Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing


Tollertassen

Recommended Posts

Bailey bjeffer jo tidvis på ting og mennesker ute og jeg lurer sånn på hvorfor? Han bjeffer ALDRI om det er folk med hunder og det skjer mer i perioder.

En type hendelse han være: gikk kveldstur med han og en får og gutt på 12 går forbi, B ser dem ikke noe problem jeg velger en annen vei for jeg vet at han kan finne på å bjeffe. Han ser på de en gang til og da bjeffer han.

Han har ofte høy hale når han bjeffer og trekker litt i båndet. Om han hilser på det han reagerer på så er det et snus og alt er greit. Det virker liksom som det bare er tull...

Jeg har jo tildels lært meg å leve med dette og som sambo sier så er han nok bare sånn. Likevel så er jeg lysten på å få det bort for jeg synes det er flaut, slitsomt og det ødelegger litt av turgleden. Dette er jo også det eneste problemet vi har...

Vi har prøvd kindereggmetoden og det hjalp kanskje litt men ikke mye. Hvis jeg prikker på han så stopper han og jeg ser at han vet at han ikke får lov, det virker som om han rett og slett bare må:frantics:

Hva ville dere gjort? Er det noe hjelp å få eksternt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det kan være mange grunner til at han gjør det. Usikkerhet er en, men det trenger ikke være det (at en hund har halen opp trenger heller ikke bety at den er glad og trygg). Jeg skal ikke komme med noen teorier på hvorfor han gjør sånn, men jeg vil anbefalle deg å uansett være i forkant. Du vet at det er sansynlig at han vil bjeffe på folk, derfor må du jobbe med det hver gang dere møter folk, ikke bare når han bjeffer. Er han skikkelig redd/usikker (noe jeg ikke syns det virker som av beskrivelsen din, men det er selvfølgelig vanskelig å si når man ikke har sett han) bør du nok få hjelp av noen som er dyktige på adferd og som kan se dere i virkeligheten. Hvor gammel er han?

Lær han å gå ved siden av deg med øyekontakt (gjerne begge sider så du kan ta han på den siden som er lengst fra folka med deg som en støtte/sperre imellom). Lær han det skikkelig uten folk i nærheten. Når du så møter folk ber du han gå pent med kontakt forbi (med så mye avstand som mulig i starten). Belønn kontinuelig (uten å stoppe) helt til dere er forbi i starten, etterhvert som han blir flinkere holder du igjen belønninga til dere er helt forbi (og til slutt bare belønne innimellom). Gi han gå pent kommandoen så lenge før menneskene som du trenger for å være 100% sikker på at du er i forkant av bjeffinga. Derfor må dere trene på at han kan gå ganske langt med øyekontakt. Du tar kontrollen og belønner når han gjør rett. Om han begynner å bjeffe er det ingen krise. Ingen belønning, du kan godt si nei, men ikke gjør det til en stor sak med straff og kjefting. Du lærer han jo egentlig ikke å la være å bjeffe, men du lærer han en adferd som er uforenelig med å bjeffe og trekke mot folk.

Uansett hvordan du velger å jobbe med det, så syns jeg ikke dette er noe du skal bare godta at det er sånn han er. For det første er det noe som fort kan utvikle seg videre og for det andre er det ubehangelig for folk du møter. Redde folk blir ikke akkurat noe mindre redde av at en hund drar mot dem og bjeffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Det er jo sånn vi egentlig har trent hele tiden, men har nok vært litt sløv i det siste.

Det funker det altså, men skal vi da gjøre dette så lenge han lever? Han er 3,5 år og han er Myyyye bedre nå enn han var en periode. Jeg vil si at han har utfall kanskje på en av fem turer, så det er unntaket ikke regelen.

Jeg er helt enig med deg at mitt hundehold ikke skal gå utover andre som kanskje er redd hund.

Jeg har sendt en mail til Terje Østlig, men jeg vet ikke om det er løsningen heller.

Vi får sette inn virkelig konsekvent trening i noen uker nå og se hva som skjer:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
    • Jeg har ikke lyst til å beskrive metode å trene inn ro med tekst på internett. Kroppspråk, toneleie, timing og ikke minst følelser. Jeg anbefaler å leie inn en instruktør. Det er alltid det beste, fordi de ser en utenifra. En ser ikke sitt eget kroppsspråk, og når en har fokus på hunden og barna så er det fort gjort å glemme eget kroppsspråk. Alternativt, om økonomien er veldig stram: Dunbar Academy abonnement? 
    • Jeg tenker at hvis du har en solid "gå og legg deg på plassen din"-kommando så er det en fin avledning når hun maser sånn. Men pass også på at hun ikke blir eksludert når det er barn inne i bildet. Ellers så er det kontrollert og rolig omgang med barn. Sett dere ned på litt avstand til en barnehage i hentetid, og belønn ro og kontakt. Gå tur sammen med små barn og/eller barnevogn, helst uten nærkontakt mellom hund og barn. Lær hunden at hun får være med selv om det er barn der, men at hun ikke trenger å bry seg om dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...