Gå til innhold
Hundesonen.no

Storpudler i Trondheimsområdet?


Pim

Recommended Posts

Jeg har såvidt begynt å småsnuse på muligheten til å kjøpe en hund til om noen år, og hittil er det storpuddel jeg har tenkt hardest på. Jeg har eid en omplassert krølle før, og han var selvsagt en helt fantastisk, morsom, lettlært og trivelig kar; men som kjent er et individ, om enn selveid, et rimelig snevert utvalg når man skal gjøre seg opp en mening om en hel rase. Så, selv om det ennå er lenge til det blir aktuelt, har jeg lyst til å begynne min private, lille folkeopplysning i høst, i ro og mak. Jeg har hittil ikke klart å finne noen oppdrettere i Trondheimsområdet (av storpuddel, vel og merke), så da spør jeg like gjerne det allvitende forumorakelet :)

Er det noen som kjenner storpuddeleiere (eller -oppdrettere) her i byen, eller innen rimelig ettermiddagskjøreturdistanse, som kan tenkes å ville dele erfaring med en puddelnovise? Spesielt er jeg veldig interessert i å snakke med folk som bruker puddelen til noe, ettersom jeg vil ha en hobbyhund (altså en man trener en god del med, og sannsynligvis kommer til å konkurrere med, men som man ikke har tenkt å selge sjela si for å komme på landslaget med).

Ellers er jeg åpen for andre forslag, hvis det er noen som har veldig lyst til å reklamere for store, brukandes raser med "puddelpels", som er førerorienterte, rimelig lettlærte og som er stødige mentalt. Det er altså bare å rope ut! :icon_redface: Jeg må innrømme at jeg er spesielt svak for det man kanskje kan kalle "tradisjonelt apporterende raser" (de vannapporterende rasene, retrievere, osv), at jeg ønsker meg en temmelig uproblematisk løshund (det er bittelitt slitsomt å skulle finne steder og anledninger og morsomme nok leker/gode nok godbiter til å kunne slippe løs den ullne drapsmaskinen jeg har) og at allergivennlig pels er ganske lurt ettersom både flere i familien min, og samboeren min, er allergiske i varierende grad og for forskjellige ting, så jeg vedder på at jeg kommer til å få allergiske barn en gang. Og det er jo så vanskelig å få omplassert allergiske unger nå i våre dager :) Det er selvsagt en løsning med en hund som vil kunne bo ute sammen med lille dimlingen hvis det blir nødvendig en gang i framtiden, men da tror jeg jaggu at valget hadde falt på golden av brukslinjer uansett, og det tenker jeg at jeg like gjerne kan vente med til jeg vet om det blir allergiske barn i heimen :hug: Ja, og så må det jo være en rase som er kompatibel med en stor samojedgutt, både i lekestil, lynne og turlengde; men han er såpass "kos og fred og blomster og sånn" i forhold til andre hunder at jeg ikke helt tror at akkurat det blir den største utfordringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne av meg med to stk storpudler skal til T.heim og konkurrere i LP (klasse 2) på søndag med den ene. På Stavsøra tror jeg det skal være (er Schæferhundklubben som arrangerer, og da pleier de vel å ha det der?) - så hvis du har mulighet til å dra dit, så er hun veldig trivelig og snakker mer enn gjerne om puddel. :icon_redface: Hun bruker dem sine til litt av hvert, både spor, lp, agility, og har vel planer om rundering med den yngste av dem. Til vanlig bor hun i Steinkjerområdet (Malm, hvis du vet hvor det er), og det er vel litt lengre vekk enn en vanlig ettermiddagstur. :hug: Men jeg kan godt spørre henne om hun vet av noen som er OK å ta kontakt med i T.heimsområdet angående puddel da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...