Gå til innhold
Hundesonen.no

Storpudler i Trondheimsområdet?


Pim

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har såvidt begynt å småsnuse på muligheten til å kjøpe en hund til om noen år, og hittil er det storpuddel jeg har tenkt hardest på. Jeg har eid en omplassert krølle før, og han var selvsagt en helt fantastisk, morsom, lettlært og trivelig kar; men som kjent er et individ, om enn selveid, et rimelig snevert utvalg når man skal gjøre seg opp en mening om en hel rase. Så, selv om det ennå er lenge til det blir aktuelt, har jeg lyst til å begynne min private, lille folkeopplysning i høst, i ro og mak. Jeg har hittil ikke klart å finne noen oppdrettere i Trondheimsområdet (av storpuddel, vel og merke), så da spør jeg like gjerne det allvitende forumorakelet :)

Er det noen som kjenner storpuddeleiere (eller -oppdrettere) her i byen, eller innen rimelig ettermiddagskjøreturdistanse, som kan tenkes å ville dele erfaring med en puddelnovise? Spesielt er jeg veldig interessert i å snakke med folk som bruker puddelen til noe, ettersom jeg vil ha en hobbyhund (altså en man trener en god del med, og sannsynligvis kommer til å konkurrere med, men som man ikke har tenkt å selge sjela si for å komme på landslaget med).

Ellers er jeg åpen for andre forslag, hvis det er noen som har veldig lyst til å reklamere for store, brukandes raser med "puddelpels", som er førerorienterte, rimelig lettlærte og som er stødige mentalt. Det er altså bare å rope ut! :icon_redface: Jeg må innrømme at jeg er spesielt svak for det man kanskje kan kalle "tradisjonelt apporterende raser" (de vannapporterende rasene, retrievere, osv), at jeg ønsker meg en temmelig uproblematisk løshund (det er bittelitt slitsomt å skulle finne steder og anledninger og morsomme nok leker/gode nok godbiter til å kunne slippe løs den ullne drapsmaskinen jeg har) og at allergivennlig pels er ganske lurt ettersom både flere i familien min, og samboeren min, er allergiske i varierende grad og for forskjellige ting, så jeg vedder på at jeg kommer til å få allergiske barn en gang. Og det er jo så vanskelig å få omplassert allergiske unger nå i våre dager :) Det er selvsagt en løsning med en hund som vil kunne bo ute sammen med lille dimlingen hvis det blir nødvendig en gang i framtiden, men da tror jeg jaggu at valget hadde falt på golden av brukslinjer uansett, og det tenker jeg at jeg like gjerne kan vente med til jeg vet om det blir allergiske barn i heimen :hug: Ja, og så må det jo være en rase som er kompatibel med en stor samojedgutt, både i lekestil, lynne og turlengde; men han er såpass "kos og fred og blomster og sånn" i forhold til andre hunder at jeg ikke helt tror at akkurat det blir den største utfordringen.

Skrevet

Ei venninne av meg med to stk storpudler skal til T.heim og konkurrere i LP (klasse 2) på søndag med den ene. På Stavsøra tror jeg det skal være (er Schæferhundklubben som arrangerer, og da pleier de vel å ha det der?) - så hvis du har mulighet til å dra dit, så er hun veldig trivelig og snakker mer enn gjerne om puddel. :icon_redface: Hun bruker dem sine til litt av hvert, både spor, lp, agility, og har vel planer om rundering med den yngste av dem. Til vanlig bor hun i Steinkjerområdet (Malm, hvis du vet hvor det er), og det er vel litt lengre vekk enn en vanlig ettermiddagstur. :hug: Men jeg kan godt spørre henne om hun vet av noen som er OK å ta kontakt med i T.heimsområdet angående puddel da. :)

Skrevet

Yey! Det er jo blidt i minken, som man sier. Jeg skal til Stavsøra i overimorra, jeg, da :icon_redface: Takk for tipset!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...