Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitehemming


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Jeg mener bitehemming betyr hvor høy terskel en hund har for å bite i ulike situasjoner (og ikke på hvor hardt eller forsiktig en hund biter i lek f eks), kanskje helst i pressa situasjoner.

Skrevet

For meg så er det begge deler. Hvor mye hemninger de har for å bruke tennene, og hvordan de bruker dem. Rett og slett.

Skrevet

Boka "Hundens språk og atferd" skriver dette s53:

Bitehemming: Hunder har evnen til å utøve fintfølende kontroll over HVOR MYE KRAFT (uthevet av meg selv) de bruker når de bruker munnen sin.

og s.9: ritualisert aggresjon: truende uttrykk som brukes som kommunikasjon, men uten å virkelig ville forårsake skade ... i virkelige slagsmål hugger hundene med tennene som våpen.

også, s.1: Ervervet bitehemming: Ervervet bitehemming er et uttrykk som brukes av enkelte profesjonelle når de evaluerer hvor mye skade et hundebitt forårsaker på et menneske eller en hund... viktig når det skal lages rehabiliteringsprogram for hunder som tidligere har bitt

- Dvs. at hundens "intensjon" blir trukket inn som forklaring for skadende bitt, når hemmingen ikke funker, ikke er medfødt (f.eks avlet vekk for å få "gode" kamphunder) og/eller ikke innlært i miljøet/sosialisert, eller har en atferdsforstyrrelse ev andre grunner. Biter den for å skade, eller biter den for å kommunisere?

Anders Hallgren s 23 forklarer dette: bitehemming....utgjøres av et mentalt hinder, hemming, som gjør at det blir et stopp, en blokkering, når de er i en konflikt, truer hverandre, eller er i et slagsmål.... uten bitehemming hos hunder kunne vi ikke ha dem som husdyr......

Dessuten:...Bitehemming er ikke bare nedarvet, det må også trenes.Det finnes et kritisk tidspunkt der dette må skje, i følge Ian Dunbar, veterinær med atferd som spesialitet, så er dette før 4 mndr alder.

-OT (det er vel derfor f.eks Lore Haug sier at å "pipe" som tiltak når man blir utsatt for valpenafsing/tannfekting, bare virker før 4 mndrs alder, siden Dunbar er en av autoritetene)

Dessuten tar Hallgren med noe metode til slutt s.24: Det er når valpen leker med andre valper eller voksne - tilogmed med mennesker - at dette læres. Den som blir bitt piper til, slutter å leke og går derfra. Eller blir sint , knurrer og tipper rundt valpen som bet. .... etter noen slike erfaringer har bitehemmingen blitt effektivt øvd inn.

-OT: (om mennesker skal gjøre dette siste, har det sannelig vært diskutert - og bør diskuteres - både her på sonen og i andre miljøer - også atferdsproffe)

Etter dette er mitt svar på spørsmålet fra TS:

- bitehemming er et medfødt anlegg som utløses av miljøet, og der "finpusset" evne til å ha KONTROLL OVER HVOR MYE KRAFT hunden legger i bittet, og IKKE hvor "munnkommuniserende" / mouthy - hunden er "av natur"- dvs som rase eller individ.

Skrevet

For meg så er det begge deler. Hvor mye hemninger de har for å bruke tennene, og hvordan de bruker dem. Rett og slett.

Her å, og jeg orker ikke å utdype

Skrevet

Bitehemming for meg har alltid vært hvor mye kraft en hund legger i et bitt.

Hvor fort den biter, har jeg alltid sett på som "biteterskel". En hund kan godt ha lav biteterskel, men høy bitehemning slik jeg ser det. At den er rask med å komme med tenna, men det er aldri annet enn markeringer og klyp. Andre hunder derimot har høy terskel for å bite, men dårlig bitehemning. Det skal mye til for at de biter, men når de først gjør det så er skadene store siden de legger i mye kraft i bittene.

Sikkert ikke korrekte oppfatninger, men heller resultat av egne erfaringer...

Skrevet

Et konkret eksempel; hunden liker virkelig ikke kloklipp, flekker tenner og viser med hele seg at dette er skikkelig ekkelt.

