Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpepris basert på foreldre og utgifter, eller fastpris?


SFX

Recommended Posts

Guest Dratini

Det hadde aldri falt meg inn å ta mer betalt for valper etter premierte foreldre.

Vårt første kull: en "bomtur" til Finland (Åland) hvor tispen gikk tom. På denne turen hadde vi veldig uforutsette kostnader. Bilen gikk istykker utenfor Falun, og den måtte stå til reparasjon i 5 dager. Leiebil (slik at vi kom frem) samt motell (er ikke så "fine på det" at vi ligger på skikkelige hotell og hannhundeieren hadde ikke plass til 2 voksne + 1 unge, noe jeg forstår veldig godt)). Forsikringen dekket ikke leiebil eller overnattingskostnadene. Neste tur sa hannhundeieren at tispa vår kunne bli igjen, dette pga jeg skulle inn på MR samme dag som hun var høyløpsk. Så da kjørte vi tur/retur (83 mil 1 vei + båt) uten overnatting. De paret 2 dager etter hun var beregnet i høyløp og jeg kjørte over for å hente henne natten etter. Tok en overnatting og så hjem igjen, de hadde da paret 3 ganger. Resultatet ble 9 valper, 1 med haleknekk og en med canini. Begge disse ga vi avslag i salgsprisen. Den med canini hadde normalt bitt da den hadde passert 1 år. 1 valp solgte vi ikke før den var 5 mnd, denne også til litt redusert pris (noe den ikke var annonsert til, men for den riktige familien så slo vi av litt). Prisen pr valp for resten var 10 tusen. Om vi skulle ha sett på kostnaden for å få vår tispe avlsklar, samt alle kostnadene med begge turene over og de normale kostnadene med ett valpekull, så gikk vi i minus på det kullet.

Andre kull: Fly tur/retur Trondheim (om Gardermoen) til Nederland. Denne hannen hadde flere meritter enn pappaen til A-kullet. Resultatet ble 5 valper, disse ble solgt til samme pris som det første kullet.

Begge kullene var godkjente av raseklubben, samt godkjente av IHF (Internasjonale Hovawart Föderation) hvor NHK er medlem (strengere avlskrav til utenlandsparinger bl.a.).

I ettertid har det kommet kull (hos andre oppdrettere), hvor paring ikke har vært godkjent av raseklubben, der oppdretterne har tatt 11-12 tusen pr valp. Det er da snakk om kull hvor en av foreldrene hadde diskvalifiserende feil eller ikke var godkjent til avl gjennom de mentale kravene til klubben.

Jeg personlig hadde ikke betalt mer for en valp som kommer fra ett kull hvor foreldredyrene ikke tilfredsstiller avlskravene til raseklubben enn for godkjente kull.

Edit:

For meg personlig er det viktigere at foreldredyrene er friske (samme med kullsøsken, halvsøsken, tanter/onkler osv), at de er mentalt bra og at de er brukendes (finnes for mange sedate hoffer). Gjør de det bra på utstilling er dette en bonus.

Om man tror at om f.eks. far til kullet kommer til å gi bra avkom, fordi hunden selv har masse utstillingstitler, så burde man ikke gå for den hannen men pappaen hans! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dagen premierte foreldre kan garantere meg en premiert hund, da skal jeg vurdere å betale mer for valpen. Men nå er det ikke sånn at storvinnere automatisk bare gir storvinnende avkom, hverken på utstilling eller andre konkurranser, så hvorfor er valper etter multichampion-pluss-på-en-haug-med-vinner-titler Blablabla mer verdt enn valper etter foreldre som bare har fått en ck på utstilling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvis man skulle ta like valp mye for en valp med bittfeil, feilfarge osv som en valp etter høyt premuerte foreldre og blodlinjer fra andre land, så forstår jeg godt at enkelte oppdrettere blir oppgitt, og heller bruker en lokal hannhund enn å reise utenland for å parre tispa si. .. Jeg synes faktisk at de som bevisst prøver å gå inn for å forbedre rasen ved å å innføre nytt blod etter gode linjer skal kunne ta en høyere pris på valpene sine.. JEG hadde i hvertfall gitt noen tusenlapper ekstra for å få den RETTE kombinasjonen jeg drømte om... :lol:

Hvorfor det, er den valpen med feilfarge og bittfeil mindre verd enn andre hunder? At forldrene er ditt-og-datt-sjampingjonger gjør det hunden mer verdifull som hund? Så siden jeg velger å bruke en høyt premiert hund på mine ikke-utstillingsbare hunder så burde jeg ta mere for dem enn naboen som hadde tispe og hannhund selv? Jeg skjønner ikke logikken bare..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syns jeg det er veldig greit at de fleste raseklubber operer med et anbefalt prisnivå på rasen. Dette forhindrer priskrig på markedet, og som valpekjøper finner man da fort ut hvem som følger raseklubbens anbefalinger (gjerne på flere områder enn bare prisen). De som da priser valpene sine enda høyere enn dette, ser jeg på med skepsis. Hvorfor skulle akkurat deres valper være så mye mere verdt enn andres, av samme rase? De kan vokse opp og ha like mye feil og mangler som hvilken som helst annen. Er selger kennelblind, eller bare rett og slett grådig? Det vet man ikke.

Nei, jeg ser ingen gode grunner til å betale mer for en hund enn det raseklubben anbefaler. Rett og slett fordi hund er et levende vesen, og kan aldri komme med noen garantier. Selv den mest håpefulle valp kan vokse opp og vise seg å ha diskvalifiserende feil eller utvikle alvorlig sykdom.

Jeg har dog sett unntak vedr. konkrete prisanbefalinger hos raseklubber også, og det så jeg på chihuahua-klubbens hjemmeside :lol: De "anbefaler" summer med et så stort pris-sprik som 15.000 - 20.000,- kr at det blir opp til selgernes grådighet om de tar høyeste eller laveste sum. De fleste andre raseklubber jeg har sett har et konkret beløp på tusenlappen (men nå har jeg ikke sett på alle slags raser da, men noen...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...