Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitehemming


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Jeg mener bitehemming betyr hvor høy terskel en hund har for å bite i ulike situasjoner (og ikke på hvor hardt eller forsiktig en hund biter i lek f eks), kanskje helst i pressa situasjoner.

Skrevet

For meg så er det begge deler. Hvor mye hemninger de har for å bruke tennene, og hvordan de bruker dem. Rett og slett.

Skrevet

Boka "Hundens språk og atferd" skriver dette s53:

Bitehemming: Hunder har evnen til å utøve fintfølende kontroll over HVOR MYE KRAFT (uthevet av meg selv) de bruker når de bruker munnen sin.

og s.9: ritualisert aggresjon: truende uttrykk som brukes som kommunikasjon, men uten å virkelig ville forårsake skade ... i virkelige slagsmål hugger hundene med tennene som våpen.

også, s.1: Ervervet bitehemming: Ervervet bitehemming er et uttrykk som brukes av enkelte profesjonelle når de evaluerer hvor mye skade et hundebitt forårsaker på et menneske eller en hund... viktig når det skal lages rehabiliteringsprogram for hunder som tidligere har bitt

- Dvs. at hundens "intensjon" blir trukket inn som forklaring for skadende bitt, når hemmingen ikke funker, ikke er medfødt (f.eks avlet vekk for å få "gode" kamphunder) og/eller ikke innlært i miljøet/sosialisert, eller har en atferdsforstyrrelse ev andre grunner. Biter den for å skade, eller biter den for å kommunisere?

Anders Hallgren s 23 forklarer dette: bitehemming....utgjøres av et mentalt hinder, hemming, som gjør at det blir et stopp, en blokkering, når de er i en konflikt, truer hverandre, eller er i et slagsmål.... uten bitehemming hos hunder kunne vi ikke ha dem som husdyr......

Dessuten:...Bitehemming er ikke bare nedarvet, det må også trenes.Det finnes et kritisk tidspunkt der dette må skje, i følge Ian Dunbar, veterinær med atferd som spesialitet, så er dette før 4 mndr alder.

-OT (det er vel derfor f.eks Lore Haug sier at å "pipe" som tiltak når man blir utsatt for valpenafsing/tannfekting, bare virker før 4 mndrs alder, siden Dunbar er en av autoritetene)

Dessuten tar Hallgren med noe metode til slutt s.24: Det er når valpen leker med andre valper eller voksne - tilogmed med mennesker - at dette læres. Den som blir bitt piper til, slutter å leke og går derfra. Eller blir sint , knurrer og tipper rundt valpen som bet. .... etter noen slike erfaringer har bitehemmingen blitt effektivt øvd inn.

-OT: (om mennesker skal gjøre dette siste, har det sannelig vært diskutert - og bør diskuteres - både her på sonen og i andre miljøer - også atferdsproffe)

Etter dette er mitt svar på spørsmålet fra TS:

- bitehemming er et medfødt anlegg som utløses av miljøet, og der "finpusset" evne til å ha KONTROLL OVER HVOR MYE KRAFT hunden legger i bittet, og IKKE hvor "munnkommuniserende" / mouthy - hunden er "av natur"- dvs som rase eller individ.

Skrevet

For meg så er det begge deler. Hvor mye hemninger de har for å bruke tennene, og hvordan de bruker dem. Rett og slett.

Her å, og jeg orker ikke å utdype

Skrevet

Bitehemming for meg har alltid vært hvor mye kraft en hund legger i et bitt.

Hvor fort den biter, har jeg alltid sett på som "biteterskel". En hund kan godt ha lav biteterskel, men høy bitehemning slik jeg ser det. At den er rask med å komme med tenna, men det er aldri annet enn markeringer og klyp. Andre hunder derimot har høy terskel for å bite, men dårlig bitehemning. Det skal mye til for at de biter, men når de først gjør det så er skadene store siden de legger i mye kraft i bittene.

Sikkert ikke korrekte oppfatninger, men heller resultat av egne erfaringer...

Skrevet

Et konkret eksempel; hunden liker virkelig ikke kloklipp, flekker tenner og viser med hele seg at dette er skikkelig ekkelt.

