Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase bør jeg velge?


Vicek

Recommended Posts

Litt nysgjerrig, jeg: Hva er det ved mellompuddelen som gjør at du ikke syns at det er aktuelt? I utgangspunktet er det jo en hund som passer de kriteriene du har satt opp? (En av grunnene til at jeg spør er at jeg vurderer mellompuddel som neste hund selv, men det er ikke meningen å kuppe tråden din :lol:)

Jeg vet den passer til det jeg skal bruke hunden til. De mindre pudlene synes jeg personlig blir litt for virrete, opphetet og "pysete". For all del, det er utrolige flotte hunder! Ikke noe om det :ahappy: Men jeg synes det er stor forskjell på storpuddel og småpuddel, og småpudlene er ikke noe for meg. Mellompuddel er en hund som kan brukes til omtrent alt, jeg har selv vært borti en del. Desverre synes jeg ikke om rasen 120%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet den passer til det jeg skal bruke hunden til. De mindre pudlene synes jeg personlig blir litt for virrete, opphetet og "pysete". For all del, det er utrolige flotte hunder! Ikke noe om det :wub: Men jeg synes det er stor forskjell på storpuddel og småpuddel, og småpudlene er ikke noe for meg. Mellompuddel er en hund som kan brukes til omtrent alt, jeg har selv vært borti en del. Desverre synes jeg ikke om rasen 120%.

Ja, jeg har også egentlig mest sansen for storpuddel, og jeg er også litt småskeptisk til gemyttet til mellomen. Har tatt puddel opp til vurdering hver gang jeg skulle ha ny hund, men har "feiget ut" og gått for havanais (som jeg oppfatter som generelt litt stødigere). Men jeg syns at jeg har sett ganske store variasjoner i gemyttet på mellompudlene, og de som er av det mer stødige slaget virker som veldig flotte hunder. Forøvrig er det akkurat den samme oppfatningen jeg har av sheltie; at det går veldlig mye på individer/linjer. Har møtt flere som virker litt for "smånervøse" etter min smak, men har også møtt enkelte individer som er kjempeflotte :lol: Så det er kanskje et spørsmål om å finne rett oppdretter og rett hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må være noe skikkelig rart med min dverg da altså, for hun er absolutt ikke virrete eller opphetet. Hun kan være litt sky mot fremmede, men ikke problematisk, og dette er nok i stor grad pga manglende sosialisering frem til 4.5mnd (hun sto på kennel til da). Hun er ellers stødig, tøff, stabil og rolig. Eskalerer ikke, avreagerer godt og er en fryd å ha i hus, med bort og ute på tur.

Jeg tror det har mye med hvordan man holder dem. Jeg behandler min som en stor hund, og her i huset er det faste regler og krav om ro og fred. Jeg diller ikke, trøster aldri og tar ikke hensyn til henne om hun er skeptisk/engstelig. Fjerner henne fra situasjonen og lar henne finne ut av det selv.

Mulig jeg har vært kjempeheldig med individet, det gjenstår å se når neste kommer i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har også egentlig mest sansen for storpuddel, og jeg er også litt småskeptisk til gemyttet til mellomen. Har tatt puddel opp til vurdering hver gang jeg skulle ha ny hund, men har "feiget ut" og gått for havanais (som jeg oppfatter som generelt litt stødigere). Men jeg syns at jeg har sett ganske store variasjoner i gemyttet på mellompudlene, og de som er av det mer stødige slaget virker som veldig flotte hunder. Forøvrig er det akkurat den samme oppfatningen jeg har av sheltie; at det går veldlig mye på individer/linjer. Har møtt flere som virker litt for "smånervøse" etter min smak, men har også møtt enkelte individer som er kjempeflotte :wub: Så det er kanskje et spørsmål om å finne rett oppdretter og rett hund.

Det er mye variasjon i gemytte, mye grunnet avl og eier vil jeg si. Har hatt det samme inntrykket av sheltien selv, men får vel bare hilse på flere :lol:

Det må være noe skikkelig rart med min dverg da altså, for hun er absolutt ikke virrete eller opphetet. Hun kan være litt sky mot fremmede, men ikke problematisk, og dette er nok i stor grad pga manglende sosialisering frem til 4.5mnd (hun sto på kennel til da). Hun er ellers stødig, tøff, stabil og rolig. Eskalerer ikke, avreagerer godt og er en fryd å ha i hus, med bort og ute på tur.

Jeg tror det har mye med hvordan man holder dem. Jeg behandler min som en stor hund, og her i huset er det faste regler og krav om ro og fred. Jeg diller ikke, trøster aldri og tar ikke hensyn til henne om hun er skeptisk/engstelig. Fjerner henne fra situasjonen og lar henne finne ut av det selv.

Mulig jeg har vært kjempeheldig med individet, det gjenstår å se når neste kommer i hus.

Nå sa jeg vel ikke at alle småpudler var slik, mange er flotte. Desverre er det en del avler kun på utseende og ikke tenker alt for mye på gemytt, mulig jeg har møtt flest av de. Høres ut som du er fornuftig i oppdragelsen av din hund i hvertfall. Uansett tror jeg nok ikke jeg kommer til å kjøpe en lite puddel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...