Gå til innhold
Hundesonen.no

Rar løpetid


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

For et halvt år siden fikk Ellie sin første løpetid. Hun blødde endel, og stod når hun 'skulle' (var helt klar :aww: ) og luktet veeeldig godt syntes gutta.

Nå helt etter boka fikk hun løpetid nr to. Hun er hoven bak og det lukter litt løpetid av henne innimellom, men veldig lite. Hun blør nesten ikke.

Da vi kom til stådagene skjedde det ikke noe spesielt, hun treffer hannhunder (som hun kjenner) hver dag og de snuser litt mer på henne en vanlig, men får et 'nei' og lar det være med det. Hun bretter ikke halen til siden eller er tøsete slik som sist. Vi er midt i stådagene nå, og hun går løs på tur med andre hannhunder uten at de bryr seg (vi har de under oppsikt først i bånd, så løs). Selv ikke en hannhund som er veldig forelsket i henne og pep og maste da hun IKKE hadde løpetid, bryr seg noe mer nå. Kun fremmede hannhunder vi møter på tur viser noen form for interesse.

Er det vanlig at noen løpetider kan være så 'svake', eller bør jeg bli bekymret for at 'noe' kan være galt? Hun er frisk og fin - sprek og gal :aww:

Skrevet

Jenta er ung og ting er i variasjon.... :aww:

Men jeg ville aldri - aldri - sluppet bikkja i løpetid. Uansett hvor mye jeg stolte på hannhunder eller bikkja selv. Du aner ikke hva som skjer i huet på dem.

Skrevet

Jepp hun er ung, og det vet jeg jo.

Lurer likevel på om andre har opplevd ligende med sine tisper, og også alder på de isåfall.

Skrevet

Jeg ville tro løpetiden har stoppet litt opp. Noen tisper kan starte på en løpetid, for så å plutselig ikke vise noe tegn på å være løpsk. Om noen mnd kan hun få en normal løpetid igjen. Kanskje begynner hun da på begynnelsen, eller kanskje er perioden før stådagene litt kortere. Ikke noe å bekymre seg for på bakgrunn av det du skriver, men helt normalt med variasjon - spesielt hos unge tisper. :aww:

Skrevet

Hvordan vet du at hun har kommet til stådagene da ? Dette kan variere veldig fra hund til hund og mellom løpetidene. Nå sist da Babs hadde løpetid var ikke Willy interessert i henne overhodet før på dag 19... men DA ble det action kan man si.

Jeg ville forøvrig aldri sluppet henne sammen med hannhunder under løpetiden - man vet aldri NÅR det brått er klart for litt "kos"...

Skrevet

Syntes det begynner å bli litt vel sent, hun løp på dag 14 forrige gang, og nå er vi på dag 21 :aww:

Det med å ikke slippe henne er notert.

Takk for svar alle tre :aww:

Skrevet

Jeg vet om parringer gjort på dag 25, disse hundene leser veldig få bøker om hva som er normalt...

Det er mer enn en som har blitt lurt av at hundene viser null interesse, så blunker du litt for lenge, og de har stukket til skogs og henger.

Skrevet

Skummelt, men det har de heldigvis ikke fått sjansen til.

Så det er ikke der problematikken ligger, måtte bare spørre om det var normalt med så svake løpetider, eller om det kunne vært noe annet 'skummelt' feks livmorbetennelse eller lignende. Logisk sett vet jeg det ikke er det, men sånn hønemorish følte jeg meg bedre ved å spørre en gang for mye enn en gang for lite, og lurte altså på om flere har opplevd det. :aww:

Skrevet

Begge mine tisper varrierer i blødning og stådager fra løpetid til løpetid :aww:

Skrevet

Samme gjør mine tisper... Saeta ble paret på dag 14 og 16 første gang og fant ut at det var på tide allerede på dag 9 andre gang... Har også hørt om tisper som står på dag 25 og utover, så normalen varierer veldig :aww:

Skrevet

Bali har hatt 2 løpetider, og det virker som at hun ikke skjønner at hun har løpetid selv engang. Hun blør minimalt, lukter ingenting, og hun har ikke vist noe tegn til å "være klar (stådager). Håper ikke det er unormalt heller??

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...