Gå til innhold
Hundesonen.no

Ambisjoner, for hundens del eller for vår del?


Midas

Recommended Posts

Jeg er lykkelig eier av en tollergutt som smelter hjertet mitt hver dag. Han elsker å trene, og gjøre mamman sin glad. Enn så lenge :)

Uansett, jeg har lyst til å gjøre masse med han. Jeg vil bruke han til spor, lydighet, kanskje litt jakttrening, kanskje agility etterhvert, utstilling, turkompis, trekkhund, kløvhund og bestisvenn som varmer beina mine på natta.

Midas har nå blitt 5 mnd, og jeg har først nå startet på kurs med han, men har lært han de fleste grunnkomandoene selv siden jeg fikk han. Jeg har lyst til at han skal være min første hund som jeg konkurrerer med, i lydighet og bruks, kanskje også agility. Innimellom kjenner jeg at jeg får noia fordi jeg ikke har begynt med apporteringen enda, jeg har ikke fått gått noen særlig spor med han (bare korte motivasjonsspor og godbitsøk). Vi har fokusert på å komme i gang med hverdagslydigheten og ikke minst skape en nær relasjon mellom oss. Har også brukt endel tid på miljøtrening og sosialisering. Så tenker jeg på at toller er jo en rase som krever mye. Han er en aktiv gutt, som gjerne vil jobbe. Bør jeg fokusere beinhardt på lydighet, og spor om jeg vil konkurrere i bruks? Bør jeg gå raskere frem med treningen for hans del? Er det godt nok for han å få jobbe med lydighet jevnt og trutt, og få utvikle god motorikk i marka flere ganger i uken? Jeg kjenner jeg blir litt stressa innimellom. Jeg har en toller! En veldig flott og arbeidsvillig tollergutt. Er det å konkurrere våre ambisjoner, eller er det til det beste for aktive raser å ha mål å jobbe mot? Hvis jeg aktiviserer han mentalt og fysisk, så han blir en sunn og sterk hund, er det nok?

Jeg vil gjerne vite deres tanker rundt dette. Jeg tenker mye på det. Hva er nok? Hva fortjener han? Hva er det beste for han?

Midas gir klart uttrykk for at han har det bra, og vi trener små doser med lydighet hver dag, likevel er jeg redd for å komme til kort fordi jeg ikke nitrener på det jeg ønsker at vi skal holde på med. Jeg har ingen ambisjoner om å komme høyt opp i klassene hverken i bruks eller lydighet, men vil jo gjerne kunne få til hunden og.

Det som virkelig er gøy er å føle at jeg endelig har funnet den perfekte hunden for meg. Han er arbeidsvillig, kosete og tillitsfull. Han er perfekt! Jeg vil gjerne gi han et fantastisk liv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er nødt til å trene mer, gå mer turer, trener mens du spiser middag, osv osv. Midas blir ikke fornøyd før du har slitt han helt ut og han ikke klarer å løfte en pote i protest. Da tar du en økt til :) Det var en stor spydighet!

Jeg kjente jeg ble skikkelig oppgitt. Han er 5 mnd gammel! Ikke drep arbeidsgledens hans, ikke tenk trening og slit, kos dere, ha det gøy! Gi han fridager, med lek og kos, gi han der dere jobber med å tråkke i skogen og finne frem på ukjente stier. Bli kjent med hverandre og knytt dere til hverandre.

Kos dere! Det er det viktigste nå, kos dere med kurset og korte økter trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som virkelig er gøy er å føle at jeg endelig har funnet den perfekte hunden for meg. Han er arbeidsvillig, kosete og tillitsfull. Han er perfekt! Jeg vil gjerne gi han et fantastisk liv :)