Hunden tjafser tak rundt armen og trekker armen unna. Det blir overhode ikke merker i armen. Har den da lav bitehemming?

Skrevet

For meg så er det begge deler. Hvor mye hemninger de har for å bruke tennene, og hvordan de bruker dem. Rett og slett.

Og dette oppsummerer vel på en enkel måte DETTE *peke ned* :)

Boka "Hundens språk og atferd" skriver dette s53:

Bitehemming: Hunder har evnen til å utøve fintfølende kontroll over HVOR MYE KRAFT (uthevet av meg selv) de bruker når de bruker munnen sin.

og s.9: ritualisert aggresjon: truende uttrykk som brukes som kommunikasjon, men uten å virkelig ville forårsake skade ... i virkelige slagsmål hugger hundene med tennene som våpen.

også, s.1: Ervervet bitehemming: Ervervet bitehemming er et uttrykk som brukes av enkelte profesjonelle når de evaluerer hvor mye skade et hundebitt forårsaker på et menneske eller en hund... viktig når det skal lages rehabiliteringsprogram for hunder som tidligere har bitt

- Dvs. at hundens "intensjon" blir trukket inn som forklaring for skadende bitt, når hemmingen ikke funker, ikke er medfødt (f.eks avlet vekk for å få "gode" kamphunder) og/eller ikke innlært i miljøet/sosialisert, eller har en atferdsforstyrrelse ev andre grunner. Biter den for å skade, eller biter den for å kommunisere?

Anders Hallgren s 23 forklarer dette: bitehemming....utgjøres av et mentalt hinder, hemming, som gjør at det blir et stopp, en blokkering, når de er i en konflikt, truer hverandre, eller er i et slagsmål.... uten bitehemming hos hunder kunne vi ikke ha dem som husdyr......

Dessuten:...Bitehemming er ikke bare nedarvet, det må også trenes.Det finnes et kritisk tidspunkt der dette må skje, i følge Ian Dunbar, veterinær med atferd som spesialitet, så er dette før 4 mndr alder.

-OT (det er vel derfor f.eks Lore Haug sier at å "pipe" som tiltak når man blir utsatt for valpenafsing/tannfekting, bare virker før 4 mndrs alder, siden Dunbar er en av autoritetene)

Dessuten tar Hallgren med noe metode til slutt s.24: Det er når valpen leker med andre valper eller voksne - tilogmed med mennesker - at dette læres. Den som blir bitt piper til, slutter å leke og går derfra. Eller blir sint , knurrer og tipper rundt valpen som bet. .... etter noen slike erfaringer har bitehemmingen blitt effektivt øvd inn.

-OT: (om mennesker skal gjøre dette siste, har det sannelig vært diskutert - og bør diskuteres - både her på sonen og i andre miljøer - også atferdsproffe)

Etter dette er mitt svar på spørsmålet fra TS:

- bitehemming er et medfødt anlegg som utløses av miljøet, og der "finpusset" evne til å ha KONTROLL OVER HVOR MYE KRAFT hunden legger i bittet, og IKKE hvor "munnkommuniserende" / mouthy - hunden er "av natur"- dvs som rase eller individ.

Og ja, jeg kan tendere til å være enig :).

Skrevet

Bitehemming for meg har alltid vært hvor mye kraft en hund legger i et bitt.

Hvor fort den biter, har jeg alltid sett på som "biteterskel". En hund kan godt ha lav biteterskel, men høy bitehemning slik jeg ser det. At den er rask med å komme med tenna, men det er aldri annet enn markeringer og klyp. Andre hunder derimot har høy terskel for å bite, men dårlig bitehemning. Det skal mye til for at de biter, men når de først gjør det så er skadene store siden de legger i mye kraft i bittene.

Sikkert ikke korrekte oppfatninger, men heller resultat av egne erfaringer...

Ja, jeg er enig med deg. Jeg har sett sånn på det. Altså at de kan å kontrollere styrken på bittet.

