Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpepris basert på foreldre og utgifter, eller fastpris?


SFX

Recommended Posts

Guest Dratini

Det hadde aldri falt meg inn å ta mer betalt for valper etter premierte foreldre.

Vårt første kull: en "bomtur" til Finland (Åland) hvor tispen gikk tom. På denne turen hadde vi veldig uforutsette kostnader. Bilen gikk istykker utenfor Falun, og den måtte stå til reparasjon i 5 dager. Leiebil (slik at vi kom frem) samt motell (er ikke så "fine på det" at vi ligger på skikkelige hotell og hannhundeieren hadde ikke plass til 2 voksne + 1 unge, noe jeg forstår veldig godt)). Forsikringen dekket ikke leiebil eller overnattingskostnadene. Neste tur sa hannhundeieren at tispa vår kunne bli igjen, dette pga jeg skulle inn på MR samme dag som hun var høyløpsk. Så da kjørte vi tur/retur (83 mil 1 vei + båt) uten overnatting. De paret 2 dager etter hun var beregnet i høyløp og jeg kjørte over for å hente henne natten etter. Tok en overnatting og så hjem igjen, de hadde da paret 3 ganger. Resultatet ble 9 valper, 1 med haleknekk og en med canini. Begge disse ga vi avslag i salgsprisen. Den med canini hadde normalt bitt da den hadde passert 1 år. 1 valp solgte vi ikke før den var 5 mnd, denne også til litt redusert pris (noe den ikke var annonsert til, men for den riktige familien så slo vi av litt). Prisen pr valp for resten var 10 tusen. Om vi skulle ha sett på kostnaden for å få vår tispe avlsklar, samt alle kostnadene med begge turene over og de normale kostnadene med ett valpekull, så gikk vi i minus på det kullet.

Andre kull: Fly tur/retur Trondheim (om Gardermoen) til Nederland. Denne hannen hadde flere meritter enn pappaen til A-kullet. Resultatet ble 5 valper, disse ble solgt til samme pris som det første kullet.

Begge kullene var godkjente av raseklubben, samt godkjente av IHF (Internasjonale Hovawart Föderation) hvor NHK er medlem (strengere avlskrav til utenlandsparinger bl.a.).

I ettertid har det kommet kull (hos andre oppdrettere), hvor paring ikke har vært godkjent av raseklubben, der oppdretterne har tatt 11-12 tusen pr valp. Det er da snakk om kull hvor en av foreldrene hadde diskvalifiserende feil eller ikke var godkjent til avl gjennom de mentale kravene til klubben.

Jeg personlig hadde ikke betalt mer for en valp som kommer fra ett kull hvor foreldredyrene ikke tilfredsstiller avlskravene til raseklubben enn for godkjente kull.

Edit:

For meg personlig er det viktigere at foreldredyrene er friske (samme med kullsøsken, halvsøsken, tanter/onkler osv), at de er mentalt bra og at de er brukendes (finnes for mange sedate hoffer). Gjør de det bra på utstilling er dette en bonus.

Om man tror at om f.eks. far til kullet kommer til å gi bra avkom, fordi hunden selv har masse utstillingstitler, så burde man ikke gå for den hannen men pappaen hans! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dagen premierte foreldre kan garantere meg en premiert hund, da skal jeg vurdere å betale mer for valpen. Men nå er det ikke sånn at storvinnere automatisk bare gir storvinnende avkom, hverken på utstilling eller andre konkurranser, så hvorfor er valper etter multichampion-pluss-på-en-haug-med-vinner-titler Blablabla mer verdt enn valper etter foreldre som bare har fått en ck på utstilling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvis man skulle ta like valp mye for en valp med bittfeil, feilfarge osv som en valp etter høyt premuerte foreldre og blodlinjer fra andre land, så forstår jeg godt at enkelte oppdrettere blir oppgitt, og heller bruker en lokal hannhund enn å reise utenland for å parre tispa si. .. Jeg synes faktisk at de som bevisst prøver å gå inn for å forbedre rasen ved å å innføre nytt blod etter gode linjer skal kunne ta en høyere pris på valpene sine.. JEG hadde i hvertfall gitt noen tusenlapper ekstra for å få den RETTE kombinasjonen jeg drømte om... :lol:

Hvorfor det, er den valpen med feilfarge og bittfeil mindre verd enn andre hunder? At forldrene er ditt-og-datt-sjampingjonger gjør det hunden mer verdifull som hund? Så siden jeg velger å bruke en høyt premiert hund på mine ikke-utstillingsbare hunder så burde jeg ta mere for dem enn naboen som hadde tispe og hannhund selv? Jeg skjønner ikke logikken bare..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syns jeg det er veldig greit at de fleste raseklubber operer med et anbefalt prisnivå på rasen. Dette forhindrer priskrig på markedet, og som valpekjøper finner man da fort ut hvem som følger raseklubbens anbefalinger (gjerne på flere områder enn bare prisen). De som da priser valpene sine enda høyere enn dette, ser jeg på med skepsis. Hvorfor skulle akkurat deres valper være så mye mere verdt enn andres, av samme rase? De kan vokse opp og ha like mye feil og mangler som hvilken som helst annen. Er selger kennelblind, eller bare rett og slett grådig? Det vet man ikke.

Nei, jeg ser ingen gode grunner til å betale mer for en hund enn det raseklubben anbefaler. Rett og slett fordi hund er et levende vesen, og kan aldri komme med noen garantier. Selv den mest håpefulle valp kan vokse opp og vise seg å ha diskvalifiserende feil eller utvikle alvorlig sykdom.

Jeg har dog sett unntak vedr. konkrete prisanbefalinger hos raseklubber også, og det så jeg på chihuahua-klubbens hjemmeside :lol: De "anbefaler" summer med et så stort pris-sprik som 15.000 - 20.000,- kr at det blir opp til selgernes grådighet om de tar høyeste eller laveste sum. De fleste andre raseklubber jeg har sett har et konkret beløp på tusenlappen (men nå har jeg ikke sett på alle slags raser da, men noen...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...