Gå til innhold
Hundesonen.no

Innbildt svangerskap


Line&Luna

Recommended Posts

Skrevet

Som rimelig nybakt hundeeier er dette et tema jeg er fryktelig usikker på. :D

Av de jeg kjenner med tisper som har hatt dette som problem har løsningene vært rimelig forskjellig.

Noen steriliserte tispa si etter første løpetid (som da hadde innbildt) mens andre igjen bare lar det gå, selvom tispa har hatt flere innbildte og full melk og hele pakka.... :D

Ut i fra litt jeg har lest litt her på sonen, så har jeg også sett at noen har opplevd at det "fucker" med hue på bikkja, og det er jo hvertfall ikke noe man ønsker. Trollungen er stabil mentalt og har et flott lynne, så jeg vil helst bevare det sånn. :D (dog litt i trassaldern og for tiden har hun litt VEL selektiv hørsel :D ) Så jeg lurer litt på følgende:

Er dette noe som er arvelig? Vil min lille ruskesara være mindre utsatt for dette ettersom mamma'n ikke har hatt dette problemet?

Kan det bli fremprovosert ved at hun har kosedyr? Hun har en liten kosehund hun har hatt siden hun var valp, som hun stadig vekk herjer med. Og en stor kosebamse som hun også leker masse med. Bør jeg ta disse fra henne når vi merker at hun får løpetid, eller vente og se? :D

Er det noe jeg kan gjøre for å forhindre innbildt? Finnes det noen "triks"? :lol:

Og hvis go'jenta skulle få innbildt, er det noen råd? Har hørt om noen som sultet hunden sin, for at hun ikke skulle ha nok næring i kroppen til å produsere melk. Synes dette var litt drastisk og vet ikke om det fungerte helt optimalt heller. :)

Og hvis man først har hatt det en gang, kommer det da sannsynlig igjen?

Er takknemlig for alle meninger og erfaringer. Regner med at vi snart opplever første løpetid, og synes det er greit å være føre var :D

Skrevet

Tips 1: Ikke bekymre deg for et problem, før det er et problem.

Tips 2: Dette kan være arvelig, men den evinnelige debatt om arv/miljø må nevnes. F.eks vet jeg at mor til bikkja mi til tider vaser rundt med kosebamser så det ljomer, men i løpet av 3 løpetider har jeg aldri opplevd noe til innbildt hos bikkja mi. Altså kan jeg konkludere fra det at det IKKE er arvelig, men hvem vet om det kanskje bare er miljøet rundt henne som har "stoppet" innbildten?

Tips 3: Alle tipser vil produsere noe melk etter løpetid. Eller, ikke nødvendigvis melk, men noe som ser ut som utvanna melk. Har blitt fortalt fra veterinærhold at dette er mer normalt enn at de IKKE gjør det, så det skal du ikke bekymre deg for :lol:

HVIS OM ATTE det skulle skje ville jeg sett an grad osv, generelt er tipset å ikke la dem ha for mye å bære på, ikke la dem lage seg reir osv... Her har nok andre bedre tips enn hva jeg har "hørt"... :)

Skrevet

Vil bare nevne at innbilt drektighet IKKE er en sykdom. Det er helt normalt, og sannsynligvis mer plagsomt for oss enn for hunden. Tispa går tross alt gjennom noe som er helt naturlig for de, og den atferden hun viser under innbilt ville vi vært sjeleglad for før/etter en valpefødsel. :) At min hund ikke gidder å gjøre så mye når hun er innbilt ville vært naturlig etter en parring, og det er noe som er definitivt mye mer plagsomt for meg enn for henne. At hun også blir enda mer matvrak enn til vanlig, er nok også mer plagsomt for meg enn for henne. Hvis hun hadde fått melk (noe hun ikke gjør, heller ikke noe som ligner), ville det ikke gjort noen ting med mindre hun fikk så mye melk at det ble melkespreng og kanskje jurbetennelse. Hvis jeg skulle gjort noe drastisk for å endre på innbilten (kastrering eller lignende), ville jeg i alle fall forsikret meg kraftig om at tispa faktisk var plaget av dette, og at det ikke bare var jeg selv. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...