Gå til innhold
Hundesonen.no

Ambisjoner, for hundens del eller for vår del?


Midas

Recommended Posts

Jeg er lykkelig eier av en tollergutt som smelter hjertet mitt hver dag. Han elsker å trene, og gjøre mamman sin glad. Enn så lenge :)

Uansett, jeg har lyst til å gjøre masse med han. Jeg vil bruke han til spor, lydighet, kanskje litt jakttrening, kanskje agility etterhvert, utstilling, turkompis, trekkhund, kløvhund og bestisvenn som varmer beina mine på natta.

Midas har nå blitt 5 mnd, og jeg har først nå startet på kurs med han, men har lært han de fleste grunnkomandoene selv siden jeg fikk han. Jeg har lyst til at han skal være min første hund som jeg konkurrerer med, i lydighet og bruks, kanskje også agility. Innimellom kjenner jeg at jeg får noia fordi jeg ikke har begynt med apporteringen enda, jeg har ikke fått gått noen særlig spor med han (bare korte motivasjonsspor og godbitsøk). Vi har fokusert på å komme i gang med hverdagslydigheten og ikke minst skape en nær relasjon mellom oss. Har også brukt endel tid på miljøtrening og sosialisering. Så tenker jeg på at toller er jo en rase som krever mye. Han er en aktiv gutt, som gjerne vil jobbe. Bør jeg fokusere beinhardt på lydighet, og spor om jeg vil konkurrere i bruks? Bør jeg gå raskere frem med treningen for hans del? Er det godt nok for han å få jobbe med lydighet jevnt og trutt, og få utvikle god motorikk i marka flere ganger i uken? Jeg kjenner jeg blir litt stressa innimellom. Jeg har en toller! En veldig flott og arbeidsvillig tollergutt. Er det å konkurrere våre ambisjoner, eller er det til det beste for aktive raser å ha mål å jobbe mot? Hvis jeg aktiviserer han mentalt og fysisk, så han blir en sunn og sterk hund, er det nok?

Jeg vil gjerne vite deres tanker rundt dette. Jeg tenker mye på det. Hva er nok? Hva fortjener han? Hva er det beste for han?

Midas gir klart uttrykk for at han har det bra, og vi trener små doser med lydighet hver dag, likevel er jeg redd for å komme til kort fordi jeg ikke nitrener på det jeg ønsker at vi skal holde på med. Jeg har ingen ambisjoner om å komme høyt opp i klassene hverken i bruks eller lydighet, men vil jo gjerne kunne få til hunden og.

Det som virkelig er gøy er å føle at jeg endelig har funnet den perfekte hunden for meg. Han er arbeidsvillig, kosete og tillitsfull. Han er perfekt! Jeg vil gjerne gi han et fantastisk liv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er nødt til å trene mer, gå mer turer, trener mens du spiser middag, osv osv. Midas blir ikke fornøyd før du har slitt han helt ut og han ikke klarer å løfte en pote i protest. Da tar du en økt til :) Det var en stor spydighet!

Jeg kjente jeg ble skikkelig oppgitt. Han er 5 mnd gammel! Ikke drep arbeidsgledens hans, ikke tenk trening og slit, kos dere, ha det gøy! Gi han fridager, med lek og kos, gi han der dere jobber med å tråkke i skogen og finne frem på ukjente stier. Bli kjent med hverandre og knytt dere til hverandre.

Kos dere! Det er det viktigste nå, kos dere med kurset og korte økter trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som virkelig er gøy er å føle at jeg endelig har funnet den perfekte hunden for meg. Han er arbeidsvillig, kosete og tillitsfull. Han er perfekt! Jeg vil gjerne gi han et fantastisk liv :)

