Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitehemming


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Jeg mener bitehemming betyr hvor høy terskel en hund har for å bite i ulike situasjoner (og ikke på hvor hardt eller forsiktig en hund biter i lek f eks), kanskje helst i pressa situasjoner.

Skrevet

For meg så er det begge deler. Hvor mye hemninger de har for å bruke tennene, og hvordan de bruker dem. Rett og slett.

Skrevet

Boka "Hundens språk og atferd" skriver dette s53:

Bitehemming: Hunder har evnen til å utøve fintfølende kontroll over HVOR MYE KRAFT (uthevet av meg selv) de bruker når de bruker munnen sin.

og s.9: ritualisert aggresjon: truende uttrykk som brukes som kommunikasjon, men uten å virkelig ville forårsake skade ... i virkelige slagsmål hugger hundene med tennene som våpen.

også, s.1: Ervervet bitehemming: Ervervet bitehemming er et uttrykk som brukes av enkelte profesjonelle når de evaluerer hvor mye skade et hundebitt forårsaker på et menneske eller en hund... viktig når det skal lages rehabiliteringsprogram for hunder som tidligere har bitt

- Dvs. at hundens "intensjon" blir trukket inn som forklaring for skadende bitt, når hemmingen ikke funker, ikke er medfødt (f.eks avlet vekk for å få "gode" kamphunder) og/eller ikke innlært i miljøet/sosialisert, eller har en atferdsforstyrrelse ev andre grunner. Biter den for å skade, eller biter den for å kommunisere?

Anders Hallgren s 23 forklarer dette: bitehemming....utgjøres av et mentalt hinder, hemming, som gjør at det blir et stopp, en blokkering, når de er i en konflikt, truer hverandre, eller er i et slagsmål.... uten bitehemming hos hunder kunne vi ikke ha dem som husdyr......

Dessuten:...Bitehemming er ikke bare nedarvet, det må også trenes.Det finnes et kritisk tidspunkt der dette må skje, i følge Ian Dunbar, veterinær med atferd som spesialitet, så er dette før 4 mndr alder.

-OT (det er vel derfor f.eks Lore Haug sier at å "pipe" som tiltak når man blir utsatt for valpenafsing/tannfekting, bare virker før 4 mndrs alder, siden Dunbar er en av autoritetene)

Dessuten tar Hallgren med noe metode til slutt s.24: Det er når valpen leker med andre valper eller voksne - tilogmed med mennesker - at dette læres. Den som blir bitt piper til, slutter å leke og går derfra. Eller blir sint , knurrer og tipper rundt valpen som bet. .... etter noen slike erfaringer har bitehemmingen blitt effektivt øvd inn.

-OT: (om mennesker skal gjøre dette siste, har det sannelig vært diskutert - og bør diskuteres - både her på sonen og i andre miljøer - også atferdsproffe)

Etter dette er mitt svar på spørsmålet fra TS:

- bitehemming er et medfødt anlegg som utløses av miljøet, og der "finpusset" evne til å ha KONTROLL OVER HVOR MYE KRAFT hunden legger i bittet, og IKKE hvor "munnkommuniserende" / mouthy - hunden er "av natur"- dvs som rase eller individ.

Skrevet

For meg så er det begge deler. Hvor mye hemninger de har for å bruke tennene, og hvordan de bruker dem. Rett og slett.

Her å, og jeg orker ikke å utdype

Skrevet

Bitehemming for meg har alltid vært hvor mye kraft en hund legger i et bitt.

Hvor fort den biter, har jeg alltid sett på som "biteterskel". En hund kan godt ha lav biteterskel, men høy bitehemning slik jeg ser det. At den er rask med å komme med tenna, men det er aldri annet enn markeringer og klyp. Andre hunder derimot har høy terskel for å bite, men dårlig bitehemning. Det skal mye til for at de biter, men når de først gjør det så er skadene store siden de legger i mye kraft i bittene.

Sikkert ikke korrekte oppfatninger, men heller resultat av egne erfaringer...

Skrevet

Et konkret eksempel; hunden liker virkelig ikke kloklipp, flekker tenner og viser med hele seg at dette er skikkelig ekkelt.

