Gå til innhold
Hundesonen.no

Ambisjoner, for hundens del eller for vår del?


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er lykkelig eier av en tollergutt som smelter hjertet mitt hver dag. Han elsker å trene, og gjøre mamman sin glad. Enn så lenge :)

Uansett, jeg har lyst til å gjøre masse med han. Jeg vil bruke han til spor, lydighet, kanskje litt jakttrening, kanskje agility etterhvert, utstilling, turkompis, trekkhund, kløvhund og bestisvenn som varmer beina mine på natta.

Midas har nå blitt 5 mnd, og jeg har først nå startet på kurs med han, men har lært han de fleste grunnkomandoene selv siden jeg fikk han. Jeg har lyst til at han skal være min første hund som jeg konkurrerer med, i lydighet og bruks, kanskje også agility. Innimellom kjenner jeg at jeg får noia fordi jeg ikke har begynt med apporteringen enda, jeg har ikke fått gått noen særlig spor med han (bare korte motivasjonsspor og godbitsøk). Vi har fokusert på å komme i gang med hverdagslydigheten og ikke minst skape en nær relasjon mellom oss. Har også brukt endel tid på miljøtrening og sosialisering. Så tenker jeg på at toller er jo en rase som krever mye. Han er en aktiv gutt, som gjerne vil jobbe. Bør jeg fokusere beinhardt på lydighet, og spor om jeg vil konkurrere i bruks? Bør jeg gå raskere frem med treningen for hans del? Er det godt nok for han å få jobbe med lydighet jevnt og trutt, og få utvikle god motorikk i marka flere ganger i uken? Jeg kjenner jeg blir litt stressa innimellom. Jeg har en toller! En veldig flott og arbeidsvillig tollergutt. Er det å konkurrere våre ambisjoner, eller er det til det beste for aktive raser å ha mål å jobbe mot? Hvis jeg aktiviserer han mentalt og fysisk, så han blir en sunn og sterk hund, er det nok?

Jeg vil gjerne vite deres tanker rundt dette. Jeg tenker mye på det. Hva er nok? Hva fortjener han? Hva er det beste for han?

Midas gir klart uttrykk for at han har det bra, og vi trener små doser med lydighet hver dag, likevel er jeg redd for å komme til kort fordi jeg ikke nitrener på det jeg ønsker at vi skal holde på med. Jeg har ingen ambisjoner om å komme høyt opp i klassene hverken i bruks eller lydighet, men vil jo gjerne kunne få til hunden og.

Det som virkelig er gøy er å føle at jeg endelig har funnet den perfekte hunden for meg. Han er arbeidsvillig, kosete og tillitsfull. Han er perfekt! Jeg vil gjerne gi han et fantastisk liv :)

Skrevet

Du er nødt til å trene mer, gå mer turer, trener mens du spiser middag, osv osv. Midas blir ikke fornøyd før du har slitt han helt ut og han ikke klarer å løfte en pote i protest. Da tar du en økt til :) Det var en stor spydighet!

Jeg kjente jeg ble skikkelig oppgitt. Han er 5 mnd gammel! Ikke drep arbeidsgledens hans, ikke tenk trening og slit, kos dere, ha det gøy! Gi han fridager, med lek og kos, gi han der dere jobber med å tråkke i skogen og finne frem på ukjente stier. Bli kjent med hverandre og knytt dere til hverandre.

Kos dere! Det er det viktigste nå, kos dere med kurset og korte økter trening.

Skrevet

Det som virkelig er gøy er å føle at jeg endelig har funnet den perfekte hunden for meg. Han er arbeidsvillig, kosete og tillitsfull. Han er perfekt! Jeg vil gjerne gi han et fantastisk liv :)

Det tror jeg du allerede gjør! Jeg ville ikke tenkt så seriøst på dette, da risikerer du å ødelegge din egen treningsglede. Ambisjoer er vel og bra, men om dere trener mot konkurranser eller for å ha det gøy tror jeg ikke spiller noen rolle for Midas så lenge han får noe å bruke kropp og hode på :)