Feks om en hund bommer på en leke og treffer en arm, så biter den automatisk svakere enn om den hadde truffet leken. Dette er vel det jeg kaller bitehemming. Pluss en del andre eksempler selvfølgelig :)

Og nei, jeg syns ikke det er snakk om LAV bitehemming i Landy sitt eksemplar, heller sterk / høy (?) bitehemming, siden hunden helt tydelig viser stor kontroll på tennene sine. Han vil bare flytte på hånden, ikke egentlig hverken skade eller skremme. (...)

Har selv vært borti hund som hatet å bli børstet, og han tok gjerne tak i armen min flere ganger mens jeg holdt på, og så ut som helvetet selv. Men det ble aldri merke, gjorde aldri vondt, han bare markerte at dette var skikkelig slemt gjort av meg.

Skrevet

Bitehemming for meg har alltid vært hvor mye kraft en hund legger i et bitt.

Hvor fort den biter, har jeg alltid sett på som "biteterskel". En hund kan godt ha lav biteterskel, men høy bitehemning slik jeg ser det. At den er rask med å komme med tenna, men det er aldri annet enn markeringer og klyp. Andre hunder derimot har høy terskel for å bite, men dårlig bitehemning. Det skal mye til for at de biter, men når de først gjør det så er skadene store siden de legger i mye kraft i bittene.

Sikkert ikke korrekte oppfatninger, men heller resultat av egne erfaringer...

Dette har jeg også erfart.

Skrevet

Jeane Donaldson: Kulturkollisjonen, s.93:"Bitehemming" (Donaldson bruker uttrykkene: Myk munn (høy bitehemming) og hard munn (lav bitehemming)

Den viktigste delen av ritualisert atferd er bitehemming. Hunder er ikke født med myke bitt, men de har evnen til å lære evnen til å bite uten kraft dersom forholdene er riktige. De riktige forholdene er: tilstrekkelig tilbakemelding på bitestyrke de første månedene i livet. For å sikre at valpene får nok tilbakemeldinger om bitestyrker har naturen sørget for at valper er regelrette bitemaskiner med nållignende tenner.

Ritualisert atferd: hunden bruker bittet i kommunikativ hensikt - hunder er "diskusjonslystne" - en sosial ferdighet. "PsykoLynx" sitt eksempel om hunden som hatet å bli børstet, er glimrende. heia deg!

Dersom en hund har lett for å være "mouthy" / har lav "biteterskel" ("Nirm", ovenfor) er det fordi a)rasen/individet er mer "diskusjonslystent" enn andre, og/ eller 2) eieren ikke har brydd seg med å sosialisere den til ikke å berører menneskehud med tennene overhode.

- Og det siste gjør vi vanligvis ikke - gjør vi vel? Eller? .... Fordi de fleste aksepterer enkelte former for "mouthyness"/lav "biteterskel"? Hunden kommuniserer jo, og det er nyttig og skaper kontakt! -vi liker det, sosiale som vi også er. Og så vet vi jo at selvom hunden vår har lav "biteterskel", så har den høy bitehemming - myk munn - er flink til å porsjonere kraften i bittet.

Donaldson mener vi skulle, ser jeg, - etter at bittet er hemmet, that is. Har hun rett? Noen som har synspunkter?

Klare eksempler på kombinasjoner av disse to begrepene "Nirm" ! heia deg, også!

Selv bruker jeg "biteterskel" som "Nirm", men er egentlig ikke fornøyd med begrepet. Alt som smaker av "bite" har lag til å virke skremmende og er negativt. "Munnbruk" er gjerne en nærmere oversettelse av "mouthyness", men vanskelig å bruke, syns jeg. Diskusjonslysten? nææh..Forslag noen? (Jeg synes jeg hører meg selv si til folk at min hund har veldig mye ritualisert atferd i form av diskusjonslysten munnbruk som ikke er undertrykt, men høy bitehemming, så bare ta det med ro!. :icon_redface: . )

Dersom hunden "biter for å bite", dvs angriper og biter for å skade", er det aggresjon, Ikke ritualisert "munnbruk" overhodet, og en helt annen "historie" og tråd.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...