Gå til innhold
Hundesonen.no

Skorper rundt "patter"


Martine

Recommended Posts

For litt over en uke siden hadde Santo (hannhund) en vorte/blemmeliknende sak ved den ene hoften. Dagen etter at jeg så den hadde det blitt til et litt dypt sår som blødde masse. Såret var på størrelse med en ert.

Nå har "pattene" hans skiftet farge og likner veldig på denne vorten/blemmen han hadde. De er fortsatt rosa, men øverst er det en svart flekk, og det er skorper rundt alle sammen...

Noen som har opplevd det samme før? Vurderer å dra til veterinæren, men er usikker på om det trengs. Virker ikke som om han har noe vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første du nevner var troligvis en fettkul som etterhvert sprakk opp - og d blir det ofte et sånt "krater" av et sår. Ser kanskje litt dramatisk ut, men de gror som regel veldig greit igjen.

Pattene - brystvortene, eller hva man kaller det på hunder er det de er. Og de skal jo (fortrinnsvis) ikke forandre verken farge, størrelse eller "struktur" annet enn på tisper (hormonelt). Hvis det er sånne svarte "flekker" rundt er det enten skitt eller pigmentflekker. Den første kan man pille bort - det andre er hudfargen..

Hvis de ikke er vonde, forskjellige fra hverandre eller virker å plage han vill jeg ikke brydd meg særlig om det i det hele tatt...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Noen av de har blitt litt større, mens noen er omtrent helt borte. De har også blitt svarte på toppen, også er det skorper rundt de. Ser litt rart ut, og det virker som om det klør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den skitten som nevnes kan også være hudfett/talg som legger seg i gropen rundt en brystvorte. Det kan være svart, og det er i såfall helt ufarlig. Jeg ville ikke stusset hvis jeg så dette gradvis komme på en tispe, men en hannhund derimot... mystisk.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...