Hunden tjafser tak rundt armen og trekker armen unna. Det blir overhode ikke merker i armen. Har den da lav bitehemming?

Skrevet

For meg så er det begge deler. Hvor mye hemninger de har for å bruke tennene, og hvordan de bruker dem. Rett og slett.

Og dette oppsummerer vel på en enkel måte DETTE *peke ned* :)

Boka "Hundens språk og atferd" skriver dette s53:

Bitehemming: Hunder har evnen til å utøve fintfølende kontroll over HVOR MYE KRAFT (uthevet av meg selv) de bruker når de bruker munnen sin.

og s.9: ritualisert aggresjon: truende uttrykk som brukes som kommunikasjon, men uten å virkelig ville forårsake skade ... i virkelige slagsmål hugger hundene med tennene som våpen.

også, s.1: Ervervet bitehemming: Ervervet bitehemming er et uttrykk som brukes av enkelte profesjonelle når de evaluerer hvor mye skade et hundebitt forårsaker på et menneske eller en hund... viktig når det skal lages rehabiliteringsprogram for hunder som tidligere har bitt

- Dvs. at hundens "intensjon" blir trukket inn som forklaring for skadende bitt, når hemmingen ikke funker, ikke er medfødt (f.eks avlet vekk for å få "gode" kamphunder) og/eller ikke innlært i miljøet/sosialisert, eller har en atferdsforstyrrelse ev andre grunner. Biter den for å skade, eller biter den for å kommunisere?

Anders Hallgren s 23 forklarer dette: bitehemming....utgjøres av et mentalt hinder, hemming, som gjør at det blir et stopp, en blokkering, når de er i en konflikt, truer hverandre, eller er i et slagsmål.... uten bitehemming hos hunder kunne vi ikke ha dem som husdyr......

Dessuten:...Bitehemming er ikke bare nedarvet, det må også trenes.Det finnes et kritisk tidspunkt der dette må skje, i følge Ian Dunbar, veterinær med atferd som spesialitet, så er dette før 4 mndr alder.

-OT (det er vel derfor f.eks Lore Haug sier at å "pipe" som tiltak når man blir utsatt for valpenafsing/tannfekting, bare virker før 4 mndrs alder, siden Dunbar er en av autoritetene)

Dessuten tar Hallgren med noe metode til slutt s.24: Det er når valpen leker med andre valper eller voksne - tilogmed med mennesker - at dette læres. Den som blir bitt piper til, slutter å leke og går derfra. Eller blir sint , knurrer og tipper rundt valpen som bet. .... etter noen slike erfaringer har bitehemmingen blitt effektivt øvd inn.

-OT: (om mennesker skal gjøre dette siste, har det sannelig vært diskutert - og bør diskuteres - både her på sonen og i andre miljøer - også atferdsproffe)

Etter dette er mitt svar på spørsmålet fra TS:

- bitehemming er et medfødt anlegg som utløses av miljøet, og der "finpusset" evne til å ha KONTROLL OVER HVOR MYE KRAFT hunden legger i bittet, og IKKE hvor "munnkommuniserende" / mouthy - hunden er "av natur"- dvs som rase eller individ.

Og ja, jeg kan tendere til å være enig :).

Skrevet

Bitehemming for meg har alltid vært hvor mye kraft en hund legger i et bitt.

Hvor fort den biter, har jeg alltid sett på som "biteterskel". En hund kan godt ha lav biteterskel, men høy bitehemning slik jeg ser det. At den er rask med å komme med tenna, men det er aldri annet enn markeringer og klyp. Andre hunder derimot har høy terskel for å bite, men dårlig bitehemning. Det skal mye til for at de biter, men når de først gjør det så er skadene store siden de legger i mye kraft i bittene.

Sikkert ikke korrekte oppfatninger, men heller resultat av egne erfaringer...

Ja, jeg er enig med deg. Jeg har sett sånn på det. Altså at de kan å kontrollere styrken på bittet.

