Gå til innhold
Hundesonen.no

Innbildt svangerskap


Line&Luna

Recommended Posts

Som rimelig nybakt hundeeier er dette et tema jeg er fryktelig usikker på. :D

Av de jeg kjenner med tisper som har hatt dette som problem har løsningene vært rimelig forskjellig.

Noen steriliserte tispa si etter første løpetid (som da hadde innbildt) mens andre igjen bare lar det gå, selvom tispa har hatt flere innbildte og full melk og hele pakka.... :D

Ut i fra litt jeg har lest litt her på sonen, så har jeg også sett at noen har opplevd at det "fucker" med hue på bikkja, og det er jo hvertfall ikke noe man ønsker. Trollungen er stabil mentalt og har et flott lynne, så jeg vil helst bevare det sånn. :D (dog litt i trassaldern og for tiden har hun litt VEL selektiv hørsel :D ) Så jeg lurer litt på følgende:

Er dette noe som er arvelig? Vil min lille ruskesara være mindre utsatt for dette ettersom mamma'n ikke har hatt dette problemet?

Kan det bli fremprovosert ved at hun har kosedyr? Hun har en liten kosehund hun har hatt siden hun var valp, som hun stadig vekk herjer med. Og en stor kosebamse som hun også leker masse med. Bør jeg ta disse fra henne når vi merker at hun får løpetid, eller vente og se? :D

Er det noe jeg kan gjøre for å forhindre innbildt? Finnes det noen "triks"? :lol:

Og hvis go'jenta skulle få innbildt, er det noen råd? Har hørt om noen som sultet hunden sin, for at hun ikke skulle ha nok næring i kroppen til å produsere melk. Synes dette var litt drastisk og vet ikke om det fungerte helt optimalt heller. :)

Og hvis man først har hatt det en gang, kommer det da sannsynlig igjen?

Er takknemlig for alle meninger og erfaringer. Regner med at vi snart opplever første løpetid, og synes det er greit å være føre var :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tips 1: Ikke bekymre deg for et problem, før det er et problem.

Tips 2: Dette kan være arvelig, men den evinnelige debatt om arv/miljø må nevnes. F.eks vet jeg at mor til bikkja mi til tider vaser rundt med kosebamser så det ljomer, men i løpet av 3 løpetider har jeg aldri opplevd noe til innbildt hos bikkja mi. Altså kan jeg konkludere fra det at det IKKE er arvelig, men hvem vet om det kanskje bare er miljøet rundt henne som har "stoppet" innbildten?

Tips 3: Alle tipser vil produsere noe melk etter løpetid. Eller, ikke nødvendigvis melk, men noe som ser ut som utvanna melk. Har blitt fortalt fra veterinærhold at dette er mer normalt enn at de IKKE gjør det, så det skal du ikke bekymre deg for :lol:

HVIS OM ATTE det skulle skje ville jeg sett an grad osv, generelt er tipset å ikke la dem ha for mye å bære på, ikke la dem lage seg reir osv... Her har nok andre bedre tips enn hva jeg har "hørt"... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare nevne at innbilt drektighet IKKE er en sykdom. Det er helt normalt, og sannsynligvis mer plagsomt for oss enn for hunden. Tispa går tross alt gjennom noe som er helt naturlig for de, og den atferden hun viser under innbilt ville vi vært sjeleglad for før/etter en valpefødsel. :) At min hund ikke gidder å gjøre så mye når hun er innbilt ville vært naturlig etter en parring, og det er noe som er definitivt mye mer plagsomt for meg enn for henne. At hun også blir enda mer matvrak enn til vanlig, er nok også mer plagsomt for meg enn for henne. Hvis hun hadde fått melk (noe hun ikke gjør, heller ikke noe som ligner), ville det ikke gjort noen ting med mindre hun fikk så mye melk at det ble melkespreng og kanskje jurbetennelse. Hvis jeg skulle gjort noe drastisk for å endre på innbilten (kastrering eller lignende), ville jeg i alle fall forsikret meg kraftig om at tispa faktisk var plaget av dette, og at det ikke bare var jeg selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...