Hunden tjafser tak rundt armen og trekker armen unna. Det blir overhode ikke merker i armen. Har den da lav bitehemming?

Skrevet

For meg så er det begge deler. Hvor mye hemninger de har for å bruke tennene, og hvordan de bruker dem. Rett og slett.

Og dette oppsummerer vel på en enkel måte DETTE *peke ned* :)

Boka "Hundens språk og atferd" skriver dette s53:

Bitehemming: Hunder har evnen til å utøve fintfølende kontroll over HVOR MYE KRAFT (uthevet av meg selv) de bruker når de bruker munnen sin.

og s.9: ritualisert aggresjon: truende uttrykk som brukes som kommunikasjon, men uten å virkelig ville forårsake skade ... i virkelige slagsmål hugger hundene med tennene som våpen.

også, s.1: Ervervet bitehemming: Ervervet bitehemming er et uttrykk som brukes av enkelte profesjonelle når de evaluerer hvor mye skade et hundebitt forårsaker på et menneske eller en hund... viktig når det skal lages rehabiliteringsprogram for hunder som tidligere har bitt

- Dvs. at hundens "intensjon" blir trukket inn som forklaring for skadende bitt, når hemmingen ikke funker, ikke er medfødt (f.eks avlet vekk for å få "gode" kamphunder) og/eller ikke innlært i miljøet/sosialisert, eller har en atferdsforstyrrelse ev andre grunner. Biter den for å skade, eller biter den for å kommunisere?

Anders Hallgren s 23 forklarer dette: bitehemming....utgjøres av et mentalt hinder, hemming, som gjør at det blir et stopp, en blokkering, når de er i en konflikt, truer hverandre, eller er i et slagsmål.... uten bitehemming hos hunder kunne vi ikke ha dem som husdyr......

Dessuten:...Bitehemming er ikke bare nedarvet, det må også trenes.Det finnes et kritisk tidspunkt der dette må skje, i følge Ian Dunbar, veterinær med atferd som spesialitet, så er dette før 4 mndr alder.

-OT (det er vel derfor f.eks Lore Haug sier at å "pipe" som tiltak når man blir utsatt for valpenafsing/tannfekting, bare virker før 4 mndrs alder, siden Dunbar er en av autoritetene)

Dessuten tar Hallgren med noe metode til slutt s.24: Det er når valpen leker med andre valper eller voksne - tilogmed med mennesker - at dette læres. Den som blir bitt piper til, slutter å leke og går derfra. Eller blir sint , knurrer og tipper rundt valpen som bet. .... etter noen slike erfaringer har bitehemmingen blitt effektivt øvd inn.

-OT: (om mennesker skal gjøre dette siste, har det sannelig vært diskutert - og bør diskuteres - både her på sonen og i andre miljøer - også atferdsproffe)

Etter dette er mitt svar på spørsmålet fra TS:

- bitehemming er et medfødt anlegg som utløses av miljøet, og der "finpusset" evne til å ha KONTROLL OVER HVOR MYE KRAFT hunden legger i bittet, og IKKE hvor "munnkommuniserende" / mouthy - hunden er "av natur"- dvs som rase eller individ.

Og ja, jeg kan tendere til å være enig :).

Skrevet

Bitehemming for meg har alltid vært hvor mye kraft en hund legger i et bitt.

Hvor fort den biter, har jeg alltid sett på som "biteterskel". En hund kan godt ha lav biteterskel, men høy bitehemning slik jeg ser det. At den er rask med å komme med tenna, men det er aldri annet enn markeringer og klyp. Andre hunder derimot har høy terskel for å bite, men dårlig bitehemning. Det skal mye til for at de biter, men når de først gjør det så er skadene store siden de legger i mye kraft i bittene.

Sikkert ikke korrekte oppfatninger, men heller resultat av egne erfaringer...

Ja, jeg er enig med deg. Jeg har sett sånn på det. Altså at de kan å kontrollere styrken på bittet.

