Kalenderdikt v. 2.0

[Julenissen]

Hundesonen

En plats på nätet där vi samlas, för att prata om allt mellan himmel och jord.

Men nog är det tryggast att hålla sig under bord.

För det sker ju ibland att någon blir arg.

Man blir då lätt ett byte för en varg.

En påse kan vara bra att trä över huvudet, så blir slagen inte så hårda.

Men nog kan jag hoppas att vi språket kan vårda.

Då behöver vi varken smink eller choklad.

Det hade nog räckt med att nissefar gjorde sin goda marmelad.

Men lite drama och gruff, gör en bara mera tuff.

Det har då aldrig skadat att ge varandra en liten knuff.

Låt oss därför samlas på hundesonen och utveckla denna sonentronen.

Hundesonen er et flott sted å være

Og vi kan mye av hverandre lære

Her diskuteres alt fra mote, sminke og stæsj

til fòring, trening og hundebæsj

Her får vi både i pose og sekk

enten man er interessert i lydighet, utstilling eller trekk

Det er lov å diskutere og bli sint

bare man ikke flyr helt i flint

Hver desember vi et nytt medlem får

det er nissefar som er ute å går

Han gir oss oppgaver som vi skal løse

og det gjør oss ofte litt nervøse

Vi vil jo alle gjerne vinne

og da må vi løsningsordene finne.

På sonen sitter nissefar og er så gla

for det er bra

nissemor løper rundt og er sint

og nissefar går nesten i flint.

Nissemor har mistet sminken sin

og alle hjelperne leter rundt.

Men nissemor sin pose

er blitt helt tornerose.

Ingen finner den

og nissemor blir mer og mer og ber krakilsk

og da henvendte nissefar seg til det o store hundesonen orakelet.

Og sonentronen løste gryta

så nissemor fikk sminket seg til juleaften.

Det var kvelden før kvelden på Hundesonen

Alle var i stemning, med den riktige tonen

Til jul ønsket man seg i pose og sekk

Noen ønsket til og med snøen vekk

Kvelden kom og timene begynte så smått å minke

Jentene hadde lagt frem sine klær og sin sminke

Idyllen ble brutt av et brøl fra en kar

Osten var borte, musen var snar

Mannen som sint på katten sin var

Ingen ringere enn vår alles nissefar

Hundesonen var fylt med julestemning,

og som vanlig var medlemmene uten hemning.

Diskuterte det som diskuteres kan;

råfore, gå uten sminke og bruke flexibånd.

Men selv om vi om hverandre er glad og sint,

kan de aller fleste av oss ta et hint.

For om en av oss mener man skal bruke pose

og en annen synes det er tull for bæsj tilslutt blir mose,

gleder nissefar oss i slutten av hvert år

med krim, kalender og tiden den går.

Tilslutt er vi sannelig venner igjen,

vi har nemlig blitt glade i hverandre smått om senn.

Det var 19. desember på hundesonen,

og hodet var i kok hos nissekonen.

Det var snart jul og tid for å få i pose og sekk,

og slett ikke tiden for å være frekk,

Mens nissemor la på lag med sminke,

sørget nissefar for at alvene var flinke.

Men så ble han brått så sint,

og det var like før han fløy i flint!

For til sonenhytten var den enorme haugen med gaver klar,

men så mange soniser det ikke lenger var!

For ute i mørket en morder lusket,

og å myrde nesten alle sonisene hadde morderen husket.

Og det nærmer seg stadig julaften,

mens morderen går løs på livskraften.

For hven kan nå morderen være?

Og hvem skal komme fra det hele med ære?

JULETREFEST

Hundesonens juletrefest står for tur

alle de fjonge har sminke på lur.

Pose med drikkevarer henger på armen,

i år skal vi alle få skrudd på sjarmen.

Så er det tid for skikkelig fest,

noen ankom glamorøst til hest.

Nissefar står for underholdning med gåter,

og ei blir så sint at hun hyler og gråter.

Det er ikke fest uten latter og tårer...

roper ei, mens hun fekter med årer.

Merkelige hendelser er på plass,

mens en frøken ligger og spyr på dass.

Festen ble vellykket og veldig fin,

spesielt med kroppen full av vin.

Sonenmedlemmene sjanglet hjem,

og kom ikke hjem før klokken ble fem.

Kjære nissefar, og alle dine hjelpere

i år vil jeg med mine ønsker motivere.

Jeg ønsker ingen sminke,

for sånt gjør ikke oss jenter flinke.

Ikke at jeg vil ende opp som Tante Pose,

jeg skal ikke gro igjen med mose.

Men du skjønner det, Nissefar,

at jeg er litt rar.

I år ønsker jeg at ingen skal bli unødvendig sint,

for det er så slitsomt når folk flyr i flint.

Jeg er medlem av et forum som heter Hundesonen,

og der kan man ved å nevne "bur" utløse den store kanonen.

Det er så innmari slitsomt, syns jeg,

når folk blir arge - selv om det ikke er på meg.

Om bare alle hadde fulgt ordet til Politimester Bastian

eller til godeste keiser Hadrian.

Da tror jeg verden hadde blitt et fint sted å leve!

Og jeg hadde blitt så glad, at jeg nesten kunne sveve.