Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovne øyne og "briller"


Line&Luna

Recommended Posts

Skrevet

Vår snart 9 md gamle valp vekket oss i natt av vannvittig romstering. Vi regnet med at det var akutt "må på do"- greie, men da vi så henne hadde hun hovne og røde øyne. Vi skylte med øyebadevann og la oss igjen. Hun roet seg helt, og sov helt til morgenen uten noe mer styr. Når vi sto opp var det fremdeles like ille. :) Vi skylte igjen og etter at hun hadde spist og gått tur, så var oynene plutselig tilbake til det normale. Yippi, tenkte vi... litt for tidlig :icon_redface: Etter litt soving, så var hevelsene nemlig tilbake igjen. Og da dro vi til dyrlegen. Der kunne han ikke si sikkert hva det var, men mente det enten kunne være en allergisk reaksjon eller at hun hadde fått hårsekkmidd. Den midden liker seg jo gjerne rundt øynene og dette fører visst til hårtap rundt øynene, såkalte "briller". Det som er nesten det rareste er at hevelsene i løpet av kvelden har gått opp og ned, og byttet på om det er høyre eller venste øye :)

Vi er allerede i en prosess med dyrlegen, men hører gjerne fra dere om dere har opplevd noe lignende eller har noen innspill :hug:

Skrevet

Ja, dette har vi erfaring med. Jeg har googlet litt, og funnet ut at slike reaksjoner (opphovnet snute, øyne eller hode) kan skyldes et bitt eller stikk fra et insekt, edderkopp, bie/veps eller muligens huggorm. Hvis man ikke SER hva hunden kommer borti, så vil man aldri få vite hva det var. Denne opphovningen kan, men trenger ikke, ledsages av kuler på ymse steder på kroppen, men særlig lokalisert i nærheten av hodet/opphovningen. Hevelsen kan flytte på seg, det er faktisk relativt normalt virker det som. Hunden kan også hovne opp pga tannrotbetennelse, men da skulle jeg virkelig tro at man så antydning til dette inni munnen til hunden?

Personlig synes jeg det virker som om hunden har kommet i kontakt med noe med snuten/hodet/øynene. Hvis den hadde blitt bitt i foten, tror jeg opphovningen ville skjedd der, noe mine søkeresultater også antyder. Jeg tviler på at det er huggorm, da tror jeg reaksjonen ville vært mye større, og den ville ikke gått ned uten dyrlegehjelp. Jeg har mer tro på en allergisk reaksjon på et insekt, en plante eller noe lignende. Kanskje noe middel (vaskemiddel, soppdrepingsmiddel, rottegift) av noe slag som hunden har fått på huden, evt innåndet.

Da Tulla var ca ni-ti uker hovnet hun opp i ansiktet. Hun var full av rynker til vanlig, men en morgen da vi våknet, la jeg merke til at valpen min så annerledes ut; rynkene var "utfylt". Hun var hoven på snuten og øynene. Hun hadde ligget i bur den natten, i en kjellerstue sammen med oss, så det var meget begrenset hva hun hadde kunnet være borti. Det var selvsagt helg, og vi ringte dyrlegen som ba oss om å se det an. I løpet av dagen gikk hevelsen ned, og jeg har aldri mer sett noe til noe lignende. Vi aner ikke hva det kunne vært, men det var litt forskjellige "kryp" i den kjellerstuen (stankelbein og edderkopper og faktisk en padde). Det var forøvrig sensommer. Fasit har også hovnet opp, to ganger faktisk. Første gangen gikk hevelsen ned etter ca en dag, andre gangen fikk han kuler og måtte ha behandling hos dyrlegen. Det er jo veldig vanskelig å si hva det kan være, det vet nok evt bare Fasit selv..

Dyrlegene virker konsekvente når de sier "allergisk reaksjon", men de har jo ingen anelse om hva hunden reagerer på.. :icon_redface: Forhåpentligvis er ikke dette noe man trenger å oppleve så veldig mange ganger, aller helst skulle det jo aldri skjedd. Men valper og unge hunder stikker jo snuten sin borti det meste som virker spennende, inkl diverse insekter og kryp som er gøyale å fange.. De fleste treffene jeg har hatt på søk har gjeldt unge hunder under året.

Edit: jeg har ikke lest noe om hårtap hos de hundene jeg har fått opp på søketreff, ei heller opplevd/hørt om hårtap hos de hundene jeg har hørt at har hovnet opp. Hårtap vil jo være relativt langvarig, dvs at du skal jo kunne se om hunden har "briller" lenge etter at hevelsen er gått ned og før pelsen har vokst ut igjen. Har hunden din "briller" nå?

Skrevet

Edit: jeg har ikke lest noe om hårtap hos de hundene jeg har fått opp på søketreff, ei heller opplevd/hørt om hårtap hos de hundene jeg har hørt at har hovnet opp. Hårtap vil jo være relativt langvarig, dvs at du skal jo kunne se om hunden har "briller" lenge etter at hevelsen er gått ned og før pelsen har vokst ut igjen. Har hunden din "briller" nå?

Ja, hun har begynt å få antydning til det nå. Ikke mye, men hun er ikke like svart rundt øynene som vanlig, ser liksom huden under... :hug:

Takk for raskt og informativt svar :icon_redface:

Vet ikke helt hva hun kan ha kommet borti. Vi var på kurs på onsdag, det var sent på kvelden og litt mørkt, så kan ikke si for sikkert om hun fikk ett stikk eller noe sånt. Huggorm er det i hvertfall ikke, det ville jeg nok ha merket... Dessuten var vi på en asfaltert parkeringsplass foran en skole, så håper virkelig ikke det er noe der... :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...