Feks om en hund bommer på en leke og treffer en arm, så biter den automatisk svakere enn om den hadde truffet leken. Dette er vel det jeg kaller bitehemming. Pluss en del andre eksempler selvfølgelig :)

Og nei, jeg syns ikke det er snakk om LAV bitehemming i Landy sitt eksemplar, heller sterk / høy (?) bitehemming, siden hunden helt tydelig viser stor kontroll på tennene sine. Han vil bare flytte på hånden, ikke egentlig hverken skade eller skremme. (...)

Har selv vært borti hund som hatet å bli børstet, og han tok gjerne tak i armen min flere ganger mens jeg holdt på, og så ut som helvetet selv. Men det ble aldri merke, gjorde aldri vondt, han bare markerte at dette var skikkelig slemt gjort av meg.

Skrevet

Bitehemming for meg har alltid vært hvor mye kraft en hund legger i et bitt.

Hvor fort den biter, har jeg alltid sett på som "biteterskel". En hund kan godt ha lav biteterskel, men høy bitehemning slik jeg ser det. At den er rask med å komme med tenna, men det er aldri annet enn markeringer og klyp. Andre hunder derimot har høy terskel for å bite, men dårlig bitehemning. Det skal mye til for at de biter, men når de først gjør det så er skadene store siden de legger i mye kraft i bittene.

Sikkert ikke korrekte oppfatninger, men heller resultat av egne erfaringer...

Dette har jeg også erfart.

Skrevet

Jeane Donaldson: Kulturkollisjonen, s.93:"Bitehemming" (Donaldson bruker uttrykkene: Myk munn (høy bitehemming) og hard munn (lav bitehemming)

Den viktigste delen av ritualisert atferd er bitehemming. Hunder er ikke født med myke bitt, men de har evnen til å lære evnen til å bite uten kraft dersom forholdene er riktige. De riktige forholdene er: tilstrekkelig tilbakemelding på bitestyrke de første månedene i livet. For å sikre at valpene får nok tilbakemeldinger om bitestyrker har naturen sørget for at valper er regelrette bitemaskiner med nållignende tenner.

Ritualisert atferd: hunden bruker bittet i kommunikativ hensikt - hunder er "diskusjonslystne" - en sosial ferdighet. "PsykoLynx" sitt eksempel om hunden som hatet å bli børstet, er glimrende. heia deg!

Dersom en hund har lett for å være "mouthy" / har lav "biteterskel" ("Nirm", ovenfor) er det fordi a)rasen/individet er mer "diskusjonslystent" enn andre, og/ eller 2) eieren ikke har brydd seg med å sosialisere den til ikke å berører menneskehud med tennene overhode.

- Og det siste gjør vi vanligvis ikke - gjør vi vel? Eller? .... Fordi de fleste aksepterer enkelte former for "mouthyness"/lav "biteterskel"? Hunden kommuniserer jo, og det er nyttig og skaper kontakt! -vi liker det, sosiale som vi også er. Og så vet vi jo at selvom hunden vår har lav "biteterskel", så har den høy bitehemming - myk munn - er flink til å porsjonere kraften i bittet.

Donaldson mener vi skulle, ser jeg, - etter at bittet er hemmet, that is. Har hun rett? Noen som har synspunkter?

Klare eksempler på kombinasjoner av disse to begrepene "Nirm" ! heia deg, også!

Selv bruker jeg "biteterskel" som "Nirm", men er egentlig ikke fornøyd med begrepet. Alt som smaker av "bite" har lag til å virke skremmende og er negativt. "Munnbruk" er gjerne en nærmere oversettelse av "mouthyness", men vanskelig å bruke, syns jeg. Diskusjonslysten? nææh..Forslag noen? (Jeg synes jeg hører meg selv si til folk at min hund har veldig mye ritualisert atferd i form av diskusjonslysten munnbruk som ikke er undertrykt, men høy bitehemming, så bare ta det med ro!. :icon_redface: . )

Dersom hunden "biter for å bite", dvs angriper og biter for å skade", er det aggresjon, Ikke ritualisert "munnbruk" overhodet, og en helt annen "historie" og tråd.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...