Gå til innhold
Hundesonen.no

Tenåringen i huset vil ha egen hund.


GunnhildG

Recommended Posts

Jeg tar med meg hunden min til Australia for å bo med meg i 3 år mens jeg studerer, det var en selvfølge at hun ble med oss istedenfor at jeg måtte sette henne på for eller spørre mamma om hun kunne passe henne. Ville selvfølgelig vært lettere uten med guuud og kjedelig da. Så ja, er bare hva man prioriterer høyest ;)

Så heldig du er som reiser til Australia for å studere da!

Det er vel slik at når man blir vandt til å alltid ha hunden i nærheten, så blir det kjedelig når man plutselig en dag reiser i fra den.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg fikk en Border Colie tispe som egentlig skulle avlives da jeg var 15, overtok henne på bursdagen min når jeg tenker meg om. Hadde mast fra jeg var 6år... :D Planen var å kjøpe en Sheltie, men havna opp med en halvgal Border Collie heller, hehe. Da alt dette skjedde veldig fort og min far som jeg da bodde var veldig uenig i rase valge mitt, ble det til at jeg fikk alt av ansvar, praktisk og økonomisk.

Jeg skal ærlig innrømme at det har vært stunder jeg har vært itvil om det var det rette valget å overta henne, og lurt på om hun kanskje hatt det bedre hvis hun bare fikk sovne stille inn. Men sammen har vi klart det, å hun er per idag en helt fantastisk hund, vi møter enda på problemer, men ikke slik som før :ahappy: Jeg har prioritert vekk mye, da pappa ikke ville ha hunden hjemme utenom når jeg var på skolen. Så om jeg ikke kunne finne pass til henne, sa jeg nei til omtrent alt hun ikke kunne være med på. Så ja, det hadde vært lettere med litt støttende foreldre. Men idag er jeg 18år, har egen leilighet som jeg deler med godjenta mi og en liten Chihuahua gutt på 1år. Og ja, det er mye arbeid, med skole, jobb og 2hunder, men det går fint, og nå er jeg så heldig å ha huseiere som kan hjelpe meg med lufting om det skulle bli sent noen dager :hmm:

Så når det gikk bra med meg og mine, så komer det til å gå kjempe fint tror jeg :) Masse lykke til, og Sheltie er en kjempe herlig rase! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en Border Colie tispe som egentlig skulle avlives da jeg var 15, overtok henne på bursdagen min når jeg tenker meg om. Hadde mast fra jeg var 6år... :D Planen var å kjøpe en Sheltie, men havna opp med en halvgal Border Collie heller, hehe. Da alt dette skjedde veldig fort og min far som jeg da bodde var veldig uenig i rase valge mitt, ble det til at jeg fikk alt av ansvar, praktisk og økonomisk.

Jeg skal ærlig innrømme at det har vært stunder jeg har vært itvil om det var det rette valget å overta henne, og lurt på om hun kanskje hatt det bedre hvis hun bare fikk sovne stille inn. Men sammen har vi klart det, å hun er per idag en helt fantastisk hund, vi møter enda på problemer, men ikke slik som før :ahappy: Jeg har prioritert vekk mye, da pappa ikke ville ha hunden hjemme utenom når jeg var på skolen. Så om jeg ikke kunne finne pass til henne, sa jeg nei til omtrent alt hun ikke kunne være med på. Så ja, det hadde vært lettere med litt støttende foreldre. Men idag er jeg 18år, har egen leilighet som jeg deler med godjenta mi og en liten Chihuahua gutt på 1år. Og ja, det er mye arbeid, med skole, jobb og 2hunder, men det går fint, og nå er jeg så heldig å ha huseiere som kan hjelpe meg med lufting om det skulle bli sent noen dager :hmm:

Så når det gikk bra med meg og mine, så komer det til å gå kjempe fint tror jeg :) Masse lykke til, og Sheltie er en kjempe herlig rase! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv 15, har 4 hunder boende her. men kun en dvergpinscher som kan kalles "MI" men de andre 3 er familiehunder, jeg går tur med de, trener og forskjellig.

Så ser ingen problemer med å ha hund vist de voksne er med på det, å faktisk vill ta iniativet for å være med å oppdra en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres dette ut som et godt gjennomtenkt rasevalg.

Siden TS likevel ba om andre forslag også, så kan jeg nevne collie, som bjeffer mindre men er litt stor. Dansk svenk gårdshund høres ut til å passe, bortsett fra pelsen. Finsk lapphund er vel kanskje det jeg ville synes er det beste alternativet, ut i fra det som har vært nevnt tidligere i tråden. Men jeg synes sheltie høres ut til å passe best. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...