Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing


Tollertassen

Recommended Posts

Bailey bjeffer jo tidvis på ting og mennesker ute og jeg lurer sånn på hvorfor? Han bjeffer ALDRI om det er folk med hunder og det skjer mer i perioder.

En type hendelse han være: gikk kveldstur med han og en får og gutt på 12 går forbi, B ser dem ikke noe problem jeg velger en annen vei for jeg vet at han kan finne på å bjeffe. Han ser på de en gang til og da bjeffer han.

Han har ofte høy hale når han bjeffer og trekker litt i båndet. Om han hilser på det han reagerer på så er det et snus og alt er greit. Det virker liksom som det bare er tull...

Jeg har jo tildels lært meg å leve med dette og som sambo sier så er han nok bare sånn. Likevel så er jeg lysten på å få det bort for jeg synes det er flaut, slitsomt og det ødelegger litt av turgleden. Dette er jo også det eneste problemet vi har...

Vi har prøvd kindereggmetoden og det hjalp kanskje litt men ikke mye. Hvis jeg prikker på han så stopper han og jeg ser at han vet at han ikke får lov, det virker som om han rett og slett bare må:frantics:

Hva ville dere gjort? Er det noe hjelp å få eksternt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det kan være mange grunner til at han gjør det. Usikkerhet er en, men det trenger ikke være det (at en hund har halen opp trenger heller ikke bety at den er glad og trygg). Jeg skal ikke komme med noen teorier på hvorfor han gjør sånn, men jeg vil anbefalle deg å uansett være i forkant. Du vet at det er sansynlig at han vil bjeffe på folk, derfor må du jobbe med det hver gang dere møter folk, ikke bare når han bjeffer. Er han skikkelig redd/usikker (noe jeg ikke syns det virker som av beskrivelsen din, men det er selvfølgelig vanskelig å si når man ikke har sett han) bør du nok få hjelp av noen som er dyktige på adferd og som kan se dere i virkeligheten. Hvor gammel er han?

Lær han å gå ved siden av deg med øyekontakt (gjerne begge sider så du kan ta han på den siden som er lengst fra folka med deg som en støtte/sperre imellom). Lær han det skikkelig uten folk i nærheten. Når du så møter folk ber du han gå pent med kontakt forbi (med så mye avstand som mulig i starten). Belønn kontinuelig (uten å stoppe) helt til dere er forbi i starten, etterhvert som han blir flinkere holder du igjen belønninga til dere er helt forbi (og til slutt bare belønne innimellom). Gi han gå pent kommandoen så lenge før menneskene som du trenger for å være 100% sikker på at du er i forkant av bjeffinga. Derfor må dere trene på at han kan gå ganske langt med øyekontakt. Du tar kontrollen og belønner når han gjør rett. Om han begynner å bjeffe er det ingen krise. Ingen belønning, du kan godt si nei, men ikke gjør det til en stor sak med straff og kjefting. Du lærer han jo egentlig ikke å la være å bjeffe, men du lærer han en adferd som er uforenelig med å bjeffe og trekke mot folk.

Uansett hvordan du velger å jobbe med det, så syns jeg ikke dette er noe du skal bare godta at det er sånn han er. For det første er det noe som fort kan utvikle seg videre og for det andre er det ubehangelig for folk du møter. Redde folk blir ikke akkurat noe mindre redde av at en hund drar mot dem og bjeffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Det er jo sånn vi egentlig har trent hele tiden, men har nok vært litt sløv i det siste.

Det funker det altså, men skal vi da gjøre dette så lenge han lever? Han er 3,5 år og han er Myyyye bedre nå enn han var en periode. Jeg vil si at han har utfall kanskje på en av fem turer, så det er unntaket ikke regelen.

Jeg er helt enig med deg at mitt hundehold ikke skal gå utover andre som kanskje er redd hund.

Jeg har sendt en mail til Terje Østlig, men jeg vet ikke om det er løsningen heller.

Vi får sette inn virkelig konsekvent trening i noen uker nå og se hva som skjer:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...