Gå til innhold
Hundesonen.no

Kalenderdikt v. 2.0


Julenissen
 Share

Recommended Posts

Hundesonen

En plats på nätet där vi samlas, för att prata om allt mellan himmel och jord.

Men nog är det tryggast att hålla sig under bord.

För det sker ju ibland att någon blir arg.

Man blir då lätt ett byte för en varg.

En påse kan vara bra att trä över huvudet, så blir slagen inte så hårda.

Men nog kan jag hoppas att vi språket kan vårda.

Då behöver vi varken smink eller choklad.

Det hade nog räckt med att nissefar gjorde sin goda marmelad.

Men lite drama och gruff, gör en bara mera tuff.

Det har då aldrig skadat att ge varandra en liten knuff.

Låt oss därför samlas på hundesonen och utveckla denna sonentronen.

Hundesonen er et flott sted å være

Og vi kan mye av hverandre lære

Her diskuteres alt fra mote, sminke og stæsj

til fòring, trening og hundebæsj

Her får vi både i pose og sekk

enten man er interessert i lydighet, utstilling eller trekk

Det er lov å diskutere og bli sint

bare man ikke flyr helt i flint

Hver desember vi et nytt medlem får

det er nissefar som er ute å går

Han gir oss oppgaver som vi skal løse

og det gjør oss ofte litt nervøse

Vi vil jo alle gjerne vinne

og da må vi løsningsordene finne.

På sonen sitter nissefar og er så gla

for det er bra

nissemor løper rundt og er sint

og nissefar går nesten i flint.

Nissemor har mistet sminken sin

og alle hjelperne leter rundt.

Men nissemor sin pose

er blitt helt tornerose.

Ingen finner den

og nissemor blir mer og mer og ber krakilsk

og da henvendte nissefar seg til det o store hundesonen orakelet.

Og sonentronen løste gryta

så nissemor fikk sminket seg til juleaften.

Det var kvelden før kvelden på Hundesonen

Alle var i stemning, med den riktige tonen

Til jul ønsket man seg i pose og sekk

Noen ønsket til og med snøen vekk

Kvelden kom og timene begynte så smått å minke

Jentene hadde lagt frem sine klær og sin sminke

Idyllen ble brutt av et brøl fra en kar

Osten var borte, musen var snar

Mannen som sint på katten sin var

Ingen ringere enn vår alles nissefar

Hundesonen var fylt med julestemning,

og som vanlig var medlemmene uten hemning.

Diskuterte det som diskuteres kan;

råfore, gå uten sminke og bruke flexibånd.

Men selv om vi om hverandre er glad og sint,

kan de aller fleste av oss ta et hint.

For om en av oss mener man skal bruke pose

og en annen synes det er tull for bæsj tilslutt blir mose,

gleder nissefar oss i slutten av hvert år

med krim, kalender og tiden den går.

Tilslutt er vi sannelig venner igjen,

vi har nemlig blitt glade i hverandre smått om senn.

Det var 19. desember på hundesonen,

og hodet var i kok hos nissekonen.

Det var snart jul og tid for å få i pose og sekk,

og slett ikke tiden for å være frekk,

Mens nissemor la på lag med sminke,

sørget nissefar for at alvene var flinke.

Men så ble han brått så sint,

og det var like før han fløy i flint!

For til sonenhytten var den enorme haugen med gaver klar,

men så mange soniser det ikke lenger var!

For ute i mørket en morder lusket,

og å myrde nesten alle sonisene hadde morderen husket.

Og det nærmer seg stadig julaften,

mens morderen går løs på livskraften.

For hven kan nå morderen være?

Og hvem skal komme fra det hele med ære?

JULETREFEST

Hundesonens juletrefest står for tur

alle de fjonge har sminke på lur.

Pose med drikkevarer henger på armen,

i år skal vi alle få skrudd på sjarmen.

Så er det tid for skikkelig fest,

noen ankom glamorøst til hest.

Nissefar står for underholdning med gåter,

og ei blir så sint at hun hyler og gråter.

Det er ikke fest uten latter og tårer...

roper ei, mens hun fekter med årer.

Merkelige hendelser er på plass,

mens en frøken ligger og spyr på dass.

Festen ble vellykket og veldig fin,

spesielt med kroppen full av vin.

Sonenmedlemmene sjanglet hjem,

og kom ikke hjem før klokken ble fem.

Kjære nissefar, og alle dine hjelpere

i år vil jeg med mine ønsker motivere.

Jeg ønsker ingen sminke,

for sånt gjør ikke oss jenter flinke.

Ikke at jeg vil ende opp som Tante Pose,

jeg skal ikke gro igjen med mose.

Men du skjønner det, Nissefar,

at jeg er litt rar.

I år ønsker jeg at ingen skal bli unødvendig sint,

for det er så slitsomt når folk flyr i flint.

Jeg er medlem av et forum som heter Hundesonen,

og der kan man ved å nevne "bur" utløse den store kanonen.

Det er så innmari slitsomt, syns jeg,

når folk blir arge - selv om det ikke er på meg.

Om bare alle hadde fulgt ordet til Politimester Bastian

eller til godeste keiser Hadrian.

Da tror jeg verden hadde blitt et fint sted å leve!

Og jeg hadde blitt så glad, at jeg nesten kunne sveve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...