mennesker ute og jeg lurer sånn på hvorfor? Han bjeffer ALDRI om det er folk med hunder og det skjer mer i perioder.

En type hendelse han være: gikk kveldstur med han og en får og gutt på 12 går forbi, B ser dem ikke noe problem jeg velger en annen vei for jeg vet at han kan finne på å bjeffe. Han ser på de en gang til og da bjeffer han.

Han har ofte høy hale når han bjeffer og trekker litt i båndet. Om han hilser på det han reagerer på så er det et snus og alt er greit. Det virker liksom som det bare er tull...

Jeg har jo tildels lært meg å leve med dette og som sambo sier så er han nok bare sånn. Likevel så er jeg lysten på å få det bort for jeg synes det er flaut, slitsomt og det ødelegger litt av turgleden. Dette er jo også det eneste problemet vi har...

Vi har prøvd kindereggmetoden og det hjalp kanskje litt men ikke mye. Hvis jeg prikker på han så stopper han og jeg ser at han vet at han ikke får lov, det virker som om han rett og slett bare må:frantics:

Hva ville dere gjort? Er det noe hjelp å få eksternt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det kan være mange grunner til at han gjør det. Usikkerhet er en, men det trenger ikke være det (at en hund har halen opp trenger heller ikke bety at den er glad og trygg). Jeg skal ikke komme med noen teorier på hvorfor han gjør sånn, men jeg vil anbefalle deg å uansett være i forkant. Du vet at det er sansynlig at han vil bjeffe på folk, derfor må du jobbe med det hver gang dere møter folk, ikke bare når han bjeffer. Er han skikkelig redd/usikker (noe jeg ikke syns det virker som av beskrivelsen din, men det er selvfølgelig vanskelig å si når man ikke har sett han) bør du nok få hjelp av noen som er dyktige på adferd og som kan se dere i virkeligheten. Hvor gammel er han?

Lær han å gå ved siden av deg med øyekontakt (gjerne begge sider så du kan ta han på den siden som er lengst fra folka med deg som en støtte/sperre imellom). Lær han det skikkelig uten folk i nærheten. Når du så møter folk ber du han gå pent med kontakt forbi (med så mye avstand som mulig i starten). Belønn kontinuelig (uten å stoppe) helt til dere er forbi i starten, etterhvert som han blir flinkere holder du igjen belønninga til dere er helt forbi (og til slutt bare belønne innimellom). Gi han gå pent kommandoen så lenge før menneskene som du trenger for å være 100% sikker på at du er i forkant av bjeffinga. Derfor må dere trene på at han kan gå ganske langt med øyekontakt. Du tar kontrollen og belønner når han gjør rett. Om han begynner å bjeffe er det ingen krise. Ingen belønning, du kan godt si nei, men ikke gjør det til en stor sak med straff og kjefting. Du lærer han jo egentlig ikke å la være å bjeffe, men du lærer han en adferd som er uforenelig med å bjeffe og trekke mot folk.

Uansett hvordan du velger å jobbe med det, så syns jeg ikke dette er noe du skal bare godta at det er sånn han er. For det første er det noe som fort kan utvikle seg videre og for det andre er det ubehangelig for folk du møter. Redde folk blir ikke akkurat noe mindre redde av at en hund drar mot dem og bjeffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Det er jo sånn vi egentlig har trent hele tiden, men har nok vært litt sløv i det siste.

Det funker det altså, men skal vi da gjøre dette så lenge han lever? Han er 3,5 år og han er Myyyye bedre nå enn han var en periode. Jeg vil si at han har utfall kanskje på en av fem turer, så det er unntaket ikke regelen.

Jeg er helt enig med deg at mitt hundehold ikke skal gå utover andre som kanskje er redd hund.

Jeg har sendt en mail til Terje Østlig, men jeg vet ikke om det er løsningen heller.

Vi får sette inn virkelig konsekvent trening i noen uker nå og se hva som skjer:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...