Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpepris basert på foreldre og utgifter, eller fastpris?


SFX

Recommended Posts

Guest Dratini

Det hadde aldri falt meg inn å ta mer betalt for valper etter premierte foreldre.

Vårt første kull: en "bomtur" til Finland (Åland) hvor tispen gikk tom. På denne turen hadde vi veldig uforutsette kostnader. Bilen gikk istykker utenfor Falun, og den måtte stå til reparasjon i 5 dager. Leiebil (slik at vi kom frem) samt motell (er ikke så "fine på det" at vi ligger på skikkelige hotell og hannhundeieren hadde ikke plass til 2 voksne + 1 unge, noe jeg forstår veldig godt)). Forsikringen dekket ikke leiebil eller overnattingskostnadene. Neste tur sa hannhundeieren at tispa vår kunne bli igjen, dette pga jeg skulle inn på MR samme dag som hun var høyløpsk. Så da kjørte vi tur/retur (83 mil 1 vei + båt) uten overnatting. De paret 2 dager etter hun var beregnet i høyløp og jeg kjørte over for å hente henne natten etter. Tok en overnatting og så hjem igjen, de hadde da paret 3 ganger. Resultatet ble 9 valper, 1 med haleknekk og en med canini. Begge disse ga vi avslag i salgsprisen. Den med canini hadde normalt bitt da den hadde passert 1 år. 1 valp solgte vi ikke før den var 5 mnd, denne også til litt redusert pris (noe den ikke var annonsert til, men for den riktige familien så slo vi av litt). Prisen pr valp for resten var 10 tusen. Om vi skulle ha sett på kostnaden for å få vår tispe avlsklar, samt alle kostnadene med begge turene over og de normale kostnadene med ett valpekull, så gikk vi i minus på det kullet.

Andre kull: Fly tur/retur Trondheim (om Gardermoen) til Nederland. Denne hannen hadde flere meritter enn pappaen til A-kullet. Resultatet ble 5 valper, disse ble solgt til samme pris som det første kullet.

Begge kullene var godkjente av raseklubben, samt godkjente av IHF (Internasjonale Hovawart Föderation) hvor NHK er medlem (strengere avlskrav til utenlandsparinger bl.a.).

I ettertid har det kommet kull (hos andre oppdrettere), hvor paring ikke har vært godkjent av raseklubben, der oppdretterne har tatt 11-12 tusen pr valp. Det er da snakk om kull hvor en av foreldrene hadde diskvalifiserende feil eller ikke var godkjent til avl gjennom de mentale kravene til klubben.

Jeg personlig hadde ikke betalt mer for en valp som kommer fra ett kull hvor foreldredyrene ikke tilfredsstiller avlskravene til raseklubben enn for godkjente kull.

Edit:

For meg personlig er det viktigere at foreldredyrene er friske (samme med kullsøsken, halvsøsken, tanter/onkler osv), at de er mentalt bra og at de er brukendes (finnes for mange sedate hoffer). Gjør de det bra på utstilling er dette en bonus.

Om man tror at om f.eks. far til kullet kommer til å gi bra avkom, fordi hunden selv har masse utstillingstitler, så burde man ikke gå for den hannen men pappaen hans! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dagen premierte foreldre kan garantere meg en premiert hund, da skal jeg vurdere å betale mer for valpen. Men nå er det ikke sånn at storvinnere automatisk bare gir storvinnende avkom, hverken på utstilling eller andre konkurranser, så hvorfor er valper etter multichampion-pluss-på-en-haug-med-vinner-titler Blablabla mer verdt enn valper etter foreldre som bare har fått en ck på utstilling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvis man skulle ta like valp mye for en valp med bittfeil, feilfarge osv som en valp etter høyt premuerte foreldre og blodlinjer fra andre land, så forstår jeg godt at enkelte oppdrettere blir oppgitt, og heller bruker en lokal hannhund enn å reise utenland for å parre tispa si. .. Jeg synes faktisk at de som bevisst prøver å gå inn for å forbedre rasen ved å å innføre nytt blod etter gode linjer skal kunne ta en høyere pris på valpene sine.. JEG hadde i hvertfall gitt noen tusenlapper ekstra for å få den RETTE kombinasjonen jeg drømte om... :lol:

Hvorfor det, er den valpen med feilfarge og bittfeil mindre verd enn andre hunder? At forldrene er ditt-og-datt-sjampingjonger gjør det hunden mer verdifull som hund? Så siden jeg velger å bruke en høyt premiert hund på mine ikke-utstillingsbare hunder så burde jeg ta mere for dem enn naboen som hadde tispe og hannhund selv? Jeg skjønner ikke logikken bare..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syns jeg det er veldig greit at de fleste raseklubber operer med et anbefalt prisnivå på rasen. Dette forhindrer priskrig på markedet, og som valpekjøper finner man da fort ut hvem som følger raseklubbens anbefalinger (gjerne på flere områder enn bare prisen). De som da priser valpene sine enda høyere enn dette, ser jeg på med skepsis. Hvorfor skulle akkurat deres valper være så mye mere verdt enn andres, av samme rase? De kan vokse opp og ha like mye feil og mangler som hvilken som helst annen. Er selger kennelblind, eller bare rett og slett grådig? Det vet man ikke.

Nei, jeg ser ingen gode grunner til å betale mer for en hund enn det raseklubben anbefaler. Rett og slett fordi hund er et levende vesen, og kan aldri komme med noen garantier. Selv den mest håpefulle valp kan vokse opp og vise seg å ha diskvalifiserende feil eller utvikle alvorlig sykdom.

Jeg har dog sett unntak vedr. konkrete prisanbefalinger hos raseklubber også, og det så jeg på chihuahua-klubbens hjemmeside :lol: De "anbefaler" summer med et så stort pris-sprik som 15.000 - 20.000,- kr at det blir opp til selgernes grådighet om de tar høyeste eller laveste sum. De fleste andre raseklubber jeg har sett har et konkret beløp på tusenlappen (men nå har jeg ikke sett på alle slags raser da, men noen...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...