Skrevet

Jeg tror på en måte det å konkurrere er VÅRE ambisjoner, og VÅRT behov for å ha et mål å jobbe mot. Hunden har ikke noe forhold til dette, men det kommer dem tilgode og gir noe til dem fordi det sørger for at vi hele tiden er ute etter å utvikle oss, lære nye ting osv, noe som også skaper utfordringer for hunden. Jeg tror at en "brukshund" i teorien kan være like lykkelig med å bruke seg på forskjellige måter, uten å skulle konkurrere i det, eller bruke det til noe konkret, men det er kanskje vi som trenger de målene for å føle at vi har noe å jobbe mot, en grunn til å bruke tid på forskjellige aktiviteter og øvelser. Samtidig er selve det å konkurrere, konkurransesituasjonen, en utfordring for en hund, som også skaper variasjon i hverdagslivet osv. Men konkurransemål kan også for noen hunder være drepen, fordi vi mennesker ikke alltid klarer å gi oss, eller innse at det ikke passer oss/eller hunden noe særlig, og kanskje blir stresset så til de grader at vi behandler hundene urettferdig.

Så; IKKE stress. Hvis det er sånn man får inntrykk av når du skriver, så kommer du til å ha "brukt opp" hunden din før den er 2. (satt på spissen). Jeg tror mange hunder har godt av å ikke trene intensiv konkurranselydighet helt fra de er små for eksempel. Mange av oss (for jeg har gjort feilen selv) som har et mål om konkurranse i et eller annet, starter med friskt mot og trener direkte mot det vi tenker oss som fremtiden, mens vi glemmer at det er så mye annet en hund skal lære, som man heller kan bruke det første året på. Hunden MÅ ikke debutere i 4 grener før den er ett år! Og den MÅ ikke drive med alt. Det du risikerer ved å hele tiden skulle slite han ut "fordi han er en så krevende rase" er å skape stress, som absolutt ikke kommer til å hjelpe deg i videre trening. Så jeg sier som Margrete "Ikke drep arbeidsgledens hans, ikke tenk trening og slit, kos dere, ha det gøy! Gi han fridager, med lek og kos, gi han der dere jobber med å tråkke i skogen og finne frem på ukjente stier. Bli kjent med hverandre og knytt dere til hverandre."

Det er ikke noe galt å trene, men alt med måte, og særlig med en 5 mnd gammel valp. Du kommer til å møte på perioder der motivasjonen er på bånn, og presser du sånn på da, og er så stresset på å få trent og slitt ut hver dag, så får du en hund som ikke liker noe av det du hadde tenkt å drive med.

Mulig det er klisjé, men det viktigste er at dere har det bra sammen, at hverdagslivet er bra, at han får det han trenger osv, og nå når han er 5 mnd er ikke det så innmari krevende. Prøv ut litt forskjellige ting, og husk på å finn ut om hunden liker ting og. Ikke bestem deg så veldig for hva du skal drive med; det er bra med mål, men man kan også oppdage at hunden rett og slett ikke egner seg, og da bør man ha guts nok til å innrømme det, og kanskje skifte gren...

Skrevet

Hunden er fem mnd. Gi han tid :) Kos dere med litt hverdagslydighet, utvikl gode forsterkere, tren litt om begge har veldig veldig lyst, ta gode pauser, se på solnedganger og nyt hvert eneste sekund.

Jeg kjenner meg veldig i gjen i deg. "Første hunden min. Alt skal være perfekt. Hun trenger menger med stimuli. Vi skal trene LP. Vi skal bli NLCH. Helst i går. Jeg vil gjøre alt. NÅ!" Dette er kanskje en av de største feilene jeg har gjort i mitt hundehold. Man har ikke dårlig tid, hunden slutter ikke å lære når den er 10 mnd. Jeg var så målbevisst når jeg fikk Enya hjem, at når jeg ser på det i dag er det et under at jeg ikke tok kværken på hele treningslysta. Gjør det dere vil - når dere vil. Ha fokus på kvalitet - både i atferd og belønning!

Jeg sier ikke at du skal slutte å trene - bare tenk over hva du gjør, og om du virkelig har lyst. Og da mener jeg lyst til å trene - ikke lyst på championatet eller premiene som en gang i fremtiden skal henge på veggen. Du har så god tid, uendelig mye mer tid enn du tror :)

Skrevet

Slapp av.. ellers er det sjans for at du ender som Tinka og meg... Hun ble ett og nå er hun snart to, og vi har ikke trent noe særlig det siste året grunnet manglende motivasjon... det kom tilbake.. men synd at jeg "mistet" et år på å være overivrig :)

Du klarer dette her vettu.. vi tar heller et koselig hundetreff, med litt morro trening på agilitybanen vettu :) *hint hint*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...