Det tror jeg du allerede gjør! Jeg ville ikke tenkt så seriøst på dette, da risikerer du å ødelegge din egen treningsglede. Ambisjoer er vel og bra, men om dere trener mot konkurranser eller for å ha det gøy tror jeg ikke spiller noen rolle for Midas så lenge han får noe å bruke kropp og hode på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror på en måte det å konkurrere er VÅRE ambisjoner, og VÅRT behov for å ha et mål å jobbe mot. Hunden har ikke noe forhold til dette, men det kommer dem tilgode og gir noe til dem fordi det sørger for at vi hele tiden er ute etter å utvikle oss, lære nye ting osv, noe som også skaper utfordringer for hunden. Jeg tror at en "brukshund" i teorien kan være like lykkelig med å bruke seg på forskjellige måter, uten å skulle konkurrere i det, eller bruke det til noe konkret, men det er kanskje vi som trenger de målene for å føle at vi har noe å jobbe mot, en grunn til å bruke tid på forskjellige aktiviteter og øvelser. Samtidig er selve det å konkurrere, konkurransesituasjonen, en utfordring for en hund, som også skaper variasjon i hverdagslivet osv. Men konkurransemål kan også for noen hunder være drepen, fordi vi mennesker ikke alltid klarer å gi oss, eller innse at det ikke passer oss/eller hunden noe særlig, og kanskje blir stresset så til de grader at vi behandler hundene urettferdig.

Så; IKKE stress. Hvis det er sånn man får inntrykk av når du skriver, så kommer du til å ha "brukt opp" hunden din før den er 2. (satt på spissen). Jeg tror mange hunder har godt av å ikke trene intensiv konkurranselydighet helt fra de er små for eksempel. Mange av oss (for jeg har gjort feilen selv) som har et mål om konkurranse i et eller annet, starter med friskt mot og trener direkte mot det vi tenker oss som fremtiden, mens vi glemmer at det er så mye annet en hund skal lære, som man heller kan bruke det første året på. Hunden MÅ ikke debutere i 4 grener før den er ett år! Og den MÅ ikke drive med alt. Det du risikerer ved å hele tiden skulle slite han ut "fordi han er en så krevende rase" er å skape stress, som absolutt ikke kommer til å hjelpe deg i videre trening. Så jeg sier som Margrete "Ikke drep arbeidsgledens hans, ikke tenk trening og slit, kos dere, ha det gøy! Gi han fridager, med lek og kos, gi han der dere jobber med å tråkke i skogen og finne frem på ukjente stier. Bli kjent med hverandre og knytt dere til hverandre."

Det er ikke noe galt å trene, men alt med måte, og særlig med en 5 mnd gammel valp. Du kommer til å møte på perioder der motivasjonen er på bånn, og presser du sånn på da, og er så stresset på å få trent og slitt ut hver dag, så får du en hund som ikke liker noe av det du hadde tenkt å drive med.

Mulig det er klisjé, men det viktigste er at dere har det bra sammen, at hverdagslivet er bra, at han får det han trenger osv, og nå når han er 5 mnd er ikke det så innmari krevende. Prøv ut litt forskjellige ting, og husk på å finn ut om hunden liker ting og. Ikke bestem deg så veldig for hva du skal drive med; det er bra med mål, men man kan også oppdage at hunden rett og slett ikke egner seg, og da bør man ha guts nok til å innrømme det, og kanskje skifte gren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er fem mnd. Gi han tid :) Kos dere med litt hverdagslydighet, utvikl gode forsterkere, tren litt om begge har veldig veldig lyst, ta gode pauser, se på solnedganger og nyt hvert eneste sekund.

Jeg kjenner meg veldig i gjen i deg. "Første hunden min. Alt skal være perfekt. Hun trenger menger med stimuli. Vi skal trene LP. Vi skal bli NLCH. Helst i går. Jeg vil gjøre alt. NÅ!" Dette er kanskje en av de største feilene jeg har gjort i mitt hundehold. Man har ikke dårlig tid, hunden slutter ikke å lære når den er 10 mnd. Jeg var så målbevisst når jeg fikk Enya hjem, at når jeg ser på det i dag er det et under at jeg ikke tok kværken på hele treningslysta. Gjør det dere vil - når dere vil. Ha fokus på kvalitet - både i atferd og belønning!

Jeg sier ikke at du skal slutte å trene - bare tenk over hva du gjør, og om du virkelig har lyst. Og da mener jeg lyst til å trene - ikke lyst på championatet eller premiene som en gang i fremtiden skal henge på veggen. Du har så god tid, uendelig mye mer tid enn du tror :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slapp av.. ellers er det sjans for at du ender som Tinka og meg... Hun ble ett og nå er hun snart to, og vi har ikke trent noe særlig det siste året grunnet manglende motivasjon... det kom tilbake.. men synd at jeg "mistet" et år på å være overivrig :)

Du klarer dette her vettu.. vi tar heller et koselig hundetreff, med litt morro trening på agilitybanen vettu :) *hint hint*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...