Feks om en hund bommer på en leke og treffer en arm, så biter den automatisk svakere enn om den hadde truffet leken. Dette er vel det jeg kaller bitehemming. Pluss en del andre eksempler selvfølgelig :)

Og nei, jeg syns ikke det er snakk om LAV bitehemming i Landy sitt eksemplar, heller sterk / høy (?) bitehemming, siden hunden helt tydelig viser stor kontroll på tennene sine. Han vil bare flytte på hånden, ikke egentlig hverken skade eller skremme. (...)

Har selv vært borti hund som hatet å bli børstet, og han tok gjerne tak i armen min flere ganger mens jeg holdt på, og så ut som helvetet selv. Men det ble aldri merke, gjorde aldri vondt, han bare markerte at dette var skikkelig slemt gjort av meg.

Skrevet

Bitehemming for meg har alltid vært hvor mye kraft en hund legger i et bitt.

Hvor fort den biter, har jeg alltid sett på som "biteterskel". En hund kan godt ha lav biteterskel, men høy bitehemning slik jeg ser det. At den er rask med å komme med tenna, men det er aldri annet enn markeringer og klyp. Andre hunder derimot har høy terskel for å bite, men dårlig bitehemning. Det skal mye til for at de biter, men når de først gjør det så er skadene store siden de legger i mye kraft i bittene.

Sikkert ikke korrekte oppfatninger, men heller resultat av egne erfaringer...

Dette har jeg også erfart.

Skrevet

Jeane Donaldson: Kulturkollisjonen, s.93:"Bitehemming" (Donaldson bruker uttrykkene: Myk munn (høy bitehemming) og hard munn (lav bitehemming)

Den viktigste delen av ritualisert atferd er bitehemming. Hunder er ikke født med myke bitt, men de har evnen til å lære evnen til å bite uten kraft dersom forholdene er riktige. De riktige forholdene er: tilstrekkelig tilbakemelding på bitestyrke de første månedene i livet. For å sikre at valpene får nok tilbakemeldinger om bitestyrker har naturen sørget for at valper er regelrette bitemaskiner med nållignende tenner.

Ritualisert atferd: hunden bruker bittet i kommunikativ hensikt - hunder er "diskusjonslystne" - en sosial ferdighet. "PsykoLynx" sitt eksempel om hunden som hatet å bli børstet, er glimrende. heia deg!

Dersom en hund har lett for å være "mouthy" / har lav "biteterskel" ("Nirm", ovenfor) er det fordi a)rasen/individet er mer "diskusjonslystent" enn andre, og/ eller 2) eieren ikke har brydd seg med å sosialisere den til ikke å berører menneskehud med tennene overhode.

- Og det siste gjør vi vanligvis ikke - gjør vi vel? Eller? .... Fordi de fleste aksepterer enkelte former for "mouthyness"/lav "biteterskel"? Hunden kommuniserer jo, og det er nyttig og skaper kontakt! -vi liker det, sosiale som vi også er. Og så vet vi jo at selvom hunden vår har lav "biteterskel", så har den høy bitehemming - myk munn - er flink til å porsjonere kraften i bittet.

Donaldson mener vi skulle, ser jeg, - etter at bittet er hemmet, that is. Har hun rett? Noen som har synspunkter?

Klare eksempler på kombinasjoner av disse to begrepene "Nirm" ! heia deg, også!

Selv bruker jeg "biteterskel" som "Nirm", men er egentlig ikke fornøyd med begrepet. Alt som smaker av "bite" har lag til å virke skremmende og er negativt. "Munnbruk" er gjerne en nærmere oversettelse av "mouthyness", men vanskelig å bruke, syns jeg. Diskusjonslysten? nææh..Forslag noen? (Jeg synes jeg hører meg selv si til folk at min hund har veldig mye ritualisert atferd i form av diskusjonslysten munnbruk som ikke er undertrykt, men høy bitehemming, så bare ta det med ro!. :icon_redface: . )

Dersom hunden "biter for å bite", dvs angriper og biter for å skade", er det aggresjon, Ikke ritualisert "munnbruk" overhodet, og en helt annen "historie" og tråd.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...