Gå til innhold
Hundesonen.no

Er klesvask i stua rot?


Blondiemamma

Recommended Posts

Jeg syns det er rot egentlig, men samtidig så er det ikke det jeg bryr meg om om jeg er på besøk hos venner.

Hadde jeg derimot kommet inn til noen jeg ikke hadde vært hos før, og sett truser hengende på stua rett foran meg, så hadde jeg nok reagert.

Og her hjemme har vi heldigvis eget vaskerom som jeg tørker klær på. Til daglig står døra inn dit åpen fra gangen,så jeg nyter både lukten av rene klær og de funker som luftfukter. Er vel sjelden jeg husker å stenge døra inn dit om venner eller familie kommer på besøk, men om det kommer folk innom her som ikke har vært her før, så er den døra stengt. Folk skal slippe å se undertøyet mitt :)

Og ja... jeg hater rot. Og vaskerommet er ROTETE, så jeg sliter med å SE inn dit SELV liksom.. :) *ønske seg større vaskerom med mulighet for hyller og skap* Og å bo et sted uten eget vaskerom er ikke aktuelt lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veit ikke helt om jeg ser på det som rot, men jeg syns det er no ordentlig drit å måtte ha tørkestativet i stua. Men jeg har ikke plass til å ha det noe annet sted... Får jeg besøk så pakker jeg det enten ned eller så stuer jeg det inn på soverommet, der er døren alltid lukket uansett! Er det fint vær så setter jeg noen ganger tørkestativet ut, men jeg er så redd for alle insektene som kan sette seg på klærne mine :icon_cry:

Er så deilig når jeg fjerner det fra stua, for da ser jo stua så "stor" og fin ut! :console: Folk får forresten ikke lov til å komme på impulsbesøk hos meg, så den saken er veldig grei. Må ihvertfall ha 1-2 timer på meg, ellers blir jeg stressa og det liker jeg ikke :console: Kan gå en sjelden gang iblandt, men folk må uansett ringe å spørre først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tørker klesvasken på stua, rett under varmepumpen...

+ klesvasken fungerer som luftfukter

+ klesvasken tørker 4ganger så fort

+ trenger ikke tørketrommel

+ trenger ikke ha på varme på et rom vi ikke bruker for å tørke klær

- det tar opp plass å kan sikkert kalles rot, who cares?

alternativet er et soverom i 2.egt, når vi tørker der tar det flere dager og lufta blir våt og rå, eventuelt sette på varme der å bruke mye mere strøm... Er det fint vær som i dag så henger klærne ute på vårt 56år gamle tørkestativ... :icon_cry:

Nemlig! Underskriver med både store og småbokstaver, løkke og blokkbokstaver!

+ at det lukter så godt

Signeres her også.

Ja, det er rot, men jeg tåler litt rot både hos meg og andre jeg. Vet jeg at jeg får besøk så setter jeg det på soverommet da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...