Det tror jeg du allerede gjør! Jeg ville ikke tenkt så seriøst på dette, da risikerer du å ødelegge din egen treningsglede. Ambisjoer er vel og bra, men om dere trener mot konkurranser eller for å ha det gøy tror jeg ikke spiller noen rolle for Midas så lenge han får noe å bruke kropp og hode på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror på en måte det å konkurrere er VÅRE ambisjoner, og VÅRT behov for å ha et mål å jobbe mot. Hunden har ikke noe forhold til dette, men det kommer dem tilgode og gir noe til dem fordi det sørger for at vi hele tiden er ute etter å utvikle oss, lære nye ting osv, noe som også skaper utfordringer for hunden. Jeg tror at en "brukshund" i teorien kan være like lykkelig med å bruke seg på forskjellige måter, uten å skulle konkurrere i det, eller bruke det til noe konkret, men det er kanskje vi som trenger de målene for å føle at vi har noe å jobbe mot, en grunn til å bruke tid på forskjellige aktiviteter og øvelser. Samtidig er selve det å konkurrere, konkurransesituasjonen, en utfordring for en hund, som også skaper variasjon i hverdagslivet osv. Men konkurransemål kan også for noen hunder være drepen, fordi vi mennesker ikke alltid klarer å gi oss, eller innse at det ikke passer oss/eller hunden noe særlig, og kanskje blir stresset så til de grader at vi behandler hundene urettferdig.

Så; IKKE stress. Hvis det er sånn man får inntrykk av når du skriver, så kommer du til å ha "brukt opp" hunden din før den er 2. (satt på spissen). Jeg tror mange hunder har godt av å ikke trene intensiv konkurranselydighet helt fra de er små for eksempel. Mange av oss (for jeg har gjort feilen selv) som har et mål om konkurranse i et eller annet, starter med friskt mot og trener direkte mot det vi tenker oss som fremtiden, mens vi glemmer at det er så mye annet en hund skal lære, som man heller kan bruke det første året på. Hunden MÅ ikke debutere i 4 grener før den er ett år! Og den MÅ ikke drive med alt. Det du risikerer ved å hele tiden skulle slite han ut "fordi han er en så krevende rase" er å skape stress, som absolutt ikke kommer til å hjelpe deg i videre trening. Så jeg sier som Margrete "Ikke drep arbeidsgledens hans, ikke tenk trening og slit, kos dere, ha det gøy! Gi han fridager, med lek og kos, gi han der dere jobber med å tråkke i skogen og finne frem på ukjente stier. Bli kjent med hverandre og knytt dere til hverandre."

Det er ikke noe galt å trene, men alt med måte, og særlig med en 5 mnd gammel valp. Du kommer til å møte på perioder der motivasjonen er på bånn, og presser du sånn på da, og er så stresset på å få trent og slitt ut hver dag, så får du en hund som ikke liker noe av det du hadde tenkt å drive med.

Mulig det er klisjé, men det viktigste er at dere har det bra sammen, at hverdagslivet er bra, at han får det han trenger osv, og nå når han er 5 mnd er ikke det så innmari krevende. Prøv ut litt forskjellige ting, og husk på å finn ut om hunden liker ting og. Ikke bestem deg så veldig for hva du skal drive med; det er bra med mål, men man kan også oppdage at hunden rett og slett ikke egner seg, og da bør man ha guts nok til å innrømme det, og kanskje skifte gren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er fem mnd. Gi han tid :) Kos dere med litt hverdagslydighet, utvikl gode forsterkere, tren litt om begge har veldig veldig lyst, ta gode pauser, se på solnedganger og nyt hvert eneste sekund.

Jeg kjenner meg veldig i gjen i deg. "Første hunden min. Alt skal være perfekt. Hun trenger menger med stimuli. Vi skal trene LP. Vi skal bli NLCH. Helst i går. Jeg vil gjøre alt. NÅ!" Dette er kanskje en av de største feilene jeg har gjort i mitt hundehold. Man har ikke dårlig tid, hunden slutter ikke å lære når den er 10 mnd. Jeg var så målbevisst når jeg fikk Enya hjem, at når jeg ser på det i dag er det et under at jeg ikke tok kværken på hele treningslysta. Gjør det dere vil - når dere vil. Ha fokus på kvalitet - både i atferd og belønning!

Jeg sier ikke at du skal slutte å trene - bare tenk over hva du gjør, og om du virkelig har lyst. Og da mener jeg lyst til å trene - ikke lyst på championatet eller premiene som en gang i fremtiden skal henge på veggen. Du har så god tid, uendelig mye mer tid enn du tror :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slapp av.. ellers er det sjans for at du ender som Tinka og meg... Hun ble ett og nå er hun snart to, og vi har ikke trent noe særlig det siste året grunnet manglende motivasjon... det kom tilbake.. men synd at jeg "mistet" et år på å være overivrig :)

Du klarer dette her vettu.. vi tar heller et koselig hundetreff, med litt morro trening på agilitybanen vettu :) *hint hint*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...