Ambisjoner, for hundens del eller for vår del?

[Midas]

Jeg er lykkelig eier av en tollergutt som smelter hjertet mitt hver dag. Han elsker å trene, og gjøre mamman sin glad. Enn så lenge

Uansett, jeg har lyst til å gjøre masse med han. Jeg vil bruke han til spor, lydighet, kanskje litt jakttrening, kanskje agility etterhvert, utstilling, turkompis, trekkhund, kløvhund og bestisvenn som varmer beina mine på natta.

Midas har nå blitt 5 mnd, og jeg har først nå startet på kurs med han, men har lært han de fleste grunnkomandoene selv siden jeg fikk han. Jeg har lyst til at han skal være min første hund som jeg konkurrerer med, i lydighet og bruks, kanskje også agility. Innimellom kjenner jeg at jeg får noia fordi jeg ikke har begynt med apporteringen enda, jeg har ikke fått gått noen særlig spor med han (bare korte motivasjonsspor og godbitsøk). Vi har fokusert på å komme i gang med hverdagslydigheten og ikke minst skape en nær relasjon mellom oss. Har også brukt endel tid på miljøtrening og sosialisering. Så tenker jeg på at toller er jo en rase som krever mye. Han er en aktiv gutt, som gjerne vil jobbe. Bør jeg fokusere beinhardt på lydighet, og spor om jeg vil konkurrere i bruks? Bør jeg gå raskere frem med treningen for hans del? Er det godt nok for han å få jobbe med lydighet jevnt og trutt, og få utvikle god motorikk i marka flere ganger i uken? Jeg kjenner jeg blir litt stressa innimellom. Jeg har en toller! En veldig flott og arbeidsvillig tollergutt. Er det å konkurrere våre ambisjoner, eller er det til det beste for aktive raser å ha mål å jobbe mot? Hvis jeg aktiviserer han mentalt og fysisk, så han blir en sunn og sterk hund, er det nok?

Jeg vil gjerne vite deres tanker rundt dette. Jeg tenker mye på det. Hva er nok? Hva fortjener han? Hva er det beste for han?

Midas gir klart uttrykk for at han har det bra, og vi trener små doser med lydighet hver dag, likevel er jeg redd for å komme til kort fordi jeg ikke nitrener på det jeg ønsker at vi skal holde på med. Jeg har ingen ambisjoner om å komme høyt opp i klassene hverken i bruks eller lydighet, men vil jo gjerne kunne få til hunden og.

Det som virkelig er gøy er å føle at jeg endelig har funnet den perfekte hunden for meg. Han er arbeidsvillig, kosete og tillitsfull. Han er perfekt! Jeg vil gjerne gi han et fantastisk liv

[Margrete]

Du er nødt til å trene mer, gå mer turer, trener mens du spiser middag, osv osv. Midas blir ikke fornøyd før du har slitt han helt ut og han ikke klarer å løfte en pote i protest. Da tar du en økt til Det var en stor spydighet!

Jeg kjente jeg ble skikkelig oppgitt. Han er 5 mnd gammel! Ikke drep arbeidsgledens hans, ikke tenk trening og slit, kos dere, ha det gøy! Gi han fridager, med lek og kos, gi han der dere jobber med å tråkke i skogen og finne frem på ukjente stier. Bli kjent med hverandre og knytt dere til hverandre.

Kos dere! Det er det viktigste nå, kos dere med kurset og korte økter trening.

[Midas]

Hehehe takk for deeeeet

[Helene]

Det som virkelig er gøy er å føle at jeg endelig har funnet den perfekte hunden for meg. Han er arbeidsvillig, kosete og tillitsfull. Han er perfekt! Jeg vil gjerne gi han et fantastisk liv

Det tror jeg du allerede gjør! Jeg ville ikke tenkt så seriøst på dette, da risikerer du å ødelegge din egen treningsglede. Ambisjoer er vel og bra, men om dere trener mot konkurranser eller for å ha det gøy tror jeg ikke spiller noen rolle for Midas så lenge han får noe å bruke kropp og hode på

[Gjest]

Jeg tror på en måte det å konkurrere er VÅRE ambisjoner, og VÅRT behov for å ha et mål å jobbe mot. Hunden har ikke noe forhold til dette, men det kommer dem tilgode og gir noe til dem fordi det sørger for at vi hele tiden er ute etter å utvikle oss, lære nye ting osv, noe som også skaper utfordringer for hunden. Jeg tror at en "brukshund" i teorien kan være like lykkelig med å bruke seg på forskjellige måter, uten å skulle konkurrere i det, eller bruke det til noe konkret, men det er kanskje vi som trenger de målene for å føle at vi har noe å jobbe mot, en grunn til å bruke tid på forskjellige aktiviteter og øvelser. Samtidig er selve det å konkurrere, konkurransesituasjonen, en utfordring for en hund, som også skaper variasjon i hverdagslivet osv. Men konkurransemål kan også for noen hunder være drepen, fordi vi mennesker ikke alltid klarer å gi oss, eller innse at det ikke passer oss/eller hunden noe særlig, og kanskje blir stresset så til de grader at vi behandler hundene urettferdig.

Så; IKKE stress. Hvis det er sånn man får inntrykk av når du skriver, så kommer du til å ha "brukt opp" hunden din før den er 2. (satt på spissen). Jeg tror mange hunder har godt av å ikke trene intensiv konkurranselydighet helt fra de er små for eksempel. Mange av oss (for jeg har gjort feilen selv) som har et mål om konkurranse i et eller annet, starter med friskt mot og trener direkte mot det vi tenker oss som fremtiden, mens vi glemmer at det er så mye annet en hund skal lære, som man heller kan bruke det første året på. Hunden MÅ ikke debutere i 4 grener før den er ett år! Og den MÅ ikke drive med alt. Det du risikerer ved å hele tiden skulle slite han ut "fordi han er en så krevende rase" er å skape stress, som absolutt ikke kommer til å hjelpe deg i videre trening. Så jeg sier som Margrete "Ikke drep arbeidsgledens hans, ikke tenk trening og slit, kos dere, ha det gøy! Gi han fridager, med lek og kos, gi han der dere jobber med å tråkke i skogen og finne frem på ukjente stier. Bli kjent med hverandre og knytt dere til hverandre."

Det er ikke noe galt å trene, men alt med måte, og særlig med en 5 mnd gammel valp. Du kommer til å møte på perioder der motivasjonen er på bånn, og presser du sånn på da, og er så stresset på å få trent og slitt ut hver dag, så får du en hund som ikke liker noe av det du hadde tenkt å drive med.

Mulig det er klisjé, men det viktigste er at dere har det bra sammen, at hverdagslivet er bra, at han får det han trenger osv, og nå når han er 5 mnd er ikke det så innmari krevende. Prøv ut litt forskjellige ting, og husk på å finn ut om hunden liker ting og. Ikke bestem deg så veldig for hva du skal drive med; det er bra med mål, men man kan også oppdage at hunden rett og slett ikke egner seg, og da bør man ha guts nok til å innrømme det, og kanskje skifte gren...

[Superbikkja]

Hunden er fem mnd. Gi han tid Kos dere med litt hverdagslydighet, utvikl gode forsterkere, tren litt om begge har veldig veldig lyst, ta gode pauser, se på solnedganger og nyt hvert eneste sekund.

Jeg kjenner meg veldig i gjen i deg. "Første hunden min. Alt skal være perfekt. Hun trenger menger med stimuli. Vi skal trene LP. Vi skal bli NLCH. Helst i går. Jeg vil gjøre alt. NÅ!" Dette er kanskje en av de største feilene jeg har gjort i mitt hundehold. Man har ikke dårlig tid, hunden slutter ikke å lære når den er 10 mnd. Jeg var så målbevisst når jeg fikk Enya hjem, at når jeg ser på det i dag er det et under at jeg ikke tok kværken på hele treningslysta. Gjør det dere vil - når dere vil. Ha fokus på kvalitet - både i atferd og belønning!

Jeg sier ikke at du skal slutte å trene - bare tenk over hva du gjør, og om du virkelig har lyst. Og da mener jeg lyst til å trene - ikke lyst på championatet eller premiene som en gang i fremtiden skal henge på veggen. Du har så god tid, uendelig mye mer tid enn du tror

[SiriEveline]

Slapp av.. ellers er det sjans for at du ender som Tinka og meg... Hun ble ett og nå er hun snart to, og vi har ikke trent noe særlig det siste året grunnet manglende motivasjon... det kom tilbake.. men synd at jeg "mistet" et år på å være overivrig

Du klarer dette her vettu.. vi tar heller et koselig hundetreff, med litt morro trening på agilitybanen vettu *hint hint*