Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig begynt å bjeffe når hun er alene hjemme.


Ville

Recommended Posts

Skrevet

Nå trenger jeg noen råd.

Ble et langt innlegg, men tenkte at det var lurt dere hørte gangen i det.

Jeg har en Golden Retriever tispe på 2. år som jeg hver dag kjører hjem til min mor og far før jeg drar på jobben. Dette gjør jeg fordi det er en ordning som er grei for alle parter og for at hunden min skal slippe å ligge hjemme alene i 8 timer 5 dager i uken.

Mamma og pappa jobber de også, men ofte blir det tilsammen 3,4 eller 5 timer hunden min er alene pr dag.

Hun har ingen problem å være alene hjemme der.

Men så i sommer tenkte jeg at det kunne være greit å la henne være alene her hjemme vi bor. Jeg bor i borettslag og deler inngang med en kar som bor over meg.

Så jeg sa i fra til han i sommer at jeg ville trene på dette. Jeg prater med naboen stort sett hverdag, han jobber hjemmen i fra og vil evt høre hunden min.

Men alt gikk på skinner i sommer, hun var helt stille hørte ikke en lyd fra henne.

Så for ikke lenge siden, skulle jeg bli hentet av en venninne, vi skulle til byen en tur å tenkte at hunden min kunne være hos meg for å holde vedlike treningen her vi bor.

I mellomtiden mens jeg står ute å venter på at min venninne skal hente meg ringer mobilen min, jeg tar den og prater å gjør samtalen ferdig. Men da har min hund begynt å bjeffe noe veldig, jeg blir litt paff og hun gir seg ikke.

DUM som jeg var, gikk jeg inn til henne mens hun bjeffet. gjore de samme ritualene som vi pleier å ha når jeg går i fra henne. Hun får en god- bit i sengen sin og jeg sier ha det, være flink jente nå. Men fra den gangen er hun helt håpløs her vi bor.

Har nå trent med henne flere dager på rad, hun bjeffer i ett uten opphold mens jeg er borte.

Når jeg kommer hjemme peser hun. har snakket med naboen min hverdag etter at hun har vært alene, han sier det er stille de første 5. minuttene så setter hun i gang. Hun er kun på soverommet selv om hun kan være i hele leiligheten, men han hører at det er soverommet hun er på.

Det var også der hun lå når hun var alene hjemme i sommer og alt gikk greit.

De dagene jeg har trent med henne har hun vært fra 15-30 min alene.

Har i tilegge godt tur med henne før jeg går i fra henne.

Bruker de samme ritualene her som hjemme hos min mor og far.

Hva skal jeg gjøre?, trenger noen gode råd.

Er så redd for å ødlegge alenetimene hjemme hos min mor og far også, for der går det helt greit enda... :(

Jeg låser meg ikke inn før hun har sluttet å bjeffe.

Men hun hører bilen min, for når jeg har parkert den, låst den så er det helt stille.

Tenkte å prøve å gå i fra henne i 3 minutter litt senere i dag. Låse døren og gjøre som normalt og stå utenfor et sted de få minuttene i håp om at hun ikke bjeffer noe.

Slik at hun kanskje kan kobble om i hodet sitt at jeg kommer hjem uten at hun trenger å bjeffe.

Gjett om jeg skru av mobilen da!

Skrevet

Prøvde nå i stad med bare å låse meg ut for så å låse meg inn igjen, håpet at de sekundene eller det ene lille minutte skule gå bra slik at jeg kunne gå inn før hun begynte å bjeffe, for så å rose henne.

Men det gikk i vasken!

Hun begynte å ni bjeffe i ett, bare noen sekuender etter at døren var låst!

Håpløst å finne et tidspunkt å låse seg inn på også når bjeffingen går i ett.

Noen gode råde ?

Skrevet

På noen hunder kan det være greit å "holde det ved like" ved å jevnlig være borte fra dem.

Er du sikker på at hun er rolig når hun er alene hos foreldrene dine? Jeg ville tatt det opp på lyd og sjekket om dette faktisk er tilfelle.

Skrevet

På noen hunder kan det være greit å "holde det ved like" ved å jevnlig være borte fra dem.

Er du sikker på at hun er rolig når hun er alene hos foreldrene dine? Jeg ville tatt det opp på lyd og sjekket om dette faktisk er tilfelle.

Ja hjemme hos mamma er hun helt stille.

De har en eldre mann som leier hybel-leilighet hos dem, det er felles inngang, å inn til mamma og dem er det kun en glass dør. Har spurt han masse og det er helt stille og han ser at hun ligger i sengen sin eller på gulvet når han kommer ut og inn.

Har sagt at han må si i fra om han hører noe fra henne, å det skulle han gjøre.

Men hvordan skal jeg få henne til å ikke bjeffe i det hele tatt slik at det blir en god opplevelse for henne her hjemme?

Tenkte kanskje bare å prøve å låse døren og gå rett inn igjen,rett og slett ut og inn.

Om dette går skal hun få mye ros og god biter. etter hvert kan jeg kanskje øke til et minutt osv...?

Skrevet

Det kan faktisk hende at denne mannen gjør at hun ikke føler seg alene.

Du kan prøve å sette henne på et lukket område og gå ut og inn og se hvordan hun oppfører seg da, men ikke gi henne oppmerksomhet når du går inn igjen. Tenk at det skal være kjedelig at du kommer tilbake. Det er ikke noe poeng å legge opp superkorte intervaller som du nevner.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...