Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpepris basert på foreldre og utgifter, eller fastpris?


SFX

Recommended Posts

Guest Dratini

Det hadde aldri falt meg inn å ta mer betalt for valper etter premierte foreldre.

Vårt første kull: en "bomtur" til Finland (Åland) hvor tispen gikk tom. På denne turen hadde vi veldig uforutsette kostnader. Bilen gikk istykker utenfor Falun, og den måtte stå til reparasjon i 5 dager. Leiebil (slik at vi kom frem) samt motell (er ikke så "fine på det" at vi ligger på skikkelige hotell og hannhundeieren hadde ikke plass til 2 voksne + 1 unge, noe jeg forstår veldig godt)). Forsikringen dekket ikke leiebil eller overnattingskostnadene. Neste tur sa hannhundeieren at tispa vår kunne bli igjen, dette pga jeg skulle inn på MR samme dag som hun var høyløpsk. Så da kjørte vi tur/retur (83 mil 1 vei + båt) uten overnatting. De paret 2 dager etter hun var beregnet i høyløp og jeg kjørte over for å hente henne natten etter. Tok en overnatting og så hjem igjen, de hadde da paret 3 ganger. Resultatet ble 9 valper, 1 med haleknekk og en med canini. Begge disse ga vi avslag i salgsprisen. Den med canini hadde normalt bitt da den hadde passert 1 år. 1 valp solgte vi ikke før den var 5 mnd, denne også til litt redusert pris (noe den ikke var annonsert til, men for den riktige familien så slo vi av litt). Prisen pr valp for resten var 10 tusen. Om vi skulle ha sett på kostnaden for å få vår tispe avlsklar, samt alle kostnadene med begge turene over og de normale kostnadene med ett valpekull, så gikk vi i minus på det kullet.

Andre kull: Fly tur/retur Trondheim (om Gardermoen) til Nederland. Denne hannen hadde flere meritter enn pappaen til A-kullet. Resultatet ble 5 valper, disse ble solgt til samme pris som det første kullet.

Begge kullene var godkjente av raseklubben, samt godkjente av IHF (Internasjonale Hovawart Föderation) hvor NHK er medlem (strengere avlskrav til utenlandsparinger bl.a.).

I ettertid har det kommet kull (hos andre oppdrettere), hvor paring ikke har vært godkjent av raseklubben, der oppdretterne har tatt 11-12 tusen pr valp. Det er da snakk om kull hvor en av foreldrene hadde diskvalifiserende feil eller ikke var godkjent til avl gjennom de mentale kravene til klubben.

Jeg personlig hadde ikke betalt mer for en valp som kommer fra ett kull hvor foreldredyrene ikke tilfredsstiller avlskravene til raseklubben enn for godkjente kull.

Edit:

For meg personlig er det viktigere at foreldredyrene er friske (samme med kullsøsken, halvsøsken, tanter/onkler osv), at de er mentalt bra og at de er brukendes (finnes for mange sedate hoffer). Gjør de det bra på utstilling er dette en bonus.

Om man tror at om f.eks. far til kullet kommer til å gi bra avkom, fordi hunden selv har masse utstillingstitler, så burde man ikke gå for den hannen men pappaen hans! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dagen premierte foreldre kan garantere meg en premiert hund, da skal jeg vurdere å betale mer for valpen. Men nå er det ikke sånn at storvinnere automatisk bare gir storvinnende avkom, hverken på utstilling eller andre konkurranser, så hvorfor er valper etter multichampion-pluss-på-en-haug-med-vinner-titler Blablabla mer verdt enn valper etter foreldre som bare har fått en ck på utstilling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvis man skulle ta like valp mye for en valp med bittfeil, feilfarge osv som en valp etter høyt premuerte foreldre og blodlinjer fra andre land, så forstår jeg godt at enkelte oppdrettere blir oppgitt, og heller bruker en lokal hannhund enn å reise utenland for å parre tispa si. .. Jeg synes faktisk at de som bevisst prøver å gå inn for å forbedre rasen ved å å innføre nytt blod etter gode linjer skal kunne ta en høyere pris på valpene sine.. JEG hadde i hvertfall gitt noen tusenlapper ekstra for å få den RETTE kombinasjonen jeg drømte om... :lol:

Hvorfor det, er den valpen med feilfarge og bittfeil mindre verd enn andre hunder? At forldrene er ditt-og-datt-sjampingjonger gjør det hunden mer verdifull som hund? Så siden jeg velger å bruke en høyt premiert hund på mine ikke-utstillingsbare hunder så burde jeg ta mere for dem enn naboen som hadde tispe og hannhund selv? Jeg skjønner ikke logikken bare..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syns jeg det er veldig greit at de fleste raseklubber operer med et anbefalt prisnivå på rasen. Dette forhindrer priskrig på markedet, og som valpekjøper finner man da fort ut hvem som følger raseklubbens anbefalinger (gjerne på flere områder enn bare prisen). De som da priser valpene sine enda høyere enn dette, ser jeg på med skepsis. Hvorfor skulle akkurat deres valper være så mye mere verdt enn andres, av samme rase? De kan vokse opp og ha like mye feil og mangler som hvilken som helst annen. Er selger kennelblind, eller bare rett og slett grådig? Det vet man ikke.

Nei, jeg ser ingen gode grunner til å betale mer for en hund enn det raseklubben anbefaler. Rett og slett fordi hund er et levende vesen, og kan aldri komme med noen garantier. Selv den mest håpefulle valp kan vokse opp og vise seg å ha diskvalifiserende feil eller utvikle alvorlig sykdom.

Jeg har dog sett unntak vedr. konkrete prisanbefalinger hos raseklubber også, og det så jeg på chihuahua-klubbens hjemmeside :lol: De "anbefaler" summer med et så stort pris-sprik som 15.000 - 20.000,- kr at det blir opp til selgernes grådighet om de tar høyeste eller laveste sum. De fleste andre raseklubber jeg har sett har et konkret beløp på tusenlappen (men nå har jeg ikke sett på alle slags raser da, men noen...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...