Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder pr person?


Lissi123

Recommended Posts

Du har forresten ikke oppgitt hva du har av raser under listen for hvor mange av hver rase som finnes her på forum.

Joda, det kan h*n ha oppgitt. Nå er det nemlig to lister i omløp. Det skjedde "noe ett eller annet" i høst da en eller annen skulle oppgi si rase og vips så eksisterte det plutselig to lister. "Min" rase er ikke på den siste lista den heller enda jeg har ført den på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 153
  • Created
  • Siste svar

Som flere nevner kommer jo dette ann på hvordan hunder du har, og hvilke ressurser du som hundeeier har.

Du vil ha fire hunder, fordi du i dine øyne trenger fire hunder. Hvis problemstillingen er slik at du vil ha fire hunder, for da kan de trekke saccovognen, i motsetning til hva tre kan, ser jeg absolutt ingen problemer med å ha fire hunder. Dette er jo treningen sett isolert, også må man jo ta høyde for dagligdagse utfordringer som

- Hva hvis hunden du får har ekstremt ressursforsvar og må isoleres fra de andre hudnene?

- Hva hvis den blir utsatt for en skade og trenger mer individuell oppfølging?

- Hva hvis to av hundene ikke går overens?

- Osv.

Det virker kanskje som fjerne problemstillinger, men de kan absolutt bli aktuelle. Kjenner flere som har gått på en smell akkuratt her. Har du planen klar for hva du gjør hvis ting skjærer seg?

Ellers synes jeg dette virker gjennomtenkt, ref. det jeg skrev om at du trenger en hund til. For meg er hvertfall dette helt essensielt når man går går til anskaffelse av flere hunder (i første omgang brukshunder).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere nevner kommer jo dette ann på hvordan hunder du har, og hvilke ressurser du som hundeeier har.

Du vil ha fire hunder, fordi du i dine øyne trenger fire hunder. Hvis problemstillingen er slik at du vil ha fire hunder, for da kan de trekke saccovognen, i motsetning til hva tre kan, ser jeg absolutt ingen problemer med å ha fire hunder. Dette er jo treningen sett isolert, også må man jo ta høyde for dagligdagse utfordringer som

- Hva hvis hunden du får har ekstremt ressursforsvar og må isoleres fra de andre hudnene?

- Hva hvis den blir utsatt for en skade og trenger mer individuell oppfølging?

- Hva hvis to av hundene ikke går overens?

- Osv.

Det virker kanskje som fjerne problemstillinger, men de kan absolutt bli aktuelle. Kjenner flere som har gått på en smell akkuratt her. Har du planen klar for hva du gjør hvis ting skjærer seg?

Ellers synes jeg dette virker gjennomtenkt, ref. det jeg skrev om at du trenger en hund til. For meg er hvertfall dette helt essensielt når man går går til anskaffelse av flere hunder (i første omgang brukshunder).

Historien viser lett at det er mer enn nok hundeeiere som med kun én hund i husstanden ikke makter å håndtere når noe uforutsett skjer, det være seg baby på vei, ny jobb, flytting, ny partner, nye golfkøller, skade som krever restitusjon og opptrening, operasjon som krever mer penger enn de synes det er verdt, etc.

Det handler ikke primært om hvor mange hunder en har, men om hvor god en er på å kunne improvisere, løse uventede situasjoner, lete etter løsninger, være forberedt på at ikke alt går på skinner, ha et nettverk og litt penger på bok, og ellers ha et ønske om og vilje til å løse problemet som